Trenger hjelp!

[Gjest Noldus]

Samboeren min er verdens beste venn og kjæreste, men nå er han midt i en 40-års krise og er supervanskelig å forholde seg til.

Er det noen som har noen gode råd om hvordan jeg kan hjelpe ham gjennom dette på best mulig måte (uten at han vet at jeg prøver)?

Håper noen kan hjelpe meg med gode råd!

[Gjest Lille My...]

Vanskelig å gi deg hjelp...når jeg ikke vet hva som er problemet..en slik krise kan vel utarte seg på mange måter.....

[Gjest Noldus]

Han er lei jobben, meg, seg selv og stort sett alt annet. Han synes selv han er for egoistisk til å være i noe forhold, og han "vet lissom ikke hvem han er".

offf...

[Gjest Anonymous]

Som Lille My skriver:

Det er ikke lett å gi gode råd når vi ikke vet noe om hvordan krisen arter seg. Er det sexlivet det går ut over, er han utbrent og sykmeldt, osv...

Det beste rådet jeg kan gi som er noenlunde allmengyldig må være at du er til stede for ham. Vis i ord og handling hva han betyr for deg, og still deg åpen for ham og hans behov.

Du sier at du ikke vil at han skal vite at du prøver å hjelpe ham, men jeg er ikke så sikker på om det er en god ide. Det beste som kan skje en person som sliter er å vite at de menneskene en forholder seg til til daglig skjønner og støtter. Hvis han sliter med forholdet til deg, vil han kanskje slite enda mer dersom han får inntrykk av at du gir blaffen.

[Gjest Lille My...]

Uffda..... :cry:

Deprimert da..?

Det må jo være en grunn for at han føler det slik, har du prøvd å prate med han og finne ut hvor skoen virkelig trykker?

Noen ganger hjelper det jo å bare ta seg en lang god prat, kanskje går han og grubler på noe.......

Eller dere kan dra på en ferie bort fra alt stress og jag.

Kanskje han har jobbet for mye, og er utslitt.

Eller dere kan finne på nye ting, eller ting dere ikke har gjort på lenge. Gå på kino, spise en middag, dra på en konsert......

[Gjest Anonymous]

Han er lei jobben' date=' meg, seg selv og stort sett alt annet.....[/quote']

Det tyder på at han er eller er i ferd med å bli utbrent...

Da skal du i alle fall ikke trekke deg unna. Han trenger deg, sjøl om det kan virke som han er lei deg.

Det er vondt å møte veggen, men den støtdemperen som finnes i en partner som er til stede er uvurderlig. Jeg har vært der...

Vær forberedt på at det tar tid, men det er fullt mulig å reise seg igjen!

Det kan hende han bør se seg om etter en ny jobb?

[Gjest Noldus]

(Endret det første innlegget forresten)

I forholdet vårt har det aldri vært noen tvil om at vi stiller opp for hverandre, så når jeg skriver at jeg ikke vil at han skal vite at jeg vil gjøre en ekstra innsats, så er det fordi jeg ikke vil at han skal føle at han er en byrde...

Tusen tusen takk for rask respons:)

[Gjest Anonymous]

Han synes selv han er for egoistisk til å være i noe forhold' date=' og han "vet lissom ikke hvem han er".[/quote']

Hvis det er slik at han er utbrent trenger han faktisk den egoismen...

Dersom du kan foreslå at dere gjør noe sammen som du vet at han

ønsker kan det ta brodden av denne egoismen.

Noen ganger i livet er det livsnødvendig å ta vare på seg sjøl / være "egoist". Da er det utrolig godt å ha en partner som er i stand til å se dette og være "degoist" (oisann, nå fant jeg opp et nytt ord)

[Gjest Anonymous]

så når jeg skriver at jeg ikke vil at han skal vite at jeg vil gjøre en ekstra innsats' date=' så er det fordi jeg ikke vil at han skal føle at han er en byrde...[/quote']

Si det til ham, du.

Si at du gjør dette for begge to, og at byrden ville være større ved ikke å gjøre noe. For det er slik det er, ikke sant?

[Gjest Noldus]

hmmm... vi har akkurat vært en uke i Frankrike. Var hjemme noen dager, pakket sekken og dro til Rondane på fottur. Koblet bort alt som har med stress og mas å gjøre, men det hjelper lissom ikke. Han går rundt og er litt forvirret og missfornøyd. Ikke så lett å bytte jobb heller, for han driver sitt eget firma.... Æsj! 40 års krise suger!

"degoist" hehe

...Jeg ER jo det jo! ..f.eks. Kjøpte meg Harley for 3 år siden fordi han liker å dra på motorsykkelturer i sommerferien.

[Gjest Lille My...]

Dette med å være utbrent er ikke noe å spøke med...hvis det er det som er problemet..har vært i grenselandet selv...og i disse dager ser jeg tydelig tegn til det samme hos min kjære. Følelsen av å ikke strekke til på jobben tror jeg mange ganger kan oppleves tøffere for menn enn kvinner. Dette tror jeg har noe med gamle rollemønstre å gjøre. De skal liksom takle jobben sin...... I tillegg får de ofte reaksjoner hjemmefra fordi de ikke strekker til der heller..... Og selvtilliten blir veldig dårlig..og man blir mer var på kritikk...... og ser liksom ikke noen utvei...å si ifra til arbeidsgiveren ..eller å skifte jobb kan være en god ide...bare noen tanker fra meg...

Lykke til.....

[Gjest Anonymous]

Eget firma gjør det ikke enklere, nei... Da er det enda mer som står og faller med jobben.

Har han avtale med bedriftshelsetjenesten?

Mange HMS-senter og bedriftshelsetjenester har god kompetanse på dette feltet. Jeg kan anbefale ei bok som heter "Når livet setter seg i kroppen" med en tilhørende CD. Jeg husker ikke hvem som har skrevet den, men jeg tror du finner den ved å søke på www.mao.no evt i Bibsys (Bibliotekenes database på nett)

[Gjest Noldus]

Følelsen av å ikke strekke til på jobben tror jeg mange ganger kan oppleves tøffere for menn enn kvinner.

Takk for tipset, men det er ikke akkurat der skoen trykker. Ikke noe i veien med prestasjonene på jobb...

[Gjest Anonymous]

Ikke noe i veien med prestasjonene på jobb...

Det trenger ikke det heller være for at man skal ha det vanskelig.

Husk at hele livssituasjonen henger sammen.

Noldus: sjekk PM-en din

[Gjest Noldus]

Takk for bok-tips! Boka er herved bestilt fra nettbutikken:)