Alene i julen

[Gjest Gjest_alene_*]

Mitt barn er til pappaen sin for første gang denne jula...h*n har bestandig feiret jul hjemme hos meg, men nå er h*n altså til pappan sin.

Synes det hele er fryktelig trist...jeg sitter alene hjemme på lillejuleaften og savner barnet mitt, barnet mitt er hjemme hos pappa og har lyst hjem.

Føler meg som verdens verste mamma akkurat nå, fordi jeg bare sender barnet vekk når det er jul, og fordi jeg er trist for at barnet mitt ikke er her hos meg.

Vet jo at h*n har det bra der h*n er, vet at også pappaen sikkert savner barnet sitt når h*n ikke er der. Så det er jo sånn når situasjonen er som den er.

Synes bare det er så stille og trist her når h*n ikke er her, hjelper ikke at jeg er alene, bor for meg selv, og har en familie som ikke tenker på annet enn presanger og juleribbe.

Har bare ett stort tomt hull i magen og hjertet mitt Har egentlig bare lyst å legge meg ned og sove til jula er over og alt er tilbake til det vanlige igjen.

Ett utrolig sytete innlegg...men måtte bare få det ut.

[Natea]

Hva med å feire med barnets far? Så får h*n være sammen med begge foreldrene:)

[Gjest Gjest]

Jaddajadda. Du er ikke alene. Bortsett fra at jeg har tre barn mindre i jula.

Verdens verste mamma fordi du "bare sender barnet vekk når det er jul"?

Du ville vært en dårligere mamma om du ikke lot barnet feire jul med pappaen. Annenhvert år. Og hvordan vet du at barnet sitter hos pappaen og bare har lyst til å reise hjem?

[FrizzleSizzle]

Er lov å syte litt når du savner barnet ditt. Men stusser på overskriften; "Alene i julen", og så skriver du at du har familie som ikke tenker på annet enn presanger og juleribbe, betyr det at du har noen å feire sammen med i morgen? I så fall er det mange som er mer alene enn deg.

Noen dårlig mamma er du i hvert fall ikke som lar barnet feire med pappa. Jeg har også sendt fra meg barna i julen for *andre* år på rad, fordi de *helst* vil være hos - ikke pappa, men farmor og farfar og feire eventyrjul der. Det får nå være som det er, det. Jul blir det likevel.

[Gjest Gjest_alene_*]

Jeg regnet med sånne reaksjoner. Noe annet hadde vel ikke vært politisk korrekt for dere kg'ere.

Men jeg har uansett de følelsene, om det er rett eller ikke. Og sliter big time med de også. Og jeg vet at det er noe jeg må jobbe med.

Jeg har familie som jeg skal være sammen med i morgen ettermiddag/kveld ja, jeg er heldig sånn, at jeg har noen som inviterer meg på julemiddag iallefall. Resten av julen derimot er det nok bare meg.

Pappaen, mitt barn og jeg snakker faktisk sammen, og ja, jeg vet at mitt barn har lyst hjem igjen. Som sagt er det første julen borte, og første gang h*n feirer jul med pappaen sin. Rimelig spesielt for oss begge, eller alle tre egentlig. Ved forrige samvær så slet pappaen med barnet, som da også bare ville hjem.

Så ja, jeg føler meg som verdens verste mamma.

[Gjest care]

Mitt barn er til pappaen sin for første gang denne jula...h*n har bestandig feiret jul hjemme hos meg, men nå er h*n altså til pappan sin.

Synes det hele er fryktelig trist...jeg sitter alene hjemme på lillejuleaften og savner barnet mitt, barnet mitt er hjemme hos pappa og har lyst hjem.

Føler meg som verdens verste mamma akkurat nå, fordi jeg bare sender barnet vekk når det er jul, og fordi jeg er trist for at barnet mitt ikke er her hos meg.

Vet jo at h*n har det bra der h*n er, vet at også pappaen sikkert savner barnet sitt når h*n ikke er der. Så det er jo sånn når situasjonen er som den er.

Synes bare det er så stille og trist her når h*n ikke er her, hjelper ikke at jeg er alene, bor for meg selv, og har en familie som ikke tenker på annet enn presanger og juleribbe.

Har bare ett stort tomt hull i magen og hjertet mitt Har egentlig bare lyst å legge meg ned og sove til jula er over og alt er tilbake til det vanlige igjen.

Ett utrolig sytete innlegg...men måtte bare få det ut.

Føler med deg.

[Kosemose]

Skjønner godt at du er lei deg, uansett hva som er politisk korrekt og ikke.

[The Kitten]

Ærllig talt. Barnets far har like mye rett og behov for å feire jul med barnet som du. Ikke minst har barnet rett til å slippe å ha dårlig samvittighet for at han drar til faren i julen.

[Gjest Gjest]

Ikke minst har barnet rett til å slippe å ha dårlig samvittighet for at han drar til faren i julen.

riktig. Kanskje derfor barnet sier det vil hjem, for barnet vet at det er dette mamma vil høre..

me ellers - en god jule til deg TS.

[Gjest Stjernedryss]

riktig. Kanskje derfor barnet sier det vil hjem, for barnet vet at det er dette mamma vil høre..

me ellers - en god jule til deg TS.

Er det virkelig så utenkelig for dere at barnet savner mammaen sin, personen han bor sammen med og vanligvis ser hver dag? Det er helt normalt og veldig sansynlig at han savner omsorgspersonen sin.

[Gjest Gjest]

Hahaha, luksusproblem og krisemaksimering. Dette er en HÅN mot de som virkelig er alene i julen.

[Gjest Gjest]

Ah, sukk, og her sitter jeg, i andre enden av skalaen og drømmer om en alenejul. Barna ønsker å feire med meg, og jeg med dem selvsagt, men det hadde vært skjønt å ha sluppet alt det som følger med av mas og stress for en gangs skyld. Pappan gidder ikke å ha de hos seg, pga lange avstander...jaja, skakke værra enkelt.

God jul.

Men, ts, jeg føler med deg. Jeg hadde det også helt jævlig de første gangene barna var borte lenge fra meg. Nå derimot er jeg så utmattet at jeg nyter å ligge på sofaen som et slakt.

[Pjukset]

Jeg har ikke barn selv, men jeg kan godt forstå at du vil savne barnet ditt i jula, det er vel ikke noe annet enn normalt.

Men jeg tror ikke du innser hvor heldig du er...selv om du ikke skal tilbringe hele jula med barnet, så er du faktisk så heldig at du har et barn. I tillegg har du familie du skal tilbringe julekvelden med, du skal spise god mat, og føle tilhørlighet.

Det er ikke alle som er like heldig som deg..

[Gjest Gjest_alene_*]

Jeg er fullt klar over at ikke alle er så heldige som meg.

Verden er jo full av dritt; fattigdom, nød, sult og krig. Det er millioner av mennesker i verden som har det millioner ganger mye verre enn meg.

Men jeg savner uansett barnet mitt.

Og du som ønsker deg alenejul; vi kan godt bytte. Rimelig stusslig å sitte her alene skal jeg si deg. Ikke ha noen å styre og stelle for, ingen å prate med, alle venner og bekjente er opptatt med sitt og sine, den familien jeg har er opptatt med sitt. Jeg er jaggu heldig som får tre-fire timer med de imorgen da iallefall.

God Jul.

[Pjukset]

Men jeg savner uansett barnet mitt.

Og du som ønsker deg alenejul; vi kan godt bytte. Rimelig stusslig å sitte her alene skal jeg si deg. Ikke ha noen å styre og stelle for, ingen å prate med, alle venner og bekjente er opptatt med sitt og sine, den familien jeg har er opptatt med sitt. Jeg er jaggu heldig som får tre-fire timer med de imorgen da iallefall.

God Jul.

Selvsagt savner du barnet ditt, det ville vært rart hvis du ikke gjorde det Hvis det er noen trøst så er jeg også alene denne jula, julekvelden inkludert.

Har du noe du kan syssle med i jula? Gå tur i marka, lese en bok e.l? Hvis du har mulighet så kan det ihvertfall å prøve å få tankene over på noe annet enn at man er alene, man blir fort mer nedstemt av å fokusere på det. Jeg skal bare se morsomme filmer

Håper det går bra med deg, og at jula blir så bra som den kan bli for deg

[The Kitten]

Er det virkelig så utenkelig for dere at barnet savner mammaen sin, personen han bor sammen med og vanligvis ser hver dag? Det er helt normalt og veldig sansynlig at han savner omsorgspersonen sin.

Nei, det er ikke utenkelig for meg. Poenget mitt var at barnet bør slippe å få dårlig samvittighet for at han har valgt den ene forelderen fremfor den andre. Det er ikke han sin feil at mor og far ikke kommer overens, eller har mulighet til å feire jul sammen.

[Gjest Gjest]

Jeg regnet med sånne reaksjoner. Noe annet hadde vel ikke vært politisk korrekt for dere kg'ere.

"Dere" KG'ere? Så KG'ere (deg selv inklusive, da) har samme syn på alle saker?

[The Kitten]

"Dere" KG'ere? Så KG'ere (deg selv inklusive, da) har samme syn på alle saker?

Selvfølgelig har vi det. Vi er en sjel, og en tanke.

[superkul]

Barna er hos faren sin og jeg er kjempeglad for at de har et godt hjem i tillegg til hos meg. Storkoser meg med samboern jeg

[Gjest Gjest]

Et lite tips: den første julen jeg feiret uten barna mine; da kjente jeg at dette ble tungt lenge før julaften. Tok da kontakt med Frelsesarmèen og jobbet gratis for dem ettermiddagen/kvelden på julaften. Det gav en god følelse av å hjelpe dem som virkelig trengte det.

Ditt savn etter barnet ditt er ditt problem; la far og barn kose seg sammen og la barnet vite at du er med det i tankene (slik far er det andre året). Da blir det lettere for barnet å kose seg der det er. Skjønner at du savner barnet ditt; men ikke lag det til noe større enn hva det er.