På si`...

[Gjest Gjest_Lolita_*]

Jeg regner med å få masse pepper nå. Og da vil jeg først minne om at det er jul. Give me mercy..

Jeg etablerte en viss kontakt med en viss kar, etter dårlige tider hjemme.

Vi er begge gift. Og det begynte som alle andre skitne utroskap; med en fresh flørt og smigrende samtaler.. Pratet utrolig direkte sammen gjorde vi. Det var veldig fine samtaler i helt stjålne øyeblikk.

Sommer og høst gikk og plutselig ser jeg at jeg har etablert et forhold på si`.

Jeg kan godt lyve å si at det ikke er et forhold...da lyver jeg først og fremst for meg selv, så det har ingen hensikt.

Dette halvåret har jeg vekslet mellom flyvende gode følelser, og krypende orntlig vonde følelser. Dårlig samvittighet.

Jeg har kjent så utrolig godt hvordan det er å leve. Være tilstede i situasjoner og samtaler. Intenst. Deilig.

Glede seg til noe - så enkelt som å treffe noen en liten halvtime for å PRATE.. Jeg har utviklet følelser for denne karen. Jeg engasjerer meg i det vi etterhvert har fått sammen.. hvilket egentlig er ingenting.. og jeg blir oftere grepet av en bunnløs tristhet fordi det vi har - har vi KUN i mørket, og bare det.

Jeg kan ikke si at han utnytter meg. For det gjør han jo ikke.

Jeg er fullt med på a l t selv. Jeg er vel til og med pådriveren til å holde det gående.. dette her.

Jeg vil så gjerne alt sammen. Jeg ønsker og lyster på akkurat det samme som han.

Men, jeg vet ikke.. om vi jenter er litt anderledes.. (skal snakke for meg selv da..) Der jeg er villig til å jobbe med livet mitt for å få det bra.. (kansje forlate hjemme..fordi jeg isåfall ikke vil ha det slik...?) der er denne karen villig til å bli... Og der jeg hele tiden har sagt at jeg ikke er ute etter et eventyr; der sier han at han jo aldri har lovet meg noe. Og igjen, det har han jo ikke.

Menn og kvinner er forskjellige! Er det så enkelt?

Der jeg vil spikke på grunnstammen, jobbe å få det godt hele veien.. Der er han fornøyd med "noe på si¨" som gleder litt...

Hva jeg ville med dette innlegget var å få noen gode råd fra andre som har vært i samme situasjon. Fra andre som forstår hvordan det er å falle for en annen - stupe inn i et forhold på si` og råd på hvordan man svømmer opp på land igjen.

Jeg trenger sårt et råd til hvordan jeg kommer meg forbi...ovenpå igjen.

Og ikke formaninger om hvor egoistisk dette var. For det vet jeg.

Jeg vil forbi min kar, og hjem.. Hjelp meg du som kan..

Trist

[Gjest Gjest]

du får bestemme deg for å bli eller stikke hvertfall. du kan ikke få i pose og sekk!!

[Kyllingwok]

Først vil jeg bare si at jeg forstår deg veldig godt. Det er jo ganske vanlig å falle for andre, og at de nye følelsene tar overhånd. Men du må nok finne ut hva du vil.. om du virkelig vil ha han nye, eller om du vil ha mannen din. Husk at disse nye følelsene kan gå over før du vet ordet av det, og at du kanskje angrer senere hvis du forlater mannen din.

Jeg vet at det ikke er lett å få følelser til å forsvinne. Kanskje du burde kutte kontakten med han andre mannen en mnd eller to, og få litt tid for deg selv til å samle tankene, finne ut om du fremdeles tenker like mye på han etter denne tiden, eller om du finner ut at du har det bedre på hjemmebane?

Det er også en bra mulighet for deg til å finne ut hvor mye han andre mannen virkelig vil ha deg, og om han er verdt å satse på. Om han er villig til å jobbe for deg.. Håper du finner ut av ting! Lykke til

[Gjest TS_Lolita]

Tusen takk for velmenende råd. Akkurat hva jeg trengte.. ingen bebreidelser, takk

Ja, du har rett i dette.. jeg skal gjøre det.

Nyttårsforsett og pangstart. To uker nå i julen hjelper et stykke på vei.. også skal jeg holde steamen opp på nyåret..

Så håper jeg jeg ser lyset...la oss se.. i mars!

Hmmm.. God Jul - klem

[Kyllingwok]

Håper du klarer å finne ut av dette, og gjøre det som er best for deg selv! Og jeg håper at det du kommer frem til fortsatt er det beste om f.eks. 5 år

God jul

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg regner med å få masse pepper nå. Og da vil jeg først minne om at det er jul. Give me mercy..

Jeg etablerte en viss kontakt med en viss kar, etter dårlige tider hjemme.

Vi er begge gift. Og det begynte som alle andre skitne utroskap; med en fresh flørt og smigrende samtaler.. Pratet utrolig direkte sammen gjorde vi. Det var veldig fine samtaler i helt stjålne øyeblikk.

Sommer og høst gikk og plutselig ser jeg at jeg har etablert et forhold på si`.

Jeg kan godt lyve å si at det ikke er et forhold...da lyver jeg først og fremst for meg selv, så det har ingen hensikt.

Dette halvåret har jeg vekslet mellom flyvende gode følelser, og krypende orntlig vonde følelser. Dårlig samvittighet.

Jeg har kjent så utrolig godt hvordan det er å leve. Være tilstede i situasjoner og samtaler. Intenst. Deilig.

Glede seg til noe - så enkelt som å treffe noen en liten halvtime for å PRATE.. Jeg har utviklet følelser for denne karen. Jeg engasjerer meg i det vi etterhvert har fått sammen.. hvilket egentlig er ingenting.. og jeg blir oftere grepet av en bunnløs tristhet fordi det vi har - har vi KUN i mørket, og bare det.

Jeg kan ikke si at han utnytter meg. For det gjør han jo ikke.

Jeg er fullt med på a l t selv. Jeg er vel til og med pådriveren til å holde det gående.. dette her.

Jeg vil så gjerne alt sammen. Jeg ønsker og lyster på akkurat det samme som han.

Men, jeg vet ikke.. om vi jenter er litt anderledes.. (skal snakke for meg selv da..) Der jeg er villig til å jobbe med livet mitt for å få det bra.. (kansje forlate hjemme..fordi jeg isåfall ikke vil ha det slik...?) der er denne karen villig til å bli... Og der jeg hele tiden har sagt at jeg ikke er ute etter et eventyr; der sier han at han jo aldri har lovet meg noe. Og igjen, det har han jo ikke.

Menn og kvinner er forskjellige! Er det så enkelt?

Der jeg vil spikke på grunnstammen, jobbe å få det godt hele veien.. Der er han fornøyd med "noe på si¨" som gleder litt...

Hva jeg ville med dette innlegget var å få noen gode råd fra andre som har vært i samme situasjon. Fra andre som forstår hvordan det er å falle for en annen - stupe inn i et forhold på si` og råd på hvordan man svømmer opp på land igjen.

Jeg trenger sårt et råd til hvordan jeg kommer meg forbi...ovenpå igjen.

Og ikke formaninger om hvor egoistisk dette var. For det vet jeg.

Jeg vil forbi min kar, og hjem.. Hjelp meg du som kan..

Trist

[Gjest Gjest_gjest_*]

Ville bare si at jeg forstår deg så utrolig, utrolig godt!

Jeg avsluttet selv et lignende forhold for noen uker siden, og det har vært en temmelig tøff jul, kan man si.... Tror liksom ikke jeg blir skikkelig glad igjen...

Hos meg er det i tillegg slik at mannen jeg har hatt et forhold til, er kommet i en skikkelig krise selv, etter bruddet vårt. Han vet ikke om han vil bli hos kona lenger....tenker på oss natt og dag....og det gjør jeg også... Men vi kan ikke fortsette å holde på - er på utsiden av det nå - og ser at det jo er helt dødfødt sånn som det har vært. Men det har gitt meg så utrolig mye!

Og innerst inne er jeg ikke sikker på om vi hadde blitt lykkelige med hverandre...det kan man vel heller ikke være... Sitter med mange, mange tanker og spørsmål....men må komme meg videre....

Kanskje dette ikke hjalp for deg....beklager..., men vi SKAL klare det!

[Gjest Gjest_hanne_*]

jeg har ikke vært i denne sitvasjonen selv, men mener slik som hun over meg at du må kutte kontakten en stund, kanskje han savner deg slik at han ender det med kona si? you never know.

enten ende det eller at dere går fra ektefolk.

klart gressere er som regel ikke grønnere på andre siden, men noen gang er det det .

å man lever bare en gang...ikke kast bort livet ditt..finn ut hvem du vil være ed, hvem du elsker....

lykke til

[Gjest Gjest]

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at min elsker er i ferd med å skille seg, mens jeg hele tiden har vært klar på at jeg ikke vil forlate min mann. Og han respekterer det, og mener til og med at det er det beste for meg. Selv om han håper noe annet.

Vi har et utrolig nært forhold, og kan snakke om alt. Jeg er realistisk og vet jo at gresset ikke trenger å være grønnere på andre siden. Men jeg vet at dette forholdet har gitt meg så mye personlig, at jeg ikke ville vært det foruten. Det å omsider kjenne meg attrådd igjen. Ha en som forguder meg og ville gjort alt for meg. Som elsker hver cm av min langt fra perfekte kropp, som får meg til føle meg vakker og deilig igjen. Som ser på meg med stjerner i blikket, hver dag (vi jobber sammen). Jeg klarer bare ikke å være det foruten, og håper vel egentlig bare at det vil gå over av seg selv. For jeg vet at det ikke kan vare. Men jeg nyter det så lenge jeg kan, og gjør alt jeg kan for at det ikke brått skal bli oppdaget, slik at det ikke kan gå over av seg selv.

[Gjest singel lesbe]

Vel, noen folk er mer var på stemninger enn andre...

Min eks knullet rundt på en kollega og de utvekslet selvfølgelig stjålne blikk på jobb.

Da jeg møtte kollegaene, merket jeg _på dem_ at det var noe galt. Stemningen i lufta, ørsmå ting som man knapt kan sette ord på, som viser at her er det noe som ikke stemmer.

Men, kollegaene har "vett" nok til å ikke blande seg. De har nok fått med seg mer enn du tror.

[Gjest singel lesbe]

Red: jeg møtte ikke kollegaene, jeg passerte dem bare, men fanget opp at ting ikke var som de skulle... på dem, og "den andre"...

så folk får nok mer seg mer enn dere tror

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vel, noen folk er mer var på stemninger enn andre...

Min eks knullet rundt på en kollega og de utvekslet selvfølgelig stjålne blikk på jobb.

Da jeg møtte kollegaene, merket jeg _på dem_ at det var noe galt. Stemningen i lufta, ørsmå ting som man knapt kan sette ord på, som viser at her er det noe som ikke stemmer.

Men, kollegaene har "vett" nok til å ikke blande seg. De har nok fått med seg mer enn du tror.

Dette tror jeg du har rett i... Mitt forhold ble "avslørt" av en dame som liker mannen jeg har vært sammen med veldig godt, og som til slutt ikke klarte å holde seg fra å finne ut. Hun hadde faktisk først sett det på meg....

Jeg trodde også hele tiden at jeg ville bli i ekteskapet...at dette bare var en deilig "lek" som forhåpentligvis gikk over av seg selv til slutt...Vi har nok hatt det slik begge to. Så dukker virkeligheten opp...vi velger å avslutte...men det er ikke så enkelt...Nå er vi i skikkelig krise begge to...anbefaler det ikke til noen...Man kan stenge virkeligheten ute en stund...nekte å se den i øynene...men den kommer...en dag...og det gjør vondt...Man må til slutt ta et valg, og det beste er å gjøre det først som sist.

[Frk.Blondi]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, tok meg ikke tid til det, men her kommer min mening om første innlegg:

- utroskap skjer for en grunn...

- man skal unne seg litt, man skal leve selv om mann er i et forhold, så får det være opp til hver enkelt hvordan man lever.

- ALDRI fortell samboer/ektefelle om utroskapen hvis det er for å lette egen dårlig samvittighet, gjør bare vondt værre tror jeg.

[Nabodama]

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at min elsker er i ferd med å skille seg, mens jeg hele tiden har vært klar på at jeg ikke vil forlate min mann. Og han respekterer det, og mener til og med at det er det beste for meg. Selv om han håper noe annet.

Vi har et utrolig nært forhold, og kan snakke om alt. Jeg er realistisk og vet jo at gresset ikke trenger å være grønnere på andre siden. Men jeg vet at dette forholdet har gitt meg så mye personlig, at jeg ikke ville vært det foruten. Det å omsider kjenne meg attrådd igjen. Ha en som forguder meg og ville gjort alt for meg. Som elsker hver cm av min langt fra perfekte kropp, som får meg til føle meg vakker og deilig igjen. Som ser på meg med stjerner i blikket, hver dag (vi jobber sammen). Jeg klarer bare ikke å være det foruten, og håper vel egentlig bare at det vil gå over av seg selv. For jeg vet at det ikke kan vare. Men jeg nyter det så lenge jeg kan, og gjør alt jeg kan for at det ikke brått skal bli oppdaget, slik at det ikke kan gå over av seg selv.

Så synd at ikke mannen dine kan gi deg dette da. For det er jo hans rolle.

Du går glipp av mye.