Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2008 #1 Skrevet 23. desember 2008 Og er det et bevisst valg du har tatt? Selv er jeg innehaver av et særdeles rasjonelt tankemønster. Jeg er ute av stand til å akseptere noe for å være sant såfremt det ikke foreligger bevis, og selv da forholder jeg meg skeptisk og veier alltid svakhetene ved bevisene tyngst. Det som er viktigst for meg er å finne fram til det som er ekte, ikke å få besvart alt jeg lurer på. Er ateisme et valg jeg har tatt? Nei. Jeg er ateist som følge av min rasjonelle tankegang: siden det ikke foreligger bevis for en guds eksistens får jeg meg heller ikke til å tro på en. Det foreligger heller ikke bevis for spøkelser eller liv etter døden, for å nevne noe. Hvorfor er du ateist?
Pjukset Skrevet 23. desember 2008 #2 Skrevet 23. desember 2008 Og er det et bevisst valg du har tatt? Selv er jeg innehaver av et særdeles rasjonelt tankemønster. Jeg er ute av stand til å akseptere noe for å være sant såfremt det ikke foreligger bevis, og selv da forholder jeg meg skeptisk og veier alltid svakhetene ved bevisene tyngst. Det som er viktigst for meg er å finne fram til det som er ekte, ikke å få besvart alt jeg lurer på. Er ateisme et valg jeg har tatt? Nei. Jeg er ateist som følge av min rasjonelle tankegang: siden det ikke foreligger bevis for en guds eksistens får jeg meg heller ikke til å tro på en. Det foreligger heller ikke bevis for spøkelser eller liv etter døden, for å nevne noe. Hvorfor er du ateist? Jeg er vel ateist, men jeg tror ikke det er et beviss valg jeg har tatt. Jeg er ikke av typen som trenger håndfaste bevis for å tro på at noe eksisterer, jeg aksepterer at det er mye mellom himmel og jord som ikke kan måles. Jeg tror faktisk til og og med på liv etter døden, men tro på Gud, det gjør jeg ikke.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #3 Skrevet 23. desember 2008 Og er det et bevisst valg du har tatt? Selv er jeg innehaver av et særdeles rasjonelt tankemønster. Jeg er ute av stand til å akseptere noe for å være sant såfremt det ikke foreligger bevis, og selv da forholder jeg meg skeptisk og veier alltid svakhetene ved bevisene tyngst. Det som er viktigst for meg er å finne fram til det som er ekte, ikke å få besvart alt jeg lurer på. Er ateisme et valg jeg har tatt? Nei. Jeg er ateist som følge av min rasjonelle tankegang: siden det ikke foreligger bevis for en guds eksistens får jeg meg heller ikke til å tro på en. Det foreligger heller ikke bevis for spøkelser eller liv etter døden, for å nevne noe. Hvorfor er du ateist? Salig er den som tror. Uten å se
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2008 #4 Skrevet 23. desember 2008 Salig er den som tror. Uten å se Det du kaller salig kaller jeg naivt.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #5 Skrevet 23. desember 2008 Det du kaller salig kaller jeg naivt. Kall det hva du vil.
ilcrappo Skrevet 23. desember 2008 #6 Skrevet 23. desember 2008 Salig er den som tror. Uten å se Blind tro. For et genialt konsept! Kombinert med trusler og frykt er dette en fantastisk måte å få folk til å opprettholde ideer og tanker som i utgangspunktet er irrasjonelle. Det har fungert utmerket for de fleste religioner og en del politiske ideologier.
K.A. Skrevet 23. desember 2008 #7 Skrevet 23. desember 2008 Om det er salig å tro uten å se, da er det ikke grenser for hva man kan tro på. Og med de kriteriene kan ikke Gud klandre noen om de tror på de norrøne, hellenistiske, hinduistiske eller mesoamerikanske gudene, heller. For skal man tro uten å se, da er det jo blind gjetning. Når det er sagt er ikke ateisme noe ønsket valg fra min side. Jeg skulle så gjerne tro på et liv etter døden, en barmhjertig gud (eller aller helst et panteon av guder; en gud for hver anledning) osv. Men det at jeg ønsker noe er da slett ingen indikator på at det er sant. Jeg finner ingen rasjonell grunn til å tro på det overnaturlige (og faktisk flere grunner til å tro at religioner er oppdiktede). Derfor blir man ateist. Det var ikke noe valg som sådan. Jeg ble oppdratt som kristen, som vanlig er her til lands. Mine første rasjonelle tanker rundt religion kom når jeg var en 10-13 år, og jeg innså at de som tilhørte andre religioner hadde like sterk tro som megselv, og hadde like god grunn. For den eneste grunnen jeg kunne finne til at jeg var kristen var jo at jeg var oppdratt i et kristent land av kristne foreldre. Hadde jeg blitt oppdratt i et muslimsk land av muslimske foreldre hadde jeg jo blitt muslim selv, også. At jeg således skulle være kristen som følge av tilfeldigvis å ha blitt født i en kristen familie i et kristent land, virket for meg lite objektivt. Dette var altså det første steget vekk fra teismen. Jeg trodde nok fortsatt på Gud i en eller annen uidentifiserbar form, men denne troen forsvant da også gradvis etterhvert som jeg innså det ulogiske ved en ikke-fysisk eksistens som likevel hadde intelligens og personlighet. Det hele virket som ren ønsketenkning, en projeksjon av de som forestiller seg Gud. For det er jo typisk at de som ser for seg en gud, gir ham kjønn ("han", i noen tilfeller "hun"), superintelligens, en menneskelig personlighet og kanskje til og med et menneskelig utseende. Hadde en gaselle vært i stand til å filosofere om Gud, ville den nok gitt Gud en gasellelignende personlighet og superhurtighet (en gaselle ville antageligvis verdsette hurtighet over intelligens: vi, som har intelligens som utviklingsmessig fortrinn, verdsetter naturlig nok intelligens høyest). Det er da klart man ikke kan motbevise Gud, men det finnes fint lite man kan komme på som kan motbevises. Ihvertfall hvis man også postulerer at objektet er usynlig (hvorfor i alle dager skulle en gud være usynlig?).
^^Belle^^ Skrevet 23. desember 2008 #8 Skrevet 23. desember 2008 Jeg er vel ateist, men jeg tror ikke det er et beviss valg jeg har tatt. Jeg er ikke av typen som trenger håndfaste bevis for å tro på at noe eksisterer, jeg aksepterer at det er mye mellom himmel og jord som ikke kan måles. Jeg tror faktisk til og og med på liv etter døden, men tro på Gud, det gjør jeg ikke. Enig! Jeg tror for eksempel på romvesen, at det er noe der ute i det uendelige universet, men det er det eneste overnaturlige jeg tror på også. Jeg tror Jesus har gått på denne jorden en gang for mange år siden, men at han var en helt vanlig mann som hverken kunne gå på vannet eller stå opp fra de døde. Gud tror jeg ikke på.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #9 Skrevet 23. desember 2008 Blind tro. For et genialt konsept! Kombinert med trusler og frykt er dette en fantastisk måte å få folk til å opprettholde ideer og tanker som i utgangspunktet er irrasjonelle. Det har fungert utmerket for de fleste religioner og en del politiske ideologier. Jeg støtter ikke blind tro. Man skal gå skeptisk inn i religionens verden Men jeg tror det er viktig å være åpen for ting. Selv om det kanskje ikke er logisk
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2008 #10 Skrevet 23. desember 2008 Jeg tror for eksempel på romvesen, at det er noe der ute i det uendelige universet, men det er det eneste overnaturlige jeg tror på også. Utenomjordisk liv er ikke overnaturlig. Det at liv oppstår og utvikler seg er noe vi vet, og vi kan beregne at det sannsynligvis finnes milliarder av planeter med de samme livgivende egenskapene som vår egen. Det overnaturlige ville være å ikke tro på romvesener. (Er ikke vi også romvesener, på en måte?) 1
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #11 Skrevet 23. desember 2008 (Er ikke vi også romvesener, på en måte?) Det stemmer på en måte er vi romvesener. Med tanke på at planeten er i universet. Og vi lever på en planet i universet- Så er vi på en måte romvesener. F.eks for andre sivilisasjoner ( om de eksisterer de som er mindre utviklet en oss. Like langt utviklet og de som er mer utviklet en oss. Så er vi romvesener for dem )- Så ja vi er romvesener
^^Belle^^ Skrevet 23. desember 2008 #12 Skrevet 23. desember 2008 Utenomjordisk liv er ikke overnaturlig. Det at liv oppstår og utvikler seg er noe vi vet, og vi kan beregne at det sannsynligvis finnes milliarder av planeter med de samme livgivende egenskapene som vår egen. Det overnaturlige ville være å ikke tro på romvesener. (Er ikke vi også romvesener, på en måte?) Oi, det var bra sagt! Er enig med deg i at romvesen ikke er overnaturlige. Men det er jo de som tror på spøkelser og sånn, men romvesener er helt utenfor deres fatteevne. Akkurat det klarer jeg ikke å finne noen logikk i. Eller; jeg klarer ikke å forstå at de ikke finner noe logikk i det, når de finner logikk i at spøkelser finnes. :klø:
Pjukset Skrevet 23. desember 2008 #13 Skrevet 23. desember 2008 Oi, det var bra sagt! Er enig med deg i at romvesen ikke er overnaturlige. Men det er jo de som tror på spøkelser og sånn, men romvesener er helt utenfor deres fatteevne. Akkurat det klarer jeg ikke å finne noen logikk i. Eller; jeg klarer ikke å forstå at de ikke finner noe logikk i det, når de finner logikk i at spøkelser finnes. :klø: Jeg tror på spøkelser/gjenferd/ånder (kall det hva du vil), men ikke på romvesen. Et menneske består av så mye energi, at jeg klarer ikke forstå at den energien bare dør når et menneske dør. For meg er det derfor logisk at det kan finnes ånder som "lever videre". Logikk på at det finnes romvesen finnes ikke hos meg, for jeg har ikke noen forklaring på hvorfor det skulle finnes.
Gjest Elfrida Skrevet 23. desember 2008 #14 Skrevet 23. desember 2008 Logikk på at det finnes romvesen finnes ikke hos meg, for jeg har ikke noen forklaring på hvorfor det skulle finnes.Det at det er liv på jorda er en god begrunnelse for at det kanskje finnes liv i andre deler av universet. Universet er så stort at det ville være et mye større under hvis vi er helt alene her, enn hvis det finnes liv andre steder.
Gjest Rut H. Skrevet 23. desember 2008 #15 Skrevet 23. desember 2008 Den dagen du kjenner helvedes flammer steke fettet ditt så tror nok du også. Da har du jo fått bevis. Problemet er at da er det for sent. Fra helvede finnes det ingen vei ut. Der blir du i evig tid for dine synders skyld. Ta imot Jesus eller for evig gå tapt i helvedes pinsler. Det er enten eller, det finnes ingen mellomting! Jeg håper du revurderer ditt standpunkt.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #16 Skrevet 23. desember 2008 Den dagen du kjenner helvedes flammer steke fettet ditt så tror nok du også. Da har du jo fått bevis. Problemet er at da er det for sent. Fra helvede finnes det ingen vei ut. Der blir du i evig tid for dine synders skyld. Ta imot Jesus eller for evig gå tapt i helvedes pinsler. Det er enten eller, det finnes ingen mellomting! Jeg håper du revurderer ditt standpunkt. Vel jeg er uenig i alt du skriver der.
Gjest Rut H. Skrevet 23. desember 2008 #17 Skrevet 23. desember 2008 Vel jeg er uenig i alt du skriver der. Det er de fleste. Og det står jo også skrevet at de aller fleste mennesker skal gå fortapt så det stemmer bra med skriften. Men viten om at de fleste skal gå fortapt fritar ikke oss fra å advare og formane folk til å ta imot Jesus. Det er vår plikt som kristne.
Gjest Cederic Rueben Skrevet 23. desember 2008 #18 Skrevet 23. desember 2008 Det er de fleste. Og det står jo også skrevet at de aller fleste mennesker skal gå fortapt så det stemmer bra med skriften. Men viten om at de fleste skal gå fortapt fritar ikke oss fra å advare og formane folk til å ta imot Jesus. Det er vår plikt som kristne. Jeg kan fint ta imot Jesus. Tro at Jesus er Guds sønn osv. Men jeg er fremdels uenig i det du skriver.
Gjest Gjest Skrevet 23. desember 2008 #19 Skrevet 23. desember 2008 Et menneske består av så mye energi, at jeg klarer ikke forstå at den energien bare dør når et menneske dør. For meg er det derfor logisk at det kan finnes ånder som "lever videre". Energien lever nok vidre, skal vi tro Einstein, men personligheten (det du kaller ånd, eller sjel) forsvinner, ja. Det er ingenting som tyder på noe annet.
K.A. Skrevet 23. desember 2008 #20 Skrevet 23. desember 2008 Den dagen du kjenner helvedes flammer steke fettet ditt så tror nok du også. Da har du jo fått bevis. Problemet er at da er det for sent. Fra helvede finnes det ingen vei ut. Ja, hvorfor skal det liksom være for sent da? Hvorfor skulle det ikke være bra nok å tro i det neste liv? Hvorfor straffe? Der blir du i evig tid for dine synders skyld. Straffes til eeeeeevig tid... av en Gud som eeeeelsker deg. Ta imot Jesus eller for evig gå tapt i helvedes pinsler. Det er enten eller, det finnes ingen mellomting! Et ultimatum, med andre ord. For det er jo nettopp det kjærlige foreldre gir sine barn også.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå