Personlighetstest

[glaciera]

I siste runde av en ansettelsesprosess ble jeg nylig bedt om å ta en såkalt "personlighetstest". Den var nettbasert, og gikk ut på at en skulle ta stilling til en hel haug med utsagn i forhold til hvor godt hvert enkelt beskriver meg som person. Deretter regner datamaskinen ut en skåre for den som testes på ulike stiliserte "typer" (f.eks. vinner, selger, forhandler, kunstner, kommunikator, leder osv osv). Innledningsvis møtes man av opplysningen om at "det er ingen riktige og gale svar". Det er selvsagt tull, i og med at enhver arbeidsgiver ved sine fulle fem ser etter visse egenskaper hos ansatte og velger bort andre. For denne stillingen - som hadde ekstremt mange søkere - ble testen brukt ETTER et langt intervju og etter at attester & referanser var levert, og ble fulgt opp med en times lang samtale vedrørende utfallet av testen. Sånn sett får rekruttererne et ganske bredt inntrykk av de søkerne som har kommet til siste runde. Likevel minner slike tester meg om gamle dagers Starlet-tester: Er du en ekte venninne? Hvor kul er du? Hvis jeg IKKE får jobben vil jeg jo helt klart sitte igjen med følelsen av at jeg hadde en for kjip personlighet, og det er jo mye verre enn å mangle kvalifikasjoner!

Andre som har erfaringer med slikt?

[myagi]

Jeg tok en slik test etter å ha vært ansatt på ledernivå en stund i min gamle jobb.

Det var egentlig et ansettelsesverktøy,men jeg kunne få ta hvis jeg ville i forbindelse med at jeg var på opplæring til en høyere stilling.

Jeg synes i utgangspunktet at testen var noe tull,men gikk med på det for moro skyld.

Også samme opplegg med å ta stilling til en del spørsmål,her på kortest mulig tid.

Den som ble overrasket da svaret kom var meg!

Det var så mye som stemte at det var hetl utrolig! Jeg kjente meg igjen i masse!

I og med at mange kan få samme svar så gikk jeg gjennom resultatet sammen med en som hadde opplæring i programmet og luket ut det som ikke stemte.

Jeg har hatt virkelig god nytte av dette i ettertid og har lagt ved resultatet av testen i søknader senere.

Hvis du kjenner deg igjen i det testen sier og de ikke vil ha deg da,så var du altså bare ikke den de søkte etter.

Ingen grunn til å føle at du har kjip personlighet,bare å søke videre.

Spør gjerne om du kan få en kopi av resultatet om du ikke har det enda.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Innledningsvis møtes man av opplysningen om at "det er ingen riktige og gale svar". Det er selvsagt tull' date=' i og med at enhver arbeidsgiver ved sine fulle fem ser etter visse egenskaper hos ansatte og velger bort andre. [/quote']

Joda, det stemmer.

Det er nemlig ingen riktige og gale svar. Alle er sin egen "type", men du kan være feil "type" i forhold til det den potensielle arbeidsgiveren søker.

Om du ikke er riktig type/person for jobben betyr ikke det at det er noe feil med deg eller testen, men at du ikke vil passe inn i det miljøet / den funksjonen de skal ansette folk i.

Det er lite vits i å ansette en person type"Leder med jobben som ekstremsport" hvis de i realiteten trenger en person med evne til å arbeide konsentrert med detaljer over tid.

[Gjest Anonymous]

Uansett hvilke tester vi får forelagt oss, vi er positive til den så lenge den forteller noe fordelaktig om oss.

Om testen skulle si noe vi ikke liker så da er det noe tull og helt på trynet.

[Tweetie_20]

Vet noen hvor man finner desse testene på internett?Hadde vært artig å tatt en...

[myagi]

De har hatt noe opplegg på www.finn.no og www.aetat.no

[Gjest Adina Madeleine]

Har en negativ erfaring med personlighetstest. Søkte for et par år siden på en jobb på en slags kundeservice (deltidsjobb ved siden av studier) med inngående telefoner (ikke noe salg). Under intervjuet var alt fryd og gammen, men så dro de opp denne testen (velge et av to alternativer, det som passet best, selv om begge i noen tilfeller var riv ruskende "gale"). Tok den og da fant de ut at jeg skulle være en typisk, veldig utadvendt selgertype som egnet meg best i en pågående jobb. De la ut i det vide og breie om min autoritetsforakt og selvstendighet, og at en slik jobb ikke var noe for meg. Sannheten er at jeg hater å måtte selge noe langt mer enn det som er normalt. Har prøvd, men får nærmest angstanfall av det. Ikke klarer jeg det og ikke liker jeg å bli "offer" for det heller. Jeg er en svært privat person, og sånne ekstremt utadvendte og pågående folk er utrolig slitsomme.

Noen få punkter stemte, men mesteparten passet ikke på meg i det hele tatt. Helbom, altså!

Unødvendig å si..., men fikk ikke jobben... :blunke:

[myagi]

Mulig dette er helt irrelevant,men synes testen deres virket lite seriøs dersom man bare hadde 2 svaralternativer. Folk er litt mer kompliserte enn at man skal finne rett svar blant kun to alternativer.

Skjønner at testen kom helt feil ut for deg da.

Kanskje du bare skal være glad for at du ikke fikk jobben?

[Gjest Adina Madeleine]

Hehe, ja, Myagi, jeg var litt sjokkskadd da jeg dro derifra, og skjønte jo at jeg ikke fikk jobben, så da papirene kom i retur følte jeg bare lettelse.

Det rare er at denne testen er ganske så anerkjent (sjekket litt på nettet), men resultatet viser igjen hvor farlig det kan være å prøve å båssette folk. Har også hørt om en som var meget godt kvalifisert til en jobb, var en favoritt gjennom tre intervjurunder og var nesten lovt jobben, men da testresultatet kom ble han fortalt i klartekst at sånne folk som han kunne de ikke ansette da de var ustabile arbeidtakere. Denne personen hadde hatt en jobb i mange år før han begynte på skolen og ikke vært borte en dag, for deretter sette seg på skolebenken i fem år uten fravær. Men det var visst uten betydning :o

[Litago]

Det høres ut som om den som ga deg testen ikke var godt nok opplært i den Barelillemeg.

Tester som brukes til rekruttering skal i hovedsak brukes som samtale-verktøy. Man skal altså sjekke ut med kandidaten om hvordan de føler seg hjemme med resultatene som kom frem og så diskutere avvikene.

Fordelen ved å bruke en test på denne måten er at dere kjapt får et felles "språk" og kan gå rett til kjernen på hvordan man opptrer i en jobbsituasjon og hva man trives med.

Dessverre er det mange som misbruker disse testene.

Neste gang du møter en som påstår at du er slik og slik utifra en test, så fortell dem at du ikke føler deg helt hjemme i beskrivelsen og gi greie eksempler.

Men blir du utsatt for ukvalifserte intervjuere, så er det lite du får gjort. Dessverre.

[Gjest Adina Madeleine]

Ja, hvis det bare hadde vært at det var uerfarenhet, så kunne de jo unnskyldes, men dette var personalsjefen i et meget stort firma. Jeg forklarte at dette var en beskrivelse hverken jeg selv eller de som kjenner meg ville synes passe, men det falt på steingrunn. Er ikke spesielt hårsår, og det gikk ikke dypt innpå meg, men jeg følte meg "stemplet" der og da. :oops:

[SuperNova]

Uansett hvilke tester vi får forelagt oss, vi er positive til den så lenge den forteller noe fordelaktig om oss.

Om testen skulle si noe vi ikke liker så da er det noe tull og helt på trynet.

Det er så sant som det er sagt!

Litago, jeg har ikke tenkt på at man kan "motsi" testresultatene, jeg har betraktet det som en slags fasit. Men du har helt rett, selvfølgelig kan man det! Hvis noen slår fast at jeg er en typisk selgertype, og jeg VET at det ikke stemmer, må jeg jo kunne protestere og komme med eksempler.

[Gjest Adina Madeleine]

Her er det ikke snakk om å like eller ikke. Det å være f.eks. en typisk selgertype er verken positivt eller negativt i seg selv. Det er at når personlighetstester kommer frem til resultater som åpenbart er totalt misvisende om en person at problemene begynner. Og ja, i mitt tilfelle ble det protestert på resultatet. Men disse folkene hadde tydeligvis bestemt seg for å tro på resultatene uansett. Slik skjønner man fort da man merker at de ikke tror på det man sier når det protesteres og forklares. Det er farlig å sette mennesker i båser fordi nyansene blir borte.

I slutten av tenårene fikk jeg en jobb et sted som var nystartet. De kalte inn en stor menge mennesker på intervju og personlighetstestet alle sammen. Jeg fikk denne jobben (sammen med en del andre). I ettertid sa de at de hadde likt meg meget godt helt fra begynnelsen, men var usikre da testresultatet kom da dette tilsa at jeg var en "kunstnertype", med alt dette innebar. De var redd for at jeg skulle kjede meg og slutte. Men et halvt år etter hadde nesten alle de andre sluttet, altså de som hadde "ønskelige" testresultater. Altså med personlighetstrekk som ble definert til å være "stabile", "autoritetstro", "lojale", o.l.

[glaciera]

I mitt tilfelle ble testen altså brukt som grunnlag for en samtale som varte i ca en time. Jeg fikk rikelig anledning til å kommentere resultatet, utdype svarene jeg ga, bekrefte eller avvise det testen viste. Underveis i testen skjønte jeg hvordan min karikatur ville se ut, så jeg hadde forberedt meg godt til samtalen og det var lurt. En god del ting stemte godt, noen ting ikke i det hele tatt. Endel trekk kom frem som resultat av det innholdet jeg tillegger visse ord i testen ("selger", "kreativ" osv).

Uansett syntes jeg ihvertfall at jeg fikk sagt det jeg ønsket under samtalen, og at intervjueren hørte og forsto mine kommentarer.

Jeg har også hørt om store konserner som bruker slike tester etter tommelfingerregeler som "Alle kandidater som svarer "nei" på spørsmål XX, fyker rett ut!". Verst for dem, selvsagt, som ender opp med stereotyper og en endimensjonal ansattprofil.

Nå har jeg tatt enda en test for samme jobb (språkevner denne gang), så når endelig dom faller skal jeg ta en prat med dem om hele prosessen. Uansett åssen det går.

[Gjest Anonymous]

... når endelig dom faller skal jeg ta en prat med dem om hele prosessen. Uansett åssen det går.

Det er lurt Glaciera, for den praten gir deg garantert flere knagger å henge erfaringene på. Det er mye læring i jobbintervjuer, både med og uten tester. Faktisk så mye at jeg har søkt et par jobber bare for å få intervjuerfaring. Har faktisk fått og tatt et par av dem også. Det eneste jeg angrer på i den forbindelse er at jeg sjelden har tatt kontakt med intervjueren/ den potensielle arbeidsgiveren i etterkant for å evaluere intervjuet.

[Gjest Turi]

De fleste av disse testene (jeg tok en del i forrige jobbrunde) er veldig avhengig av hvordan man har det i eksisterende jobb/livet generelt også. Noe testgiverne skal være klar over.

For meg slo det ut kjempemye. Da jeg tok testen første gang lå jeg i en konflikt med en av lederne i en søsterbedrift (han var en dust selvsagt ), og det syntes godt på mitt forhold til ledere i profilen. Samme test et halvt år etter slo helt annerledes ut - for da hadde jeg ikke denne dusten av en søster-selskapssjef som referanse, bare min egen sjef som jeg hadde et godt forhold til. Profilen ellers var identisk på de to testene, og jeg kunne ikke skilt ut spørsmålene som ga resultatene vedr. problemet jeg hadde første gang (da hadde jeg nok forsøkt meg på en liten manipulasjon...)

Tok for moro skyld testen en gang til etter at jeg hadde fått jobb, og da var harmonien tydelig å lese i resultatene - peakene i kurvene ikke så bratte liksom...

Alle tester jeg har tatt har stemt godt med mitt bilde av meg selv, men det er alltid noen enkeltpunkter som jeg ikke føler stemmer. Under diskusjonen har jeg fått frem dette, eller intervjueren har rett og slett vist meg at selvbildet av og til kan være litt ukorrekt...