Er det ikke mulig å elske flere?

[Gjest Gjest_Siri_*]

Starter en ny tråd med et tema som jeg synes er interessant og som jeg ikke kan huske har vært oppe til debatt her.

ER det umulig å elske flere menn/kvinner samtidig? Er det bare plass til en i hjertet? Hva med flerkoneri og flermanneri?

Eller er det den kristne oppdragelsen som setter grenser for hva som er mulig?

[Gjest Gjest]

Kristen oppdragelse? Hva faen?

Det er helt klart mulig å elske flere, men JEG vil kun ha én. Mindre styr, mindre mas, mindre rot.

[SIFA]

Det er mulig! Men er ikke sikkert det er mulig å elske to like mye..? jeg tror ikke jeg hadde klart å dele kjæresten min med flere.

[Gjest Gjest]

De færreste av oss har vel fått en direkte kristen oppdragelse (men noe indirekte påvirkning har det selvsagt vært, da vår kultur har blitt preget av kristendommen de siste 1000 årene).

Jeg vet ikke om det er mulig å elske flere samtidig. Har aldri gjort det selv, og det krasjer nok litt med mine romantiske forestillinger, men det kan jo tenkes det går.

Er uansett i mot flermanneri og flerkoneri, fordi det alltid vil bli et skjevforhold og urettferdighet. Det kjønnet som er i éntall (hvilket nesten i alle kjente tilfeller er mannen), blir det som kommer best ut av det. Har sett flere dokumentarer om dette, og konene er faktisk i de fleste tilfeller langt fra fornøyde. Sjalusi, uvennskap og bråk er vanlig, og selvsagt diskriminering. Tror rett og slett det er en veldig unaturlig samlivsform.

[Gjest Gjest]

Det er sikkert mulig for noen, men ikke for meg.

[Nabodama]

Ja, det går vel an å elske flere på en gang. Men da vil man ikke kunne elske noen av de andre fullt ut, nettopp fordi man må dele følelsene på mer enn én.

En kan ikke gi noen av partene ALT, fordi det er en annen som også får.

Derfor tror jeg at slik kjærlighet blir litt amputert for alle parter.

[Gjest Gjest]

Vi har mange typer kjærlighet å gi, men jeg tror også at vi bare har plass til en romantisk kjærlighet (det vil si en om gangen).

Hvis den romantiske kjærligheten blir delt mellom fler, vil det bli mindre følelser på hver av mottakerne.

Nabodama beskriver det på en utmerket måte!

[Gjest gjest nå]

Jeg elsker flere. Det har jeg bestandig gjort. Og når jeg er bare i forhold med en av gangen, så er det fordi jeg ikke ønsker å såre noen. På tross av at jeg en rekke ganger har vært inderlig forelsket i flere på en gang, så har jeg aldri vært utro.

Jeg har en tidligere flamme som jeg vet at jeg bestandig vil elske, men jeg kan ikke leve uten mannen min heller. Og grunnen til at jeg valgte ham jeg er gift med er at jeg elsker ham, og at han i tillegg er et mer fornuftig valg. Han har aldri sviktet meg. Og jeg kommer heller ikke til å svikte ham.

Og jeg kommer aldri til å fortelle ham at jeg aldri har sluttet å elske den andre heller. Men jeg er livredd for å bli dement en gang og plapre i vei om den andre, som jeg bevisst på å holde meg unna.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker flere. Det har jeg bestandig gjort. Og når jeg er bare i forhold med en av gangen, så er det fordi jeg ikke ønsker å såre noen. På tross av at jeg en rekke ganger har vært inderlig forelsket i flere på en gang, så har jeg aldri vært utro.

Jeg har en tidligere flamme som jeg vet at jeg bestandig vil elske, men jeg kan ikke leve uten mannen min heller. Og grunnen til at jeg valgte ham jeg er gift med er at jeg elsker ham, og at han i tillegg er et mer fornuftig valg. Han har aldri sviktet meg. Og jeg kommer heller ikke til å svikte ham.

Og jeg kommer aldri til å fortelle ham at jeg aldri har sluttet å elske den andre heller. Men jeg er livredd for å bli dement en gang og plapre i vei om den andre, som jeg bevisst på å holde meg unna.

Mange som blander forelskelse og kjærlighet.

[Gjest Gjest]

Starter en ny tråd med et tema som jeg synes er interessant og som jeg ikke kan huske har vært oppe til debatt her.

ER det umulig å elske flere menn/kvinner samtidig? Er det bare plass til en i hjertet? Hva med flerkoneri og flermanneri?

Eller er det den kristne oppdragelsen som setter grenser for hva som er mulig?

Selvsagt er det mulig å elske flere menn samtidig (men de færreste tørr innrømme det - er lissom tabuemne). Fordi du i ulike faser av livet , treffer menn som dekker forskjellige behov hos deg (utenom faste partneren). Kan være alt fra seksuelle behov, intelektuelle behov...you name it. For det er urealistisk å tro at en partner kan oppfylle alle dine behov.

Men det behøver ikke å være enstydene med at du har et seksueltforhold til disse forskjellige menn.

Går fint ann å være oppriktig glad i forskjellige personer og likevel ha et ryddig, platonisk forhold/vennskap med dem.

[Gjest Gjest]

Selvsagt er det mulig å elske flere menn samtidig (men de færreste tørr innrømme det - er lissom tabuemne). Fordi du i ulike faser av livet , treffer menn som dekker forskjellige behov hos deg (utenom faste partneren). Kan være alt fra seksuelle behov, intelektuelle behov...you name it. For det er urealistisk å tro at en partner kan oppfylle alle dine behov.

Men det behøver ikke å være enstydene med at du har et seksueltforhold til disse forskjellige menn.

Går fint ann å være oppriktig glad i forskjellige personer og likevel ha et ryddig, platonisk forhold/vennskap med dem.

De fleste skiller mellom det å elske, og det å være glad i på en vennskapelig måte. Selvsagt kan man elske venner, familie osv, men jeg tror TS tenker på den romantiske typen kjærlighet som man føler for kjæreste/ektefelle. Mannlige venner man føler kjærlighet til på en ikke-romantisk måte, blir noe annet.

[nettvenninnen]

Klar det er mulig å elske flere. Men man kan seriøst IKKE elske flere på den samme måten. Årssaken er logisk. Enhvert menneske er forskjellig. Man kan elske et barn på en annen måte som en kjæreste eller en guttevenn.

At man kan elske noen på SAMME måten som sin mann (som et eksempel), har jeg ingen tro på. Da ville i såfall den andre ha vært en tvilling både innvendig og utvendig.

Når det kommer til forelskelse, så kan man antagelig bli lettere forelsket i flere. Men da er ikke følelsene rettet mot objektet. Da er det mer rettet til en selv (og de gode følelsene som vedkommende gir deg).

De aller fleste mennesker elsker flere, men de elsker forskjellig. Det å eksempelvis hevde at man elsker to mennesker like høyt, virker temmelig merkelig. Da det som sagt eksisterer forskjellige mennesker.

Men å være likt FORELSKET i to er fullt mulig. Det har jeg faktisk vært flere ganger. Å elske to menn, har jeg ikke vært i nærheten av å gjøre engang. Og dette gjelder nok en stor prosentandel av befolkningen. Ergo: så har ikke dette noe med religion eller oppdragelse å gjøre.

Jeg er vant til å styre livet mitt selv. Og om det hadde vært mulig å elske to menn like høyt, så hadde jeg antagelig gjort det mang en gang. Men så viser erfaringene mine at dette ikke er mulig. Det ligger ikke i meg. Ei heller hos de fleste andre.

[Gjest Gjest]

De som opprinnelig bærer ansvaret for at det er "politisk ukorrekt" å elske flere på en gang, var tidligere generasjons paranoide kvinner uten egen inntekt.

Kjærligheten er noe av det vakreste naturen har lagt i menneskenaturen, og den bør ha sin naturlige plass selv om den retter seg mot flere enn en samtidig, eller den opphører overfor en person, samtidig som man blir forelsket i en ny person.

[nettvenninnen]

De som opprinnelig bærer ansvaret for at det er "politisk ukorrekt" å elske flere på en gang, var tidligere generasjons paranoide kvinner uten egen inntekt.

skrevet av en mann. Ikke sant?

[Gjest Madre Mia]

Uansett hvem som har skrevet det, vitner det om uvitenhet. Jeg er litt enig med ts at det kan være religion som bestemmer monogami og om man skal godta det eller ikke. I alle mine dager har jeg elsket flere samtidig og gjør det fortsatt. Men noen kjærligheter til enkelte menn, er ikke mulig å utleve. "Can't live with or without you" , og man må bare lukke de inn i hjertet og bære de alene. En jeg forelsket meg i som 11 åring, elsker jeg fortsatt. Jeg ser ham veldig ofte, han vet det, men vi kan ikke gjøre noe med det. Vi passer ikke sammen. Men jeg tror jeg ville gjort alt for ham om jeg ble nødt.

Selv om jeg er gift og elsker min mann, har jeg masse kvinnekjærlighet til enkelte andre menn og jeg kunne sikkert levd med mange menn om samfunnet og mennene hadde godtatt det. Kommer an på innstillinga.

[Gjest monogam]

De som opprinnelig bærer ansvaret for at det er "politisk ukorrekt" å elske flere på en gang, var tidligere generasjons paranoide kvinner uten egen inntekt.

For et historieløst utsagn.

Monogamiet og annen kontroll av kvinnelig seksualitet er jo alltid noe menn har presset frem og som står sterkest i patriarkalske samfunn.

Jeg har elsket flere menn på samme tidspunkt, men det har vært forskjellig slags kjærlighet - kanskje mer platonisk, selv om jeg har hatt seksuelle forhold med dem og følelsene var dype.

Men akkurat nå er jeg midt i en stormende forelskelse og gryende kjærlighet til Mannen i mitt liv, og da enser jeg ingen andre. Jeg tror ikke jeg kunne følt det så sterkt for to (eller flere) på en gang, da ville det som nabodama sier bli litt amputert.

Jeg har aldri trodd på monogami, faktisk alltid argumentert høylytt og heftig mot det i fyllediskusjoner, men akkurat nå så vil jeg bare ha en mann og håper at han bare vil ha meg og :rødme:

[Gjest Gjest]

De som opprinnelig bærer ansvaret for at det er "politisk ukorrekt" å elske flere på en gang, var tidligere generasjons paranoide kvinner uten egen inntekt.

Kjærligheten er noe av det vakreste naturen har lagt i menneskenaturen, og den bør ha sin naturlige plass selv om den retter seg mot flere enn en samtidig, eller den opphører overfor en person, samtidig som man blir forelsket i en ny person.

De som opprinnelig bærer ansvaret for at det er "politisk ukorrekt" å elske flere på en gang, var kristendommens fedre, som bestemte at kjærlighet og ekteskap skulle forbeholdes heterofile par.

Les din historie lille mann.

Ekte kjærlighet av den romantiske typen er ikke noe man kan føle for mer enn én person av gangen. I situasjoner hvor man slutter å elske partneren, og blir forelsket i en annen, er det jo forelskelse, og ikke ekte, dyp kjærlighet det er snakk om. Men at du tror de dypeste kjærlighetsfølelsene man kan føle er forelskelse, forundrer meg ikke når jeg ser hvordan du formulerer deg. Kvinnesynet ditt setter nok kjepper i hjulene for deg.

[Gjest Gjest]

Sjekk denne, kvinner:

http://www.nrk.no/nyheter/utenriks/1.3765305

[Gjest Tigress]

Eg trur det er fullt mogleg å elske fleire på same tid.

[Gjest Gjest]

Jeg er av de som tror på at det kun finnes en ekte kjærlighet. Ikke misforstå, jeg forstår godt hvordan man kan elske flere kjærester i løpet av livet før man finner en ektemann, f.eks. Jeg har selv elsket en, og er fortsatt ung (i 20årene). Jeg regner med at jeg kommer til å føle det igjen. Men jeg tror faktisk at det finnes 1 ekte og ubetinget kjærlighet man kan føle for en partner. Jeg tror at det er noe så utrolig sjeldent at det umulig kan forekomme flere ganger i livet.

Så den type kjærlighet, tror jeg ikke at man kan føle for flere samtidig.

Men, jeg tror fullt på at man kan forelske seg i flere. Kanskje til og med elske en, og være forelsket i andre. Man kan elske kjæresten, være betatt av kollega, forelsket i naboen og mer enn vanlig glad i eksen samtidig. Hvis dere skjønner.

Men jeg vil ikke si at hjertet er gjerrig av den grunn. Det er vel mer sånn at det er ganske så sjenerøst.

Jeg mener at det er kultur som setter rammen for hvordan vi viser følelsene osv, men jeg tror ikke at hverken kultur,religion,politikk etc, kan si noe om HVA vi kan føle.