Vardøger

[LilleBille]

Er det mange av dere som har vardøger?

Jeg - og flere i min familie - har det. Det er blitt tydeligere etter at vi flyttet inn i et gammelt hus.

Synes ikke det er skremmende - snarere ganske koselig - for da vet jeg at de kommer... men hvis jeg glemmer å tenke på det - hender det jo jeg føler meg litt dum når jeg går ned og lukker opp døren - eller roper dem inn - når det ikke er noen der... (spesielt hvis jeg har gjester som ikke hører det/vet om det)

[Gjest gjesta]

Jeg har hatt det, men kun en gang. Bodde da i en blokk som ble bygd i 1970. Hørte at min datter kom hjem, men fant ingen. Syntes det bare var en artig opplevelse.

[Gjest Hilde K S]

Dersom du søker på vardøger finner du flere svar. Jeg har tatt opp emnet tidligere. Der var det også diskutert litt om årsakene til vardøger.

Spennende emne !

[Padmee]

Ja, det hender at jeg opplever dette. Men bare hjemme hos mamma. Da jeg bodde hjemme hørte jeg ofte at ho kom inn døren, og 5 minutter etterpå hører jeg at bilen henne kommer opp bakken til huset. Det var alltid 5 minutter fra jeg hørte henne komme inn ytterdøren og til ho faktisk kom hjem.

[Trulta]

Pappa og jeg har det. Artig egentlig :D

[Gjest Hulderjenta]

Har lest denne og noen andre tråder om vardøger. Utrolig spennende!!Lurer på en ting: Dette med å høre vardøger, er det noe man kan utvikle, få mer fram, liksom?

Når jeg leste disse trådene, så kom jeg på at før da jeg var mindre og bodde hjemme, så hørte jeg flere ganger mamma rope "hallo" sånn som hun pleier når hun kommer hjem, men jeg hørte det før hun faktisk kom hjem og ropte hallo. Har alltid tenkt at dette bare var "å høre syner", dvs noe jeg innbilte meg.

Nå hører jeg av og til min kjære låse opp døren, og reiser meg fra stolen fordi jeg tror han er kommet hjem, men uten at han gjør det, før en stund senere. Har aldri bitt meg merke i tiden mellom jeg hører ham og han kommer, kanskje jeg skal begynne å legge merke til det...?

Også dette med min kjære har jeg alltid tenkt at har vært noe jeg har innbilt meg, fordi jeg venter på at han skal komme hjem (venter og venter, vet gjerne ikke når han skal komme, men jeg venter jo ubevisst likevel...). Det skjer ikke hver gang, bare av og til. Jeg er en realist når det kommer til ulike fenomener, så jeg har alltid logiske forklaringer... Men nå når jeg tenker på det, lurer jeg på om det kan være slike vardøger jeg har hørt? Egentlig betyr det jo ingenting hva slags "merkelapp" man setter på det, for det er gjerne samme fenomen uansett?

Det jeg EGENTLIG lurte på er - kan man utvikle denne evnen? Hvis det er vardøger jeg har hørt som liten og noen ganger med min kjære, kan jeg gjøre noe for å høre det mer, åpne seg på en eller annen måte?

*beklager at innlegget ble litt langt...*

[Gjest Øyvind Gjervik]

Jeg har opplevd vardøger.

Det samme har min mor og en av hennes brødre.

Det vil si at jeg har hørt en samtale mellom flere personer i huset, til tross for at jeg da var alene. Senere, gjerne en 1/2 time senere eller der omtrent, da de er kommet til stede, utføres nøyaktig den samme samtalen, og eventueltr andre lyder som også omfattet vardøgeret.

Utifra min mening så må da fremtiden være forutbestemt. Hvordan hjernen tar imot denne informasjonen har jeg ingen anelse om. En ting er sikkert, og det ser ut til at det går igjen i slekten.

[*Lavendel*]

Jeg opplever vardøger jevnlig. Hjemme hos mamma er det mest tydelig at da er det alltid henne jeg hører. Men hjemme hos meg selv kan jeg høre både samboer og barn

For meg er vardøger noe positivt, men i gitte situasjoner kan det være skremmende også.....

['Lilly']

Jeg har også opplevd dette noen ganger, senest her for et par uker siden.

Jeg lå nede i senga og så på TV. Plutselig hørte jeg at tallerkener ble stablet på kjøkkenet. Jeg slo av lyden på TV'n og hørte det fremdeles. Trodde det var samboern som hadde kommet hjem, for han pleier alltid å rydde oppvaskmaskinen, men han var ikke kommet hjem......

Men så kom han hjem, og ryddet oppvaskmaskinen.............

[Gjest Starya]

Leste en gang at når det gjaldt vardøger var det ikke den som opplevde de som "hadde" dem, men personen som ble hørt.

[Gjest Vega]

Vardøger er et godt tegn, har jeg hørt.

Men kommer lyden etter deg, lover det ikke like godt...

Mer vet jeg ikke.

Vet at noen har hatt vardøger på meg.

[Suzy]

Hadde det ofte når jeg bodde hjemme hos foreldrene mine, men har vel egentlig ikke hatt dem på mange år nå. Blir ikke redd av dem - det er igrunnen helt greit :D

Suz

['Lilly']

Leste en gang at når det gjaldt vardøger var det ikke den som opplevde de som "hadde" dem' date=' men personen som ble hørt.[/quote']

Ja, vardøger er "ånden" til den som kommer. F.eks hører jeg samboern kommer i bilen.... nei, så hadde han ikke kommet likevel..... og SÅ kommer han.... Da er det ånden hans som kommer i "forveien". Stod i hvertfall dette i leksikon. Det er som et forvarsel!

[Gjest Madley]

Jeg merker først og fremst vadøger i forbindelse med familien min foreldrene min og min bror. Det er ikke overalt jeg merker det, i huset der jeg vokste opp og i det huset foreldrene mine bor i nå. Vi bodde i et rekkehus en stund men der merket jeg ingenting. Merker heller ikke noe her jeg bor nå, selv om foreldrene mine er her titt og ofte.

Kanskje det følger både hus og personer du er knyttet til???

[Fru Fomle]

Jeg opplevde det ofte da jeg bodde hjemme i mine foreldres hus (veldig gammelt, vet ikke om det har betydning?). Har de seneste årene ikke opplevd det, men nå i kveld hørte jeg faktisk min mann utenfor og i døren en stund før han kom. Rare greier!

[Gjest gjest1]

Å ja, vardøger har jeg opplevd mange ganger. Jeg tror vi har det alle sammen hjemme hos meg.

Det rareste jeg har hørt om vardøger er da min tante faktisk SÅ at min kusine kom over gresset og gikk rundt huset til inngangsdøra. Da tante gikk for å åpne for henne, så var hun ikke der. Men en liten stund etterpå kom hun...