Helt ærlig,hva gjør mannen hjemme?

[Gjest Gjest_anonym_*]

Hva gjør egentlig mannen hjemme, når han IKKE jobber med ting?

Jeg tenker da på hvor mye tid bruker han på barna, og hva gjør han da? Leker han, tar han de med ut, aktiviteter,stell osv? Og hvor mye er han alene med dem?

Og hjelper han til med andre huslige ting som vasking og matlaging?

Og mest av alt, hvor mye gjør han på eget initiativ?

Jeg ønsker disse svarerne for å se selv hvor mye min samboer gjør...

Her er det svært lite av noen av punktene om jeg ikke maser fælt på han da. Noen punkter gjør han ikke uansett!

Han mener han jobber så mye, og trenger hvile og tid for seg selv av og til å (jeg er for tiden hjemme), og av disse grunner blir det lite tid til oss andre.

Hvor mye kan man forlange av mannen?? Er og blir de arbeiderene, og vi husmødrene???

Svar heeelt ærlig, pliiis=)

[camilla*]

Han mener han jobber så mye, og trenger hvile og tid for seg selv av og til å (jeg er for tiden hjemme), og av disse grunner blir det lite tid til oss andre.

det sier mannen min også

helt ærlig

mye av tiden bruker han ute, det er han som klipper gress, vanner, skifter dekk, vasker biler, måker snø, reparerer det som går i stykker, bærer inn ved. Han gjør slike ting som er "alene-ting" , og tar ikke med seg ungene når han f.eks. måker snø...er i skogen og hogger ved ol Om jeg sier han må ta med seg guttungen så gjør han det, han tenker bare ikke på det selv.

Inne gjør han minst mulig. Er han inne, så er han gjerne sliten og da ligger han på sofaen, er på pc, ser tv.

Irriterte meg skikkelig før, og vi krangler mye om arbeidsfordeling. men nå har jeg godtatt det.

[Gjest Gjest_anonym_*]

Han gjør mye nyttig hjemme, men kunne ønske han prioriterte ungene av og til... Eller i det minste tok de med!!!!!

[Gjest imli]

Mannen min gjør det meste av arbeidet utendørs mens jeg gjør det innendørs. Bortsett fra i plenklippe-sesongen, er jo det jeg gjør mye mer enn det han gjør... Han gjør som regel bare husarbeid på oppfordring fra meg. Men han er flink til å lage mat da Jeg tar meg for det meste av bebisen siden jeg ammer, men nå som han begynner å bli større og mindre avhengig av meg, blir det mere tid for far og sønn sammen.

Endret 22. desember 2008 av imli

[Far til 2]

Jeg tror ("vet") at det er store forskjeller mhp arbeidsfordeling. Men det finnes statistyikk for dette også hos SSB mener jeg.

Den siste undersøkelsen jeg leste om arbeidet mannen ca 40 minutter ? mindre enn kvinnen. forskjellen var i hovedsak at menn arbeider mer hos arbeidsgiver mens kvinner arbeider mer hjemme.

Om jeg husker resultatene riktig bruker menn mer tid til å leke med barna, noe som kan irritere en del mødre. Delvis fordi menn ikke vil se hvor mye som bør gjøres hjemme, og delvis fordi menn ikke kan se hvor mye som må gjøres hjemme.

Som nevnt ovenfor bruker menn mest tid til hagearbeid, bil, hus (snekkring/velikehold). Kvinner bruker mer tid på husarbeid som matlaging. rydding, vasking, etc.

Forskjellen hos menn og kvinner mhp hva som prioriteres er årsak til mange konflikter og krangler. Ettersom det er vanskelig å være 100% objektiv (også jeg er tross alt mann) skal jeg ikke begi meg ut på en diskusjon om hva som er viktigst, bare fastslå at prioriteringene er forskjellig .

[Gjest Gjest_anonym_*]

Missforstå meg rett.

Jeg er glad for alt han gjøre av praktiske ting utenfor huset (hagearbeid,bil,snekring++++) Og siden han gjør disse tingene gjør det meg ingenting å vaske og rydde huset.

Men barna?? Jeg godtar å ta på meg en god del ansvar siden jeg er mest hjemme. Men er det for mye å forlange at far tar med seg sine sønner på ting av og til? Setter seg ned å leker med dem? Bader dem,legger dem eller gir dem mat?? UTEN at mor må hinte til det??? Og når mor faktisk må si det rett ut, så har far rett og slett ikke LYST???

Burde man ikke sette sine barns ønsker og behov fremfor sine egene?

Kan man ikke gjøre det barna har lyst til av og til selv om du har vært p åjobb i 8 timer???

[Gjest Gjest]

Burde man ikke sette sine barns ønsker og behov fremfor sine egene?

Kan man ikke gjøre det barna har lyst til av og til selv om du har vært p åjobb i 8 timer???

Det er faktisk noe av det som følger med å få barn...

Jeg har overhodet ikke lyst til å stresse hjem etter 8 timer på jobb, for at sønnen skal på trening, for etterpå å skynde meg hjem for å lage middag før han må hentes igjen. Men jeg MÅ. Fordi guttungen har lyst til å trene fotball.

Og slik er det stort sett hver dag, da jeg har tre barn som er aktive. Men dette gjør jeg med glede fordi jeg vet ungene setter pris på det, og de får holde på med noe de liker.

Men min mann har ikke skjønt dette...Han "orker ikke" når det er tid for å kjøre, hvis jeg ikke gir klar beskjed om at han MÅ.

Når det gjelder hva vi gjør her i huset så er det enkelt forklart. Han gjør alt som har med opppussing å gjøre (ca 1 gang hvert andre år). Jeg gjør alt annet..(inkludert plenklipping, snømåking, bilvask osv)

Men han er blitt flinkere. Nå kan jeg være heldig å komme hjem til ferdig middag en gang i løpet av friuka hans, og han kan sette på en vaskemaskin om han har oppdaget at det var masse skittent. men resten av jobben (henge opp, ta ned, legge på plass) er min

[Gjest Gjest_anonym_*]

Det er faktisk noe av det som følger med å få barn...

Jeg har overhodet ikke lyst til å stresse hjem etter 8 timer på jobb, for at sønnen skal på trening, for etterpå å skynde meg hjem for å lage middag før han må hentes igjen. Men jeg MÅ. Fordi guttungen har lyst til å trene fotball.

Og slik er det stort sett hver dag, da jeg har tre barn som er aktive. Men dette gjør jeg med glede fordi jeg vet ungene setter pris på det, og de får holde på med noe de liker.

Men min mann har ikke skjønt dette...Han "orker ikke" når det er tid for å kjøre, hvis jeg ikke gir klar beskjed om at han MÅ.

Når det gjelder hva vi gjør her i huset så er det enkelt forklart. Han gjør alt som har med opppussing å gjøre (ca 1 gang hvert andre år). Jeg gjør alt annet..(inkludert plenklipping, snømåking, bilvask osv)

Men han er blitt flinkere. Nå kan jeg være heldig å komme hjem til ferdig middag en gang i løpet av friuka hans, og han kan sette på en vaskemaskin om han har oppdaget at det var masse skittent. men resten av jobben (henge opp, ta ned, legge på plass) er min

Hvordan går dette utover forholdet deres?

[Gjest Gjest]

Minimalt....vi har leilighet, så ikke aktuelt med snømåking, plenklipping og lignende. Når bilen skal fixes bytter vi på å kjøre den til verksted og når den skal vaskes, pleier jeg å kjøre den til vaskemenneskene. Vaskehjelpen tar seg av alt av vasking av hus og vinduer og støvsuging, mens jeg rydder, vasker klær og lager mat, handler også en del. Mesteparten av tiden med babyen faller på meg, men han er veldig glad i å tilbringe tid sammen med henne når han er hjemme. Men mannen er ofte for "sliten" etter jobben til å gjøre husarbeid og hjelpe til. Skulle ønske han ville hjelpe til mer men orker ikke å mase om det hele tiden, og når han hjelper til, gjør han bare den ene tingen jeg ber om før han løper tilbake til sitt. *sukk*

[viren]

Han gjør 50% (av husarbeidet, det å ta seg av ungene etc) - noe annet hadde ikke gått. Jeg er rett og slett ingen husmor, jeg stiller meg revnende likegyldig til husarbeid utover at det må gjøres for å ha rene klær, et sunt inneklima etc.

[Gjest Gjest]

Hva gjør egentlig mannen hjemme, når han IKKE jobber med ting?

Jeg tenker da på hvor mye tid bruker han på barna, og hva gjør han da? Leker han, tar han de med ut, aktiviteter,stell osv? Og hvor mye er han alene med dem?

Og hjelper han til med andre huslige ting som vasking og matlaging?

Og mest av alt, hvor mye gjør han på eget initiativ?

Jeg ønsker disse svarerne for å se selv hvor mye min samboer gjør...

Her er det svært lite av noen av punktene om jeg ikke maser fælt på han da. Noen punkter gjør han ikke uansett!

Han mener han jobber så mye, og trenger hvile og tid for seg selv av og til å (jeg er for tiden hjemme), og av disse grunner blir det lite tid til oss andre.

Hvor mye kan man forlange av mannen?? Er og blir de arbeiderene, og vi husmødrene???

Svar heeelt ærlig, pliiis=)

For meg selv, og mange andre jeg kjenner, så er vi tilbake til 60 tallet.

Jeg har tenkt over dette i disse dager. han bidrar ikke med noe ang jul. jeg baker, lager mat, pynter,handler julegave. det er jeg som ser ting vi vil kjøpe. han ser ikke noe.

Det jeg trengte hjelp til var matinnkøp, og da var da f&%¤%&7 j hvor folk stresser i jula...da han sto i bilkø i 10 min. jeg orker ikke gå i butikker, er bare kaos. sannheten er at han ikke har vert der.

Ellers i året? vi bidar like mye i beising av hus. jeg tar hagen. han tar tungløft med stein osv. han skifter dekk, mens det er jeg som vasker bilen innvendig. jeg liker meg ikke i en rotete og møkkete bil. han har ikke tid. Eller ser det ikke om du vil. jeg tar husvask, klesvask og alt herunder husmorvirksomhet.

han har aldri sett at det må vaskes ned, og heller ikke bidratt til det.

han legger fra seg klær over alt. regner med at jeg tar det antagelsesvis. toalettet kan se ræva ut, og min skrekk er at det skal gå inn folk der. ber jeg om at han må ta det, så er det banning. Vaske dusjkabinettet, må jeg be om, og da er svaret i morgen som alt annet jeg ber om.

det ender i bråk hver gang, for da er jeg en kjeftsmelle. han selv har bidratt til at det blir masing og kjefting.

han ser ikke at det må ryddes på utsiden og spyles. han spyler bilen, for det er visst viktig. Mye penger der vet dere.

Det er lettere å skrive om hva han ikke gjør, enn hvahan gjør.

I følge min vennine som er famterapaut, så er dette en spire til konflikt, som stort sett skjer i de fleste hjem. deserre ha det gått for langt hos oss.

han kan finne på å spise mat foran pc. eneste sosiale måltidet er middagen, om jeg tar fra han avisen.

Han må se nyheter, uansett hva keg lager, så inntas maten foran tv.

I helger og andre høytider, står jeg foran komfyren, og jeg må rope på han når det er mat. Eier ikke iniativ til å bidra med noe i matlagingen.

har att vaskhjelp pga jeg har vert skiten, men har måttet betale det selv.

så hva tror dere skjer??????

forklaringen er ikke at han ikke kan, desverre har jeg som andre skjemt han vekk tidlig i forholdet, og får det igjen nå.

[Gjest Ylva Virvla]

Dersom han forsørger deg, og du ikke bidrar økonomisk til husholdningen i det hele tatt, synes jeg det er rimelig at du gjør alt husarbeidet. Jobber begge fulltid, synes jeg begge kan gjøre like mye husarbeid.

Hva han gjør? Han gjør halvparten av husarbeidet.

Han:

Lager mat halvparten av dagene

Vasker opp halvparten av dagene

Handler (Ofte. Vet ikke nøyaktig hvor ofte)

Vasker alltid badet.

Rydder.

[Piper]

Han følger to ganger i uken på trening. Fikser sykkelen til minsten, når det må gjøres. Hjelper de med leksene, sier i fra når han mener barna må gjøre noe (er ikke bare likegyldig), spiller spill sammen med de, ser på tv med de, snakker med de ol

Han vasker klær, henger opp klær, legger sammen klær, omtrent like mye som meg. Støvsuger hele huset (under sofaen også ), tar ute av oppvaskemaskinen, legger i oppvaskemaskinen, klipper gresset, fikser bilene når det må gjøres osv. Han gjør like mye som meg, og er mye flinkere med husarbeid enn det jeg er

[Gjest Gjest]

Helt ærlig...:

Han vasker, legger sammen og bærer på plass klær... (når vi gjør dette sammen er det jeg som legger sammen, og han som bærer på plass )

Han rydder stue, kjøkken, gang osv

Han lager minimalt med mat, fordi jeg elsker å gjøre det

Han gjør mesteparten av handlinga, jeg planlegger innkjøpene

Han har lite å gjøre med det økonomiske, jeg betaler feks alle regningene

Han står nesten alltid opp med største ungen og sender på skole

Han tar 50% av babystell når han er hjemme

Han har ansvaret for treninger og fritidsaktiviteter med største ungen

Han er alltid med på babysvømming

Han er med til helsesøster når han har mulighet (ofte)

Han rydder ofte opp etter middagen

Han har ansvar for bilen og snømåking

Han tar alt av lyspæreskifting, røropplegg, osv...

Vi vasker stortsett alltid huset sammen

Alt dette og mer til gjør han på eget initiativ... Jeg deler med ham da, vi gjør like mye (høres kanskje ut som om jeg er lat )

Når han i tillegg er romantisk og omsorgsfull, dritkjekk og min beste venn er det SVÆRT lett å skjønne at han er drømmemannen

[Nicky B]

Jeg kan ikke klage, selv om jobbingen hans går over stokk og stein i perioder....For han lager all middag, vasker/støvsuger gulvene uoppfordret, vasker også badet uoppfoordret hvis han syns det trengs, rydder inn og ut av oppvaskmaskinen, handler mat, alt av oppussing og reparasjoner og ute arbeid. Han bader og steller barna og tar ofte med seg frøkna hvis han skal ut på ærender som hun kan være med på.

Lar meg få ha sovemorgen på søndager og er ofte hjemme med barna på lørdagsdagen slik at jeg kan få litt alenetid med å gå i butikker, treffe venninner på cafe etc.

MEN, han har store problemer med å si nei når folk spør han om hjelp. Han driver eget firma og jobber som regel alt fra 6 om morgenen til 23 om kvelden og har mye papirarbeid, så det er perioder hvor han er lite tilgjengelig.

[Gjest Gjest]

Han gjør 50% (av husarbeidet, det å ta seg av ungene etc) - noe annet hadde ikke gått. Jeg er rett og slett ingen husmor, jeg stiller meg revnende likegyldig til husarbeid utover at det må gjøres for å ha rene klær, et sunt inneklima etc.

Jeg er akkurat som "viren". Problemet er bare at min mann IKKE gjør 50 %.

Han liker å lage mat, og det er også det eneste han gjør sammen med barna.

Ikke rydding og vasking, og aldri ute med barna eller leker med dem inne.

Han har alltid noe han MÅ gjøre, men det involverer aldri meg, ungene eller huset vårt.

[Mariblom]

Han gjør det meste ute, som plenklipping, bil, snømåking, ved osv.

Han lager vel egentlig mer mat enn meg (fordi han er så sinnsykt god på kjøtt, og det er ikke jeg).

Vi vasker vel omtrent like mye i huset, men han vasker opp mer enn meg akkurat nå om dagen.

Vi rydder ca. like mye.

Jeg tar alt av klesvask.

Han er flink med babystell, skifter bleier, pludrer, koser osv. Men som regel får jeg en halvnaken baby i armene da mannen min ikke fikser det der fikleriet med sokker, strømpebukser, knapper osv.

[DingDong]

Jeg skjønner meg ikke på dette maset om arbeidsfordeling og hvem som gjør mest/minst i en familie.

Er det ikke bare å:

1. Eie minst mulig dilldall = mindre å rydde.
   
2. Ha mindre bolig = mindre å vaske
   
3. Gi barna ansvar i husholdet = mindre for hver enkelt
   

På meg virker det som om foreldrene slaver for barna, men det gjør ingen godt. Jeg mener at en 7-åring er i stand til å smøre egen nistepakke, rydde eget rom, legge skittentøy på vaskerommet og eventuelt henge opp og brette/legge inn i skapet.

Hvis dere får barna deres til å gjøre det, vil dere få mindre å gjøre, dessuten vil barna dine få økt ansvarsfølelse, og gir du dem skryt når de har gjort det (hvilket er lett, siden du og partneren får mer kvalitetstid sammen) så føler de glede over det de gjør. Videre vil barna sette mer pris på fritidssyssler og lek når de har tid til det.

Slik skaper man selvstendige og pliktoppfyllende individer som respekterer foreldrene og hjemmet.

Og til dere som sier at det er dårlig av foreldre; sludder, det er slik det er fornuftig å gjøre det. Barn skal selvfølgelig få være barn, men jeg har aldri hørt at barnevernet har fjernet unger fra hjemmet, fordi de gjorde rent etter seg.

Spør deg selv hva som er best for barna. Å ha faste rammer, rutiner og plikter og glade foreldre som koser seg sammen, eller få alt på sølvfat og se at foreldre flyr rundt med gjeipen på tredje knappehullet og er passive, fordi de er overarbeidet?

Man trenger ikke være en slave i egen heim selvom man er forelder. :D

Endret 23. desember 2008 av DingDong

[Silmarill]

feil

Endret 23. desember 2008 av Silmarill

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner meg ikke på dette maset om arbeidsfordeling og hvem som gjør mest/minst i en familie.

Er det ikke bare å:

1. Eie minst mulig dilldall = mindre å rydde.
   
2. Ha mindre bolig = mindre å vaske
   
3. Gi barna ansvar i husholdet = mindre for hver enkelt
   

På meg virker det som om foreldrene slaver for barna, men det gjør ingen godt. Jeg mener at en 7-åring er i stand til å smøre egen nistepakke, rydde eget rom, legge skittentøy på vaskerommet og eventuelt henge opp og brette/legge inn i skapet.

Hvis dere får barna deres til å gjøre det, vil dere få mindre å gjøre, dessuten vil barna dine få økt ansvarsfølelse, og gir du dem skryt når de har gjort det (hvilket er lett, siden du og partneren får mer kvalitetstid sammen) så føler de glede over det de gjør. Videre vil barna sette mer pris på fritidssyssler og lek når de har tid til det.

Slik skaper man selvstendige og pliktoppfyllende individer som respekterer foreldrene og hjemmet.

Og til dere som sier at det er dårlig av foreldre; sludder, det er slik det er fornuftig å gjøre det. Barn skal selvfølgelig få være barn, men jeg har aldri hørt at barnevernet har fjernet unger fra hjemmet, fordi de gjorde rent etter seg.

Spør deg selv hva som er best for barna. Å ha faste rammer, rutiner og plikter og glade foreldre som koser seg sammen, eller få alt på sølvfat og se at foreldre flyr rundt med gjeipen på tredje knappehullet og er passive, fordi de er overarbeidet?

Man trenger ikke være en slave i egen heim selvom man er forelder. :D

Dette er et innlegg jeg har svært sansen for. Nå er det selsvagt på spissen et par ting her, men her hos oss gjør alle etter evne. Når jeg nå i førjulstiden har jobbet meg i hjæl, så ordner far innkjøpene, etter liste. Det må imidlertid være litt ekstremtilstander, han er en god hotellgjest i perioder også...

Minsten er med og skifter på sengen og legger alltid skittentøy i kurven om kvelden eller om morgenen (pysj). Han vet hvordan han setter på en vaskemaskin. Dvs tøy skal puttes i, det skal i såpe og man trykker på DEN knappen. Under oppsyn, selvsagt, men poenget er at han har vært med fra han var halvannet og dette inngår som en naturlig del i oppdragelsen og hverdagen. jeg tror at min sønn blir en rev på å vaske tøy selv en gang. Han er med å tømme oppvaskmaskin, vet hvor ting står i butikken og kan være til hjelp med å hente ting. Mye av dette gjør han sammen med pappa i tillegg til leking og aktiviteter i helger. Så joda, mannen her i huset er en god ektemann og elsker, en god pappa, men ikke så god husfar. Men han skal ha kred også da, han tar i et tak når det kniper og jeg er ikke alltid så god husmor heller.

Jeg tror også at vi jenter kan slippe kontrollen litt av og til og skal det være DE røde lysene og ikke DE, så får vi kjøpe dem selv, lage oss arbeid, eller drite i det og slappe av istedenfor.

Vi må også slutte å ha husholdninger hvor den ene omtales som at "hjelper til". Det ser jeg flere gjør, og da er det kjørt. På samme måte som at menn er "barnevakt" for egne barn.