Klitoris

[Gjest Gjest_sol_*]

Jeg har et lite problem, jeg føler egentlig ingenting ved/på klitoris. Absolutt ingenting..og det skal være en av de mest følsomme punktene hos ei jente ? Hva kan være galt?

For meg er det normalt at jeg ikke føler noe på meg selv hvis det er meg selv som gjør ting, det blir litt som om jeg prøver å kile meg selv, dte fungerer ikke, men jeg føler jo når kjæresten gjør ting på meg, bare ikke på klitoris.

Merkelig.

Jeg har lenge lurt på om det er noe psykisk. Jeg hadde aldri behovet for å utforske meg selv av div. årsaker som f.eks at jeg ble mobbet i 10 år og det medførte at jeg både så og ser på meg selv som veldig stygg og i den perioden hvor de fleste startet med å utforske seg selv så følte jeg at jeg var så motbydelig at jeg ble kvalm av meg selv....jeg lurer på om ting henger sammen med dette enda? At det rett og slett er jeg som stoppe at jeg ikke føler. Jeg får heller aldri orgasme f.eks, og det kan ha noe med at jeg mister kontrollen. Jeg MÅ ha kontrollen for å kunne fungere(var en av måtene jeg "overlevde" på tidligere).

Med andre ord, er det mulig at det er noe psykisk som gjør at jeg ikke føler/ikke lar meg føle ?

[Gjest FRØKENgjest]

ja det tror jeg kan stemmoe godt med at det er spykisk. hos meg er det omvendt. har masse følelser på kliktoris, men ingenting i perioder vaginalt. for meg ligger det psykisk. selv om ting er mange mange år gamelt henger fortida igjen. bli bevist på det, og bearbeid, og se at det er blitt tid. å se det på som: den gangen var det sånn, men nå er det sånn. lag avstand, men innrøm og se deg selv gjennom hele perioden tror jeg er lurt.

[Gjest Gjest_sol_*]

Jeg vet på en måte ikke hvordan jeg skal bearbeide ting mer enn jeg har gjort. Jeg har null problem i forhold til hva som har hendt- det har jeg akseptert og kommet meg forbi, MEN jeg sliter enda med "etterplager" hvis jeg kan si det slik og tydeligvis også dette.

Hvordan kan jeg bearbeide ting som det?

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det også litt sånn. Jeg syntes ikke det var noe særig å bli stiulert på klitoris. Men det var rett og slett fordi jeg ikke visste skikkelig hvor klitoris var og nøyaktig hvor jeg var mest følsom på den lille klitorisen jeg har.

Jeg har kjøpt meg en vibrator, med den fant jeg mye lettere frem til hvor det var godt og ikke, og hvor det var ekstra godt (hos meg mer på den ene siden enn den andre). Etter at jeg hadde brukt vibratoren en del har jeg faktisk også begynt å kunne få orgasme med bare fingrene, noe som var totalt utenkelig før. Dette fordi jeg nå vet hvor jeg skal trykke, og jeg kjenner følelsene bedre i kroppen, slik at jeg nå vet bedre når jeg skal fortsette i samme tempo etc. Det var akkurat som om kroppen min behøvde å lære seg hva en orgasme var for noe, fordi nå er det så utrolig mye lettere å få den en før. Før fikk jeg ikke det over hodet.

Orgasmene lærte meg også å kunne få vaginal orgasme og finne g-punktet. Før kjennte jeg ikke igjen den lille følelsen som er starten på en orgasme, og jeg klarte ikke å lese min egen kropp nok til å vite at det var nøyaktig der jeg skulle fortsette å stimulere. For første gang onanerte jeg med finge inni meg selv og opplevde å få orgasme. Dette var noe jeg ikke fikk nytele av i det hele tatt tidligere. Igjen hang det hele sammen med at jeg kjennte min kropps reaksjonsmønster, uten dette opplevde jeg ikke nytelse i det hele tatt, fordi jeg overså mange av de mindre tegnene på hva kroppen min likte.

Det handlet altså veldig mye om trening å gjøre for min del. Jeg startet med en vibrator for å fordikre meg selv om at jeg faktisk fungerte rent fysisk sett og at jeg var i stand til å få orgasme i det hele tatt. Det tok litt tid her også, men jeg kom snart som en kule. Etter dette var det altså å ta mer hendene i bruk for å lokalisere de eksakte stedene, slik at jeg kan lære det videre til kjæresten min. Uten denne onaneringen ville jeg aldri hatt mulighet til å få orgamse i det hele tatt.

Når du sier det er psykisk; klarer du å onanere uten å føle deg ekkel? Klarer du å ikke føle deg skitten? For om du ikke klarer sex og onanering uten å gøle avsky for deg selv så vil du heller aldri klare å slappe av nok til å få en orgasme. Jeg hadde også et snev av dette. Det har avtatt etter hvert som at jeg har onanert mer, og blitt mer vandt til det. Nå er det ikke lenger noe ukjennt og skummelt som jeg følte meg ekkel av, men noe helt ufarlig som har gitt meg mye. Men det skal sies at denne prosessen hos meg har tatt år, før den plutselig skjøt fart det siste året og jeg nå har fått mange orgasmer.

Lykke til. Ikke gi opp.

[Gjest TS sol]

Når du sier det er psykisk; klarer du å onanere uten å føle deg ekkel? Klarer du å ikke føle deg skitten? For om du ikke klarer sex og onanering uten å gøle avsky for deg selv så vil du heller aldri klare å slappe av nok til å få en orgasme. Jeg hadde også et snev av dette. Det har avtatt etter hvert som at jeg har onanert mer, og blitt mer vandt til det. Nå er det ikke lenger noe ukjennt og skummelt som jeg følte meg ekkel av, men noe helt ufarlig som har gitt meg mye. Men det skal sies at denne prosessen hos meg har tatt år, før den plutselig skjøt fart det siste året og jeg nå har fått mange orgasmer.

Lykke til. Ikke gi opp.

Jeg får ikke til å onanere på egenhånd, da ligger jeg bare der og lurer på "hvorfor?", "hva er liksom godt med dette?" osv. Sammen med kjæresten er det godt og hele pakka der og jeg føler ikke noe avsky i den sammenhengen. Jeg har null problemer med å stimulere henne, så teknisk sett vet jeg altså hva jeg skal gjøre(nesten iallefall... er vel fortsatt i læreprosessen kan man si ).

Men jeg er altså lei av å vente på den der gode følelsen i form av orgasme.

Jeg er ei pyse og har ikke fått meg til å kjøpe vibrator enda, muligens jeg burde prøve meg ut på dette?! Det eneste jeg er litt skeptisk til er når jeg får tid til å bruke den Jeg bor med kjæresten og noen andre, så er alltid mennesker rundt der(som ikke vet at en skal banke... )