ute

[Gjest carefree]

slettet

Endret 20. desember 2008 av carefree

[Gjest Gjest]

Jeg er havnet i en veldig vanskelig situasjon. JEg er nettopp gift med en jeg har vært sammen med i 10 år.... Egentlig ville ingen av oss gifte oss (fordi vi synes ekteskap er noe skumle greier), men på anbefaling og overtalelse av foreldre og kollegaer, og pga. at vi har en 2 år gammel datter gjorde vi det.

Tidligere var jeg veldig imot utroskap og var ganske sjalu, men i de siste årene, har jeg faktisk nesten ikke vært sjalu i det hele tatt. Jeg har nemlig opplevd å bli forelsket selv i andre et par ganger i det siste, og nå siste gang i en som jeg har lagt merke til en stund, uten å gjort noe/sagt noe tl han. Jeg kjenner han ikke, den den ene kvelden ute på byen snakker jeg altså med han, forteller at jeg har kjæreste og ei datter og legger liksom alle kortene på bordet. Det skjer ikke så mye, utenom at jeg føler veldig at begge er tiltrukket av hverandre. Og etter denne kvelden går jeg og tenker på han masse.

Så går det noen uker før jeg ser han igjen ute på byen...Han kommer bort til meg og vi begynner å snakke...og full og gal som vi er blir det masse klining og sex på byen og på nachspill etterpå. Han sier masse fint til meg, at han er der for meg, og vil treffe meg igjen osv. Akkurat da føler jeg at han er den rette og at alt klaffer. Men så må jeg jo hjem og tilbake til hverdagen... Og i en uke har jeg vært hodestups forelska i han. Tenker på han hele tiden og er helt ute av meg. Vi har sendt litt sms, men han sier veldig lite, sender mest smilefjes...og jeg vet ikke...egentlig vil jeg treffe han mer og bli mer kjent, fordi jeg tror vi hadde passet veldig bra sammen. Har samme intereser osv. Men samtidig er jeg redd for å være/bli ulykkelig forelsket. Føler nesten jeg er det allerede.

Jeg kommer antakelig til å treffe han i morgen ute på byen, for jeg vet han skal ut...men jeg er kjempe nervøs og vet ikke hva jeg skal gjøre. Da han sa på sms at han skulle ut, spurte jeg om vi skulle treffes, men fikk kun et smilefjes til svar!!??

Har seriøst vurdert å gå i fra mann og barn pga. han, hvis hans følelser er gjensidige, men jeg vet ikke....Hjelp!!Forbanna forelskelse....

Hvor blond går det ann og bli!?

Mannen har bare litt helgemorro,risiker nu bare mann og barn du.

[Piper]

Du bør gå i fra mannen din, for han er tydeligvis ikke den rette for deg. Men vurderer du virkelig å gå i fra barnet ditt, til fordel for denne mannen? En kan jo begynne å lure på hvor god mamma du egentlig er, når du vurderer å gå i fra barnet ditt for en mann du faktisk ikke kjenner men som du bare har møtt noen få ganger.

Du bør kanskje vurdere å finne deg et sted å bo, sånn at du får tenkt igjennom alt skikkelig.

[Nabodama]

Hjelpes!

Kom deg nedpå jorda igjen, og det litt fort.

Tenker du virkelig å gå fra mannen din for en flørt du TROR du passer med, og som kommuniserer med smilefjes??

Er det virkelig så lettvindt??

Endret 19. desember 2008 av Nabodama

[Gjest sukk]

Sex på byen før dere engang kom dere hjem, sier du? Hjelpes. Glad det ikke er jeg som er gift med deg.

[Gjest Ylva Virvla]

Forelskelser går over! Selv om det ikke kjennes sånn nå, gjør de alltid det!

Ikke forlat ungen din og faren til ungen din for en annen mann.

[Nabodama]

Og du, det at menn sier masse fint betyr ingenting. Det er lett, det kan folk si til 10 stk samme helg.

Å føle at han er den rette på bakgrunn av dette er rett og slett dumt.

Tror du må bruke det du har å tenke med nå.

[Trudeluttan]

Åj, ble egentlig bare veldig trist på dine vegne jeg. Følger opp de andre: Tenk! Masse! Bare dumt å kaste seg ut i noe for det føles bra der og da, og fyllevrølv er ofte så "søtt, romantisk of fint" - men det er i fylla er det ikke? Tenk kjære deg, iallefall for datteren din sin del! Går du ifra mannen din er det for din egen del, ikke for du har møtt en ny en, ikke ålreit for noen...

[Gjest Gjest]

Ikke gjør noe før du er helt 100 % sikker. Jeg har vært i en veldig lik situasjon, bare at vi ikke har barn. Jeg var nesten sikker på at jeg ikke hadde noen følelser igjen for mannen min, og jeg trodde den andre mannen var den rette for meg. Heldigvis tenkte jeg nøye over det, og valgte til slutt å bryte all kontakt med han. I kampens hete hadde jeg ett øyeblikk da jeg plutselig innså hva jeg ville miste om jeg gikk fra mannen min, og jeg er så utrolig glad for at jeg ikke gikk fra han til fordel for den andre mannen. Jeg innser så mange ting nå, som jeg ikke så da det hele sto på fordi jeg var så blind av forelskelse. Jeg har det utrolig bra med mannen min nå, og noen ganger ser jeg på han og får en lykkefølelse fordi jeg virkelig gjorde det rette. Følelsene mine for den andre mannen gikk overraskende fort over, etter jeg brøt kontakten med han.

Det kan jo hende du ender i den situasjonen at du ikke har noen. Kanskje denne nye mannen mister interessen for deg når du blir singel, og mannen din ikke vil ha noe å gjøre med deg. Familie vender deg ryggen, eller at du mister respekt og tillit. Og datteren din, hun får en stor forandring i det unge livet sitt fordi mor gjorde noe dumt. Kanksje vil du angre hele livet? Det også være at dette er helt rett, men jeg ville vente til du er helt sikker.

Lykke til

[Gjest Gjest]

støtter meg til de andre her. og jeg har også et slikt eksempel..

forelskelse overskygger fornuften.

husk du var engang forelsket i din mann.. men som vi alle vet så går forelskelse over..

og det vil det også gjøre med han nye..

husk at også han har skjulte dårlige egenskaper du ikke vet om du kan klare å leve med. men når man er forelsket så ser man ikke disse..

forelske gjør blind. du kjenner han ike, og for alt du vet så har han ikke de egenskapene du er på jakt etter.

jeg lot forelskelsen styre, og jeg endte med å gå SKIKKELIG på tryne..

men jeg lærte.. lærte at det er helt normalt å bli betatt av andre, og at det vil gå over bare man lar det gå over. kutte kontakten osv.

jeg lærte også at gresset er virkelig ikke grønnere på den andre siden.

jeg forlot en god mann for en som egentlig var for gutteaktig som trengte å lære et par ting om virkeligheten. han var umoden og stakk med halen mellom bena når tunge tider kom i møte og hadde forpliktelses problemer. og alt for egoist! tenkte bare på seg selv og sitt...

ja det der var en dårlig bytte handel.. bare fordi han ga meg kriblinger i magen og han var attraktiv..

men det er jo ikke disse tingene man skal basere livet sitt på!

da er dte helt andre egenskaper som skal til!

og husk at du har et barn med din mann, dette er noe ingen andre menn kan erstatte.. så dere tre har en relasjon og familie bånd ingen nye medlemmer kan gi.

[Gjest carefree]

slettet

Endret 20. desember 2008 av carefree

[Gjest Gjest]

Først vil jeg si at jeg er ikke blond, men enig i at dette er dumt. Og for det andre skal jeg selvfølgelig ikke "gå fra" datteren min i den forstand.

Takk for seriøse råd! Jeg får se hva som skjer...klart jeg ikke skal gjøre noe drastisk før jeg er 100 % sikker (men som man jo tydeligvis aldri kan være). Et annet problem er at mannen min ønsker å reise på en lengre reise alene, og da blir det ikke lett å sitte igjen ...

Så da må du liksom sikkre deg for ikke og bli alene?

Til og med du skjønner seriøsiteten når det svares med smilefjes )

[Nabodama]

Hvor lenge blir han borte på denne reisen sin da?

Og hvorfor vil han dra alene?

[Gjest Gjest]

Ingen av dere ville gifte dere,du går på byen uten han og kliner og ligger med en annen. Så fortsetter du å gå på byen uten han....og så vil din mann ta en lengre reise alene..

Det høres jo ut som om dere to er ganske distansert fra hverandre. Hva med barnet opp i det hele,med en mor som flyr på byen og knuller andre og en far som reiser bort over lengre tid og ikke vil ha kone og barn med?

Er du sikker på at din mann ikke og har seg med andre eller kommer til å benytte seg av å knulle litt rundt på reisen? Han merker vel at du ikke bryr deg noe særlig om hva han gjør.

Før både du og han gjør feler ting som ikke gangner parforholdet så hadde kanskje samlivsterapeut vært en ide.

Det at du fortsetter å gå på byen i en slik situasjon er fullstendig hodeløst.Som mor bør du tenke litt med hodet og med det du har mellom beina.

[Gjest carefree]

slettet

Endret 20. desember 2008 av carefree

[Gjest Gjest]

Og det at man har fått barn betyr ikke at man skal slutte med å gå ut??! Hvorfor skulle man det?

Livet stopper ikke opp fordi om det kommer barn til verden.

Det vet jeg veldig godt, har selv 4 barn og behov for litt alenetid Men jeg går ut sammen med min mann fordi vi begge behøver å gjøre noe artig sammen. Det å bare ha hverdager sammen tilfører ikke noe særlig til forholdet.

Når du i tillegg vet at du kommer til å møte denne mannen og involvere deg med han på byen så synes jeg det er helt på trynet at du fortsetter å gå ut på byen uten din mann.

Få han med,si at du virkelig vil ha han med deg og gjør en innsats for å bedre ting. Om han ikke vil ut på byen så kan dere finne på noe annet sammen.

(Men ta han nå ikke med på samme plass som elskeren befinner seg.)

Slik det er nå så pleier du forelskelsen. Jeg har vært gift i endel år og savner det å føle kriblinger og det å flørte. Men når jeg vet at det er naturlig at den følelsen dabber av i ethvert forhold,så går jeg ikke ut og drikker for å søke oppmerksomhet fra andre menn.

Da drar jeg mannen med meg opp av sofaen og finner på noe.

Jeg synes dine løsninger er noe lettvindt.