Samlivsbrudd

[Karry]

Å , så kjipt har jeg aldri hatt det før. Forholdet har skranglet skikkelig, og jeg har hatt det ordentlig vondt i 9 mnd nå. Etter 12 år og 2 barn vet jeg at dette bare går en vei. Jeg har siden august sagt at jeg vil ut, men han lar meg ikke slippe samtidig som han ikke gjør noe som helst for å bedre forholdene. Det er så fryktelig frustrerende, og det krever så enormt med energi klare seg gjennom hverdagen og håndtere to barn og en mann som jobber mye. Det hele endte med at jeg sprakk fullstendig i kveld og sto og skrek til han på kjøkkenet! Helt idiotisk! Om at han ikke hadde fikset ribbe og juletre. Selvfølgelig helt på viddene reaksjon, men jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Er så vanvittig frustrert. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle håndtere jula og oppføre meg pent og pyntelig, og så klarer jeg å ase meg opp og skrike og si at jeg flytter ut første januar. Akkurat som om dette gjorde det noe bedre for meg selv. Og ingen venner er tilgjengelig på telefonen. Har aldri følt meg så kjip og alene. Trenger en elektronisk klem....

[Kvist]

Uff! Kjempeklem din vei!

[Kakee]

[Gjest Gjest_sara_*]

Å , så kjipt har jeg aldri hatt det før. Forholdet har skranglet skikkelig, og jeg har hatt det ordentlig vondt i 9 mnd nå. Etter 12 år og 2 barn vet jeg at dette bare går en vei. Jeg har siden august sagt at jeg vil ut, men han lar meg ikke slippe samtidig som han ikke gjør noe som helst for å bedre forholdene. Det er så fryktelig frustrerende, og det krever så enormt med energi klare seg gjennom hverdagen og håndtere to barn og en mann som jobber mye. Det hele endte med at jeg sprakk fullstendig i kveld og sto og skrek til han på kjøkkenet! Helt idiotisk! Om at han ikke hadde fikset ribbe og juletre. Selvfølgelig helt på viddene reaksjon, men jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Er så vanvittig frustrert. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle håndtere jula og oppføre meg pent og pyntelig, og så klarer jeg å ase meg opp og skrike og si at jeg flytter ut første januar. Akkurat som om dette gjorde det noe bedre for meg selv. Og ingen venner er tilgjengelig på telefonen. Har aldri følt meg så kjip og alene. Trenger en elektronisk klem....

[Gjest Gjest_Nora_*]

Klemmer!!!

Dette var nok like greit! Du vil ikke mer, han prøver ikke og dere gjør ikke noe bedre med å bo sammen til dere hater hverandre. Kom deg ut. Dette går så bra så! Det blir bare bedre!

*klemmer enda mer*

[Gjest Pupsilure]

Uff da

[Karry]

Klemmer!!!

Dette var nok like greit! Du vil ikke mer, han prøver ikke og dere gjør ikke noe bedre med å bo sammen til dere hater hverandre. Kom deg ut. Dette går så bra så! Det blir bare bedre!

*klemmer enda mer*

Ja, men jeg blir så lei meg for at min versjon av historien slenges tilbake som en gedigen forfalskning. Den er ikke sann. Og så er jeg så lei meg for alle de vonde følelsene jeg går med for ungene. Det er så usigelig vondt.

Og det er som du sier, det er så dumt å drøye det til vi hater hverandre. Også dette forutså jeg, og jeg sa det, men....Og nå blir det akkurat som jeg fryktet. Jeg blir så sur på meg selv for at jeg ikke kom meg ut for et par måneder siden så jeg slapp dette i jula. Det blir en grusom jul. Det er leeenge til 5 januar...

[angeleyes]

Dette høres ikke noe godt ut

[Gjest Gorm]

Å , så kjipt har jeg aldri hatt det før. Forholdet har skranglet skikkelig, og jeg har hatt det ordentlig vondt i 9 mnd nå. Etter 12 år og 2 barn vet jeg at dette bare går en vei. Jeg har siden august sagt at jeg vil ut, men han lar meg ikke slippe samtidig som han ikke gjør noe som helst for å bedre forholdene. Det er så fryktelig frustrerende, og det krever så enormt med energi klare seg gjennom hverdagen og håndtere to barn og en mann som jobber mye. Det hele endte med at jeg sprakk fullstendig i kveld og sto og skrek til han på kjøkkenet! Helt idiotisk! Om at han ikke hadde fikset ribbe og juletre. Selvfølgelig helt på viddene reaksjon, men jeg vet snart ikke hva jeg skal gjøre. Er så vanvittig frustrert. Men jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle håndtere jula og oppføre meg pent og pyntelig, og så klarer jeg å ase meg opp og skrike og si at jeg flytter ut første januar. Akkurat som om dette gjorde det noe bedre for meg selv. Og ingen venner er tilgjengelig på telefonen. Har aldri følt meg så kjip og alene. Trenger en elektronisk klem....

Huff, stakkars mann! Tenk å ville leve med deg. Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg latt deg gå i august og ønsket deg lykke til. Men selvfølgelig hadde jeg beholdt barna. Rett og rimelig det, når det er du som vil ut.

[Wildy]

En stor klem til deg!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, den samme frustrasjonen satt jeg i for snart ti år siden. Jeg sloss lenge for det forholdet. Alt for lenge. Og også for meg toppet det seg en jul. Og han var ute av huset i løpet av januar.For meg ble grensene for hva jeg fant meg i tøyd grundig og alt for langt. Når det først ble stopp ble det bråstopp!

De følgende årene ble knalltøffe. Men sakte og sikker skapte jeg et nytt liv for meg og ungene mine. Og nå har vi det utrolig bra!

Når jeg tenker tilbake på tidligere års familietragedier av julefeiringer får jeg vondt i magen, aldri mer! Hverken for meg eller ungene!

[Gjest Dr.Feber]

Til "gorm".

Ingen barn skal lide under at foreldre ikke fungerer sammen, dermed skal barn ha samme rett til smvær med begge foreldre, med mindre det er mishandling etc som gjør at forholdet ryker.

Hvis du ikke skjønner at det er barna som straffes ved aat en part beholder de,mangler du en del kunnskap om barn. Det nytter aldri å straffe en forelder gjennom barna. Barna lider alltid mest!

[Pjukset]

Huff, stakkars mann! Tenk å ville leve med deg. Hadde jeg vært mannen din, hadde jeg latt deg gå i august og ønsket deg lykke til. Men selvfølgelig hadde jeg beholdt barna. Rett og rimelig det, når det er du som vil ut.