And they called it puppy love

[Eske]

Det du så på som (og trodde var?) kjærlighet i tenårene, ville du kalt det kjærlighet i dag? Er det som så mange sier, at en ikke vet hva kjærlighet er i ung alder, at man ikke virkelig opplever det før en blir voksen? At jeg som 17, ikke kan elske kjæresten min fordi jeg ikke er "voksen"? Eller kan den kjærligheten jeg føler for ham som står meg nærmest, være like sterk som en kones kjærlighet til sin mann?

Hva mener dere?

Og jeg forventer igrunn ikke å komme fram til noen vitenskapelig konklusjon, det er igrunn bare tankene mine som vil ut idag..

[Nabodama]

Det du så på som (og trodde var?) kjærlighet i tenårene, ville du kalt det kjærlighet i dag? Er det som så mange sier, at en ikke vet hva kjærlighet er i ung alder, at man ikke virkelig opplever det før en blir voksen? At jeg som 17, ikke kan elske kjæresten min fordi jeg ikke er "voksen"? Eller kan den kjærligheten jeg føler for ham som står meg nærmest, være like sterk som en kones kjærlighet til sin mann?

Hva mener dere?

Og jeg forventer igrunn ikke å komme fram til noen vitenskapelig konklusjon, det er igrunn bare tankene mine som vil ut idag..

Jeg tror slik kjærlighet kan være veldig sterk. Kanskje fordi man ennå ikke har opplevd særlig mange skuffelser i kjærlighetslivet. En elsker kanskje mer betingelsesløst?

En kones kjærlighet til sin mann er ikke nødvendigvis like sterk alltid. En er farget av tidligere erfaringer, og også av hvor godt forholdet i sin helhet er. Kjærligheten vil vel også gå litt opp og ned i løpet av et langt forhold. Den kan føles sterkere i en periode, svakere i en annen. En vil uansett oppleve at en av og til må kjempe for at kjærligheten skal vare.

[Gjest Gjest]

Jeg pleide å si at ungdommer ikke kan elske slik voksne kan. Dette sa jeg også når jeg var 17 og forelsket selv.

Men nå er jeg eldre og ser at det ikke går på selve følelsene, men forståelsen av disse. Når man er ung, så elsker man forelskelsen. Man elsker ideen av å ha funnet den rette i ung alder. Man elsker det å føle at forholdet er unikt. Vanligvis er det første kjæresten, og da elsker man utrolig sterkt. Når det ikke er første kjæresten, så sammenligner man med tidligere kjæresten og tenker "jeg følte det ikke så sterkt med x, dette må være kjærlighet". Og det er jo det. Hver gang man elsker. Men uansett hvor moden man er i forhold til andre på samme alder, så er man fortsatt umoden til en viss grad. Jeg var selv utrolig mye mer moden enn andre 17-18åringer jeg kjente, og tenkte at det jeg følte for eksen var antakeligvis sterkere enn det andre i klassa mi følte for sine kjærester. Også fordi jeg har opplevd mer enn de fleste på min alder.

Men jeg tror at det å forstå kjærlighet har mye å si. Det er de aller aller færreste som kan det i ung alder (helt ærlig så tror jeg ikke noen ungdommer kan det). Det er mange voksne som fortsatt er umodne og ikke forstår kjærlighet og hva som kommer med det. Men det kommer med tid, erfaring og modenhet.

[Gjest Gjest]

Jeg mener at man kan elske like mye uavhening av om man er 17 eller 50.. Jeg var 17 når jeg ble sammen med kjæresten min, jeg er nå 23 år og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har elsket han like mye hele veien..

[Gjest Capricorn]

Synes det er flott at du tenker slikt. Å gå rundt å tro at man ikke kan oppriktig elske noen bare fordi man ikke har erfaring, er ikke noen god måte å styrke kjærligheten på.

[Gjest Gjest_meia_*]

Jeg tror man elsker så mye man kan for alderen. Følelsen er nok like intens enten man er 12 eller 70.

[Sørlandsmamma]

Jeg trodde jeg visste hva kjærlighet var da jeg var 16-17-18, men ser nå at det gjorde jeg overhodet ikke... Er ikke alltid helt sikker på om jeg vet det nå heller og jeg blir snart 27 Neida, men jeg tror absolutt det er forskjell på om man er 17 eller 27