Ubehagelig søskenrelasjon

[Gjest GjesteKari]

Julen bringer jo ofte anstrengte familierelasjoner helt opp til kokepunktet, og i år er dette virkelig sant for min egen del.

Av og til ser man ikke skogen for bare trær, så derfor ønsker jeg å få andres uhildede syn på konflikten jeg er oppe i.

Jeg anser meg selv som et voksen kvinne. Er godt opp i 20-årene, og har bodd for meg selv i over 10 år. Jeg har høy utdannelse, god jobb, pent hjem og mange venner. For tiden er jeg omtrenlig singel.

Familien min derimot, klarer ikke å akseptere at jeg er voksen. Mine foreldre forventer derfor (de tar det for gitt- og spør ikke en gang) at jeg kommer til dem i julen. "Hjem" til jul som de kaller det. Selv om jeg ikke har ansett barndomshjemmet mitt som hjem for veldig mange år. Jeg har da også infridd forventningene deres år etter år. Derfor har jeg også gruet meg til jul, fordi det er jo ikke noe gøy å sitte der å "leke" minstejenta i huset. Likevel har jeg gjort det for å glede mine foreldre- og unngå å skuffe dem.

Selv om jeg gjør dette, virker det imidlertid ikke som de setter ordentlig pris på det. De forventer det- tar det som en selvfølge- og gir meg dermed dårlig samvittighet dersom jeg reiser hjem til meg selv før de synes det er riktig. Deres utgangspunkt er at jeg skal være der fra ett par dager før jul, til 2-3 januar...

I år har det imidlertid skjedd enkelte ting som gjør at jeg ikke kommer til å gjøre dette denne julen. Jeg må stå opp for meg selv - men likevel føler jeg at samvittigheten gnager. De har jo ikke noen rett til å gjøre min jul til en depressiv høytid!

Vel, tilbake til årets endringer. Jeg har på slutten av året kommet i konflikt med ett av mine 4 søsken. Kort fortalt er den historien som følger. Søstern min har en vrangforestilling om at vi skal være bestevenninner- vi er ekstremt forskjellige: så i voksen alder er dette noe jeg ikke ønsker. Når jeg forsøker å begrense relasjonen vår (ikke tar telefonen når hun ringer 4 ganger på rad innenfor et tidsintervall på 3 minutter - unngår å svare på høyst private spørsmål etc) forsøker hun bare i enda sterkere grad å innvadere min private sfære. Hun kan finne på å kretse rundt bostedet mitt i bil for å spionere, ringe bekjente for å fritte dem ut om livet mitt og værst av alt true. Hun truer med å forsøke å sette resten av familien min opp mot meg, røpe enkelte "hemmeligheter" om meg etc. Jeg har prøvd å strekke ut en hånd flere ganger, men da blir hun bare enda værre. Jeg vet at hun fra naturens side (?) ikke er særlig oppegående (verken mht intelligens eller aller viktigst: sosial intelligens)- men det gir henne da ikke rett til å behandle meg slik. Er jeg ikke i min fulle rett til å ikke skulle tvinges til å være "bestevenn" med henne? Er det riktig å drive med telefonterror og regelrett spionasje? Det som virkelig var dråpen i begeret for min del var når truslene begynte å komme... Jeg klarer bare ikke å ha henne i livet mitt mer! Hun er en helt uberegnelig faktor- som lett kan ødelegge både dager og nattesøvn..

Hun har også et umåtelig sjalusiproblem. Hjemmet vårt har alltid vært relativt åpent, og i år var det meningen at en barndomsvenninne av meg skulle være med på feiringen. Hun har fått det for seg at det er hun som står i mellom meg og henne- og truet med at dersom "den heksa" kommer så lar hun være. Da skal hun til gjengjeld fortelle både det ene og det andre om meg til familie og venner. Jeg reiser ikke til familien min alene slik at hun får "fri bane" til å terrorisere meg- og jeg tar ikke sjansen på å ta med meg barndomsvenninnen min: så da blir det "selvstendig-jul" for første gang. Hva ville dere gjort? Jeg gleder meg jo egentlig fryktelig til å få lov til å virkelig feire jul. Kose meg, slappe av, gjøre det jeg har lyst til. Men så er det samvittigheten ovenfor mine foreldre... Vanskelig klemme dette her... Så som sagt- råd, synsvinkler, egne erfaringer etc mottas med takk!

Juleklem fra Kari :-)

[girlnextdoor]

Hadde jeg vært deg hadde jeg fortalt foreldrene mine hva søsteren min holdt på med og hvordan hun oppførte seg. Da forstår de kanskje at du ikke vil ha så mye med søsteren din å gjøre og at å feire en koselig høytid med en som behandler deg sånn bare blir helt feil.

Jeg hadde kuttet den søsteren helt ut, utrolig at søsken kan oppføre seg sånn mot hverandre. Du hadde vel aldri funnet deg i slik oppførsel fra venner?

Lykke til iallefall:)

[Gjest Gjest]

". De har jo ikke noen rett til å gjøre min jul til en depressiv høytid!"

Ingen har rett til å gjøre noe som helst. Du er myndig, husk det. Mange synes jeg er en smule kynisk som sier dette så lett, men for meg var det langt fra lett, men dessverre eneste måten: Jeg har lite kontakt med mange i min familie, nettopp av litt av samme grunner. Jeg bor nå 50 mil unna dem, men de prater fortsatt om "kommer du hjem snart? hjem til jul? osv". Det er ikke hjem. Det har aldri verdt "hjem", skal jeg være ærlig.

De klarer heller ikke å "se" at jeg faktisk kan gjøre og si ting uten at noen har "hjulpet" meg. Da jeg flyttet for meg selv første gang, nei det var en kompis av meg "sin dårlige inflytelse". Jeg ville aldri gjort det uten han! OSV...

Så det jeg gjør er å stille mine egne krav. Jeg prater f eks med mora mi så lenge mormor lever. Og begynner hun å krangle når hun ringer meg, så har jeg sagt klart i fra og også gjort det, at om det skjer, så legger jeg på. Da får hun ikke pratet med meg. Jeg tar ikke telefonen på ny om hun ringer. Det vet hun. Det har jeg måttet gjøre for min egen del. Er jeg "hjemme", så møtes vi stort sett hos mormor, og jeg har også sagt der, at vil mora mi krangle, så går jeg. Hun hisser seg opp, og jeg bare "hadet mormor! snakkes i morgen heller!". Da får plutselig pipa en annen lyd når hun forstår at jeg faktisk ikke bare TRUER med å gå, men jeg faktisk gjør det.

Så fra noen som har måttet gå mange runder meg meg selv og stadig må igjennom nye pga min nærmeste familie: Det jeg ville gjort her:

Er det virkelig noen "hemmeligheter" foreldrene dine ikke ville ha likt? Fortell dem isåfall. Si at du heller ville si det enn at hun skal gå rundt og si kun det hun vet. Gni gjerne litt inn at du synes det er vondt når hun snoker på deg slik. Om det er forhold de ikke vet om, abort? alkohol? sånne ting, forklar det fra DIN side, og ta gjerne noen hvite løgner. Få det til å høres så "uskyldig" som mulig ut fra din side. At du ikke ville si noe om forholdet til den personen fordi du ikke ville at foreldrene dine skulle bli kjent med en du ikke trodde det skulle vare med osv. At du har en veldig "god grunn" til å skjule ting.

Da er det søstera di som blir stående som heks. Om du ikke tror du klarer det, skriv et brev, i tydeligskrift ( på pc?) slik at de klarer å lese alt. Ta for deg alt du tror de ville lurt på ang disse "hemmelighetene".

Om de da likevel støtter din søster, og nekter å innse at du tenker selv, så skaffer du deg nytt telefonnummer (det burde du gjøre uansett!) og gir det ikke til dem (om du er redd de vil gi det til henne). Jeg ga ikke nummeret mitt til mormor på ei stund, fordi hun satt med en gammel tlf som ikke viste mitt nummer. Hun henger nummer på veggen rundt telefonen for å huske dem. Altså ville mora mi sett det. Jeg trengte ikke henne ringe meg for å plage!

Når hun snoker sånn hun gjør, så vet du hva, jeg ville flyttet. Jeg synes ikke det er å la henne vinne, for noen folk forstår ikke hva de gjør! Gi foreldrene dine en postboksaddresse. Si at dette er det eneste som går så lenge hun skal snoke sånn. Og om de vil besøke deg, nei da får de klare seg uten det, for du klarer ikke ha dette snoketrollet i nærheten. Så da har de to valg:

Støtte deg og kanskje prate litt fornuftig med søstera di, at for at de skal få nummeret ditt og kunne vite hvor du bor, så må hun oppføre seg. Om hun da likevel dukker opp og snoker og ringer hundre ganger osv, så blir det jo feil å flytte igjen, men da sier du klart i fra at du ikke vil ha kontakt med DEM heller. Og at du verken åpner eller svarer om de eller henne ringer/banker på.

Eller så støtter de bare henne hundre prosent og synes DU er vanskelig (forbered deg på at dette skjer! ihvertfall en periode til de skjønner at du mener alvor..). Og da vet de verken hvor du bor eller kan ringe deg (du kan jo skaffe deg skjult nr, så ser de ikke hvor du ringer fra).

[Gjest Gjest]

Jeg anser meg selv som et voksen kvinne. Er godt opp i 20-årene, og har bodd for meg selv i over 10 år. Jeg har høy utdannelse, god jobb, pent hjem og mange venner. For tiden er jeg omtrenlig singel.

--------------------------------------------------------------------------------------------

Litt skryting i det er jo bra.

[Gjest gjestover]

Skrev ikke helt ferdig men måtte "lagre". Dumt jeg ikke er registrert ja!

Eller så støtter de bare henne hundre prosent og synes DU er vanskelig (forbered deg på at dette skjer! ihvertfall en periode til de skjønner at du mener alvor..). Og da vet de verken hvor du bor eller kan ringe deg (du kan jo skaffe deg skjult nr, så ser de ikke hvor du ringer fra). I verstefall kan du jo "prøve deg fram", og alliere deg med en bekjent. Si at du bor der. Om han da ser henne snoke rundt, så ringer han deg og da ringer du dine foreldre. Si at så lenge de ikke klarer å få henne til forstå hva hun gjør, så vil de ikke få DIN addresse.

De kan si hva de vil, ifølge norsk lov har de verken krav til å møte deg eller vite hvor du bor. Du er myndig! Mora mi drive og slenger i meg at "jeg har krav på å møte deg så lenge jeg lever jeg er mora di!" men det er jo ikke sant! Hun kan krangle så mye hun vil med politi og det som er, om jeg nekter, så nekter jeg. Punktum!

Når det gjelder jula, jeg er så lei jul med krav og mas fra lle kanter. og å måtte bruke masse penger på alle jeg igrunn driter i. Kostet meg 300 kr i porto for TO gaver!!!! og det er mer i porto enn gavene var verdt.. Men de 50 milene jeg bor unna familien er verdt hva som helst i porto...

Jeg ville feiret med bestevenninna mi jeg. Og gjerne der hun bor. Vet dere om ei hytte der kan være på? Stikk av! Slå av mobilen. Send et julekort (litt seint nå men du bor jo i samme by: legg det i postkassa!). Ønsk foreldrene dine god jul og si at du forklarer senere men at du nå trengte jula for deg selv. Så kan du sende brevet over nyttår. Ring dem gjerne første juledag om du ønsker det, men STÅ PÅ DITT. Nei du kommer ikke hjem, nei du gjør ikke ditt og nei du gjør ikke datt. Du er der du er nå og der blir du. Si at du må gå om de blir vanskelige, og legg på.

Lykke til. Dette er nok ikke siste gangen du må krangle litt, men du vinner til slutt. Stol på meg. Så lenge du er villig til å stå på ditt!

[Jade]

Meld søsteren til politiet og be om besøksforbud om mulig.

Si til dine foreldre at du kommer til jul hvis søsteren din ikke er der (hvis du vil da). Selvsagt må du forklare hvorfor.