Plagsomme minner fra barndom

[Gjest Gjest]

Nå i voksen alder har jeg fått tilbake noen minner fra bardommen som jeg skammer meg over. Vi var små, og lekte litt doktor, for jeg ville finne ut hvordan ting føltes, og det skjedde bare den ene gangen (jeg kan ha vært rundt 10 år, han litt yngre). Da jeg ble ca 15 var jeg en tikkende hormonbombe, som tenkte mye på sex osv. Problemet var da at min bror, som da hadde fått konstantert autisme, ofte onanerte høylytt. En gang ble jeg opphisset av dette, og onanerte selv, selvsagt på eget rom. Dette er ubehagelige minner, ingen tok skade av at jeg gjorde dette, men jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til onani, både i tenårene og i voksen alder. Også når jeg har visst hva han drev på med på rommet (han tenker ikke akkurat som oss andre, og prøver ikke å skjule det), da har jeg bare gått ut, unngått han etterpå o.l. fordi jeg synes det er ubehagelig. Om det er fordi jeg har gjort det jeg gjorde i barndommen, eller fordi jeg synes det er ubehagelig at han onanerte, vet jeg ikke.. Har mann og to barn idag, og ikke problemer med at min mann onanerer mens jeg ser på.. Så hva er det med meg og mine tanker, tro?... Trenger svar for å få litt julefred...

[Gjest Gjest]

Nå i voksen alder har jeg fått tilbake noen minner fra bardommen som jeg skammer meg over. Vi var små, og lekte litt doktor, for jeg ville finne ut hvordan ting føltes, og det skjedde bare den ene gangen (jeg kan ha vært rundt 10 år, han litt yngre). Da jeg ble ca 15 var jeg en tikkende hormonbombe, som tenkte mye på sex osv. Problemet var da at min bror, som da hadde fått konstantert autisme, ofte onanerte høylytt. En gang ble jeg opphisset av dette, og onanerte selv, selvsagt på eget rom. Dette er ubehagelige minner, ingen tok skade av at jeg gjorde dette, men jeg har alltid hatt et anstrengt forhold til onani, både i tenårene og i voksen alder. Også når jeg har visst hva han drev på med på rommet (han tenker ikke akkurat som oss andre, og prøver ikke å skjule det), da har jeg bare gått ut, unngått han etterpå o.l. fordi jeg synes det er ubehagelig. Om det er fordi jeg har gjort det jeg gjorde i barndommen, eller fordi jeg synes det er ubehagelig at han onanerte, vet jeg ikke.. Har mann og to barn idag, og ikke problemer med at min mann onanerer mens jeg ser på.. Så hva er det med meg og mine tanker, tro?... Trenger svar for å få litt julefred...

Du kobler vel din egen onani med din brors onani og det han gjorde da dere to bodde hjemme. Du har vel kanskje et tankekjør ang. dette som ikke forsvinner. Da er det lurt å skifte fokus. Når du vil onanere så tenk på din mann eller annent som tenner deg. Bruk fantasi. Etter hvert vil nok dine tidligere opplevelser forsvinner, og du vil forhåpentligvis få gode følelser og tanker ang. din egen onanering.

[Gjest Gjest TS]

Det er jo absolutt ikke sånn at det som skjedde da, tenner meg idag, tvert imot, og det er vel derfor jeg tenker slik jeg gjør.. Har i senere tid/voksen alder aldri følt behov for å onanere, men har tanker om at det å høre sin egen bror gjøre det og dermed gjøre det selv er litt rart.. Dette er altså omtrent 10 år siden, og jeg har ikke tenkt så mye på det før nå i det siste.. Om det er det at han fikk diagnosen autisme som gjør at det hele føles noe "unormalt", eller om det er meg selv og mine tanker som er "unormale" klarer jeg liksom ikke helt definere.. Og kanskje er det noe som ikke er verdt å bry tankene sine med i det hele tatt..

[Gjest Gjest]

Det er jo absolutt ikke sånn at det som skjedde da, tenner meg idag, tvert imot, og det er vel derfor jeg tenker slik jeg gjør.. Har i senere tid/voksen alder aldri følt behov for å onanere, men har tanker om at det å høre sin egen bror gjøre det og dermed gjøre det selv er litt rart.. Dette er altså omtrent 10 år siden, og jeg har ikke tenkt så mye på det før nå i det siste.. Om det er det at han fikk diagnosen autisme som gjør at det hele føles noe "unormalt", eller om det er meg selv og mine tanker som er "unormale" klarer jeg liksom ikke helt definere.. Og kanskje er det noe som ikke er verdt å bry tankene sine med i det hele tatt..

Det aller beste er selvsagt å la være å tenke noe mer på det. Det som fort kan skje om dette er noe du begynner å tenke mye på, er at det bare fører til masse grubling og til slutt havner du i tankespiral som blir vanskelig å bryte. Om dette hemmer deg i ditt sexliv så synes jeg at du bør gjøre noe aktivt for å ordne det, f.eks. ved å få tankene over på noe annet.

Som tenåringer er det vanlig å bli opphisset av slike situasjoner, selv om det er ens egn familie man hører. Slik er det bare. Det er ikke noe galt, ikke noe sykt og ikke unormalt.

[Gjest Gjest TS]

Takk for svar, dette har vært til hjelp!

[Gjest Gjest]

Takk for svar, dette har vært til hjelp!