Ok, innrømmer at jeg er helt grønn

[Gjest singel voksen uten formue]

Hvis man jobber som sykepleier og tjener 300 000, eller som lærer og tjener 350 000, eller som sivilingeniør og tjener 400 000, eller som offentlig eller privat ansatt et eller annet og tjener 500 000. Og man er enslig. Og man har ikke rike foreldre. Ikke arvet. Kanskje har man klart å fylle BSU-kontoen sin og er i gang med å nedbetale studielånet sitt.

Da lurer jeg på: hvor mye boliglån kan man få? Innser jo at dette er en totalvurdering, men det må vel gå an å si noe generelt om hva vanlige, single, i vanlige jobber, uten formue, hva disse i en alder av 30 f.eks kan forvente å få i boliglån?

Det kan da ikke være så mange 30åringer som får bolig og penger fra foreldrene sine? Eller er det helt vanlig å bli sponset hjemmefra så til de grader, at det bare er jeg som er utenfor?

[Gjest Gjest]

Vurdering av din totale økonomiske situasjon, f.eks, studielån, betalingsanmerkninger, kredittkortbruk, tidligere forbrukslån, jobbsituasjon, inntekt, hvor i landet du bor osv. Grovt sett kan man si tre ganger årsinntekt, men kun banken kan svare deg sikkert. Om det er for lite, må du enten spare mer, låne penger privat (foreldre), eller be noen kausjonere for den delen av lånet du ikke har inntekt til å dekke. Altså dersom du får 1 mill i lån, men trenger 1,3 mill for å kjøpe leilighet, må du finne kausjonist for de 300000 du mangler.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Det kan da ikke være så mange 30åringer som får bolig og penger fra foreldrene sine? Eller er det helt vanlig å bli sponset hjemmefra så til de grader, at det bare er jeg som er utenfor?

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

[Gjest Løve66]

Legg inn dine egne opplysninger i denne kalkulatoren så vil du få en god pekepinn på hva du kan låne. De fleste banker har også egne kalkulatorer på sine websider så det er bare å prøve litt forskjellige. F.eks. hos Nordea kan du prøve denne.

[LilleBille]

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

Er det virkelig en selvfølge at foreldre skal sette av penger til barna på jevn basis. I så fall innser jeg at jeg er en skrekkelig dårlig mor.

Lurer på hva jeg skulle droppet for at jeg skulle kunnet satt av penger til barna mine :klø: For som mange andre er det ikke mye til overs etter at alle faste utgifter er betalt ...

[Sol79]

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

Innlegget ditt får deg til å virke som en bortskjemt drittunge tross i alderen din.

Forventer du virkelig at foreldrene dine som har opplevd boliglånsrente på opp mot 20% skal spare og betale lån for deg når de endelig har god økonomi?

Jeg er voksen og kan betale regningene mine selv.

[Gjest farge]

Selv om foreldrene til Blondie65 var voksne da boligrenten var 20% betyr det ikke at de nødvendigvis hadde boliglån på det tidspunktet. Den andre siden av mynten finnes også, penger på bok. Da er 20% veldig kjekt!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Mine foreldre har ALDRI opplevd boliglånsrente på 20%. Det er helt andre grunner til at de aldri sparte til ungene sine - og de sitter nå godt i det men det er ikke tale om at de kan hjelpe selv som kausjonist på 20 % av et lån. Det er vrang vilje og har ingenting annet enn med vilje å gjøre siden jeg vet veldig godt at de hjelper andre av sine barn. Det er deres valg, for all del - men det er fremdeles et valg.

Jeg er ikke bortskjemt på noe som helst vis. Langt i fra. Jeg bare synes det er surt at det å spare til egne barn ikke kunne vært en del av det å oppdra oss.

Jeg forstår selvsagt at de som er alene om omsorgen og forsørgingen av barn ikke kan greie å spare penger på denne måten. Det er ikke "alle må spare til barna sine for ellers er de dårlige foreldre" det er snakk om. For det mener jeg ikke. Men at mine foreldre kunne ha gjort det hvis de hadde hatt en litt annen innstilling til livet.

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

herregud...skulle jeg sagt noe sånt, så har jeg fått en flau smak i munnen.

Flere søsken og foreldre som jobbet. De hadde bygd hus osv.....skulle de slite enda mere for å sette av penger til ungene. Med dagens priser eller for ti år siden, så hade det ikke monnet. Det skal mye egenkapital til for hvert barn.

jeg setter ikke av penger av til mine barn heller.

jeg har ikke dårlig råd, har til over hver mnd. etter mange år med slit, så har man i reserve om noe skulle skje. det er ikkepenger til å sette av til barna.

hadde mine barn sett hva du skrev, så hadde de fått sjokk.

ikke vil jeg kausjonere for de heller. Det er så turbulent med økonomi, og man vet ikke fremtiden. jeg vet atom det skulle gå skeis med deres økonomi, så har jeg ikke mulkighet til å kausjonere ut lånet.

Det er enkelte som tror at foreldre kan trylle med penger

[Gjest Gjeste Blondie65]

herregud...skulle jeg sagt noe sånt, så har jeg fått en flau smak i munnen.

Flere søsken og foreldre som jobbet. De hadde bygd hus osv.....skulle de slite enda mere for å sette av penger til ungene. Med dagens priser eller for ti år siden, så hade det ikke monnet. Det skal mye egenkapital til for hvert barn.

jeg setter ikke av penger av til mine barn heller.

jeg har ikke dårlig råd, har til over hver mnd. etter mange år med slit, så har man i reserve om noe skulle skje. det er ikkepenger til å sette av til barna.

hadde mine barn sett hva du skrev, så hadde de fått sjokk.

ikke vil jeg kausjonere for de heller. Det er så turbulent med økonomi, og man vet ikke fremtiden. jeg vet atom det skulle gå skeis med deres økonomi, så har jeg ikke mulkighet til å kausjonere ut lånet.

Det er enkelte som tror at foreldre kan trylle med penger

Det er ikke snakk om for 10 år siden. Jeg er 43.

Hvis man velger å ikke kausjonere er det helt greit det. Det samme gjelder for forskudd på arv. Men det kan ikke være slik at man kausjonerer eller gir arv til en for å si nei til en annen, er du ikke enig? DET er tilfelle hos meg. Klart vi måtte hjelpe den og den, men njet du får ikke.

[Gjest Gjest]

Det er ikke snakk om for 10 år siden. Jeg er 43.

Hvis man velger å ikke kausjonere er det helt greit det. Det samme gjelder for forskudd på arv. Men det kan ikke være slik at man kausjonerer eller gir arv til en for å si nei til en annen, er du ikke enig? DET er tilfelle hos meg. Klart vi måtte hjelpe den og den, men njet du får ikke.

Enig i at det høres urettferdig ut! Synes ikke det er riktig å forskjellsbehandle søsken slik.

[Sol79]

Det er ikke snakk om for 10 år siden. Jeg er 43.

Om du er 43 år og ikke har råd til å kjøpe deg bolig uten hjelp fra foreldrene dine, så bør du kanskje flytte til et billigere område eller få deg en bedre betalt jobb...?

[Gjest Gjest]

Om du er 43 år og ikke har råd til å kjøpe deg bolig uten hjelp fra foreldrene dine, så bør du kanskje flytte til et billigere område eller få deg en bedre betalt jobb...?

Jeg er i en lignende situasjon, 37 år, har råd til å kjøpe leilighet usentralt, da må jeg ta barna utfra b.hage, skole og nærmiljø, og bort fra pappaen deres. Velger å leie inntil jeg har råd til å kjøpe her i området hvor barna allerede er etablerte. Hadde jeg hatt mer økonomisk oppegående foreldre, hadde jeg sikkert fått forskudd på arv og hjelp til å ta opp lån. Jeg har alltid klart meg helt alene. Har en årsinntekt på en halv million. Kun studielån. + Gammelt bilvrak:)

[Gjest Gjeste Blondie65]

Om du er 43 år og ikke har råd til å kjøpe deg bolig uten hjelp fra foreldrene dine, så bør du kanskje flytte til et billigere område eller få deg en bedre betalt jobb...?

Jada - nå var jeg igjennom en dyr skilsmisse for noen år tilbake med restgjeld som jeg ble sittende med ansvaret for alene og derfor får jeg ikke spart opp noe.

Og jeg kommer før eller siden til å få råd til å kjøpe bolig uten hjelp fra foreldrene mine. Det var bare ganske surt når jeg kunne få kjøpt en meget sentralt beliggende leilighet for noen år tilbake det eneste jeg manglet var 20 % topplån og den eneste måten å få det på var kausjonist. Jeg regnet dessverre den gangen med at det var en kurant sak siden det ble sagt fra mine foresatte at de hadde hjulpet andre av sine barn. Jeg ble derfor overrasket og svært skuffet da svaret ble nei på et svært lavt lån. Det er enda surere når man tenker på at den leiligheten steg i verdi fra ca 900.000 til 1.6 mill på bare få år.

Når det gjelder bedre betalt jobb, det har jeg fått meg. Men jeg vet ikke hvordan det er med deg, kan du bare søke deg på jobber du ikke er kvalifisert for fordi de er godt betalt og så får du dem? Jeg har tatt etter- og videreutdanning i voksen alder og har ENDELIG fått en jobb som jeg kan bruke disse kunnskapene og som betaler bedre.

Det er også opplagt at jeg ikke kan forvente å bo på Torgallmenningen i Bergen hvis jeg skal kjøpe meg leilighet og det er heller ikke det det er snakk om. Men det er faktisk ikke slik at bankene gir meg 100% finansiering fordi jeg er singel uten kausjonist og dessuten var så dum at jeg kjøpte meg leilighet som sto i mitt navn sammen med min eks. Dermed er førstehjemslånsmuligheten brukt opp.

Min eneste sjanse er at jeg etterhvert klarer å spare (JA jeg sparer litt hver måned) nok til at jeg kan bli revurdert av bankene og få betalt ned forbruksgjelden som min eks var så flink å stikke fra. Jeg jobber med saken, men det kommer til å ta tid.

[gullet76]

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

Håper virkelig ikke dette er et seriøst innlegg? Du virker i så fall utrolig bortskjemt og kravstor!! Du kan da virkelig ikke forvente at dine foreldre SKAL ha legge av penger hver mnd eller stille som kausjonist.

Jeg er oppvokst i en familie med moderat økonomi. Vi hadde alltid mat på bordet, og manglet ikke på gaver til jul/bursdag. Men vi var aldri på storslåtte ferier, og foreldra mine satt aldri av penger til oss. Og jeg holder da ikke det imot dem.

Vi setter av litt penger hver mnd, men det er for å ha til å betale konfirmasjon og evt førerkort for seks barn. En sparekonto med flere hundretusen kan de se langt etter. Vi prioriterer og ha det romsligere nå, og kose oss når vi har muligheten.

Apropos TS, så er det ikke noe fasitsvar for hvor mye man får låne. Jeg kjøpte min første bolig i 2001. Var da nyutdannet, årslønn på 310 tusen, hadde studielån på 180 tusen, og fikk 850 tusen i boliglån (100%). Når jeg som enslig med barn søkte lån i 2005 fikk jeg låne 1,5 mill (også 100% finansiering).

[Gjest Gjeste Blondie65]

Håper virkelig ikke dette er et seriøst innlegg? Du virker i så fall utrolig bortskjemt og kravstor!! Du kan da virkelig ikke forvente at dine foreldre SKAL ha legge av penger hver mnd eller stille som kausjonist.

Les resten av innleggene mine så ser du hva jeg mener.

Det er mulig at det er vel kravstort å forvente at foreldrene mine skulle spare til meg fra jeg var liten. Men jeg kan jo synes det er dumt at de ikke gjorde det likevel, kan jeg ikke? Men de gjorde altså ikke det og de driver fremdeles forskjellsbehandling av sine barn i stor skala. Det er det jeg reagerer på.

[gullet76]

Les resten av innleggene mine så ser du hva jeg mener.

Det er mulig at det er vel kravstort å forvente at foreldrene mine skulle spare til meg fra jeg var liten. Men jeg kan jo synes det er dumt at de ikke gjorde det likevel, kan jeg ikke? Men de gjorde altså ikke det og de driver fremdeles forskjellsbehandling av sine barn i stor skala. Det er det jeg reagerer på.

Beklager at jeg ikke leste de andre innleggene dine

Vet alt om forskjellsbehandling av barna sine forøvrig... Har selv tre yngre søstre...

[DingDong]

Du er ikke alene om det. Jeg har mange ganger forbannet mine foreldre for at de ikke kunne lagt av penger til oss på en jevn basis. Men det gjorde de altså ikke. Jeg har spurt om hjelp i voksen alder (kausjonist for topplån 20%) og fått blankt nei.

Så jeg leier jeg og kommer til å gjøre det i lang tid fremover, med mindre onkel NT på Hamar ser i velvilje til meg ...

Helt enig med deg, jeg. Har lest flere av innleggene dine, og vet du ikke er like ille som meg, for dette er hva jeg mener:

Foreldre, alene eller ikke, bør spare et minimumsbeløp til barna hver måned. Disse pengene skal gå til:

1. Boligetablering

2. Utdannelse

Dette mener jeg enhver familie bør gjøre for egne barn, også alene-mødre/-fedre.

Som aleneforelder får man dobbel barnetrygd, barnebidrag og en rekke andre tilskudd i tillegg til en eventuell jobb. Husk at det er deg som har pult på deg barna, så å kjøpe nye flotte støveletter eller stereoanlegg til bilen når feriepengene kommer, er en svært egoistisk handling som går utover dine barns fremtid.

Hvis jeg får høre at to foreldre ikke klarer å legge av mellom 500-1000 kroner per måned fordelt på x antall barn, så mener jeg du lever over evne. Man bør spare minst 5-10% av inntekten sin, så å si at man ikke har råd til det, er det samme som å ssi at man har under 5000-10000 utbetalt i mnd, det er det ingen foreldre som har.

Hvorfor mener jeg at dette er viktig? Fordi det gir barna dine en fantastisk mulighet til å studere når de blir voksne. Fordi deg gir barna dine mindre bekymringer enn du har, fordi dine foreldre ikke sparte til deg. Fordi det er fornuftig.

[Megana]

Eneste grunnen jeg kan se til at foreldre forskjellsbehandler slik, er at du enten har/hatt svært dårlig økonomi og de er redd for at du skal misligholde lånet (For å stå kausjonist tror jeg hovedregel nummer 1 er at man stoler på den man kausjonerer for, man risikerer å tape mye penger om lånet misligholdes) eller at de ikke "liker" deg like godt som andre søsken.

(F.eks krangler o.l i fortiden?)

Ville uansett satt meg ned og snakket fornuft med mine foreldre om dette var meg...

[camilla*]

Det kan da ikke være så mange 30åringer som får bolig og penger fra foreldrene sine? Eller er det helt vanlig å bli sponset hjemmefra så til de grader, at det bare er jeg som er utenfor?

Har ikke fått noe hjemmefra, hverke jeg eller min mann.

Da bestemoren min døde sa mamma at vi skulle få arve. Men fikk vi det - nei. Og ja, de har gode jobber og masse i banken.

Blondie -

Vet hvordan det er. Søskene mine har fått, mens jeg har alltid klart meg selv. Går ikke ann å si noe heller, for da er man bare kravstor.