Et regnestykke om økonomi og boliglån

[Gjest Gjest]

Gitt disse tallene:

Utbetalt lønn (altså etter skatt) : 25 000/mnd

Studielån + mobiltlf: trekke fra 3000/mnd

mat: kanskje 6000 mnd?

Strøm: kanskje 3000/mnd?

Barnehage (delt på 2, barnefar betaler halvparten) : 1500

Da står jeg tilbake med 11 500 i mnd.

La oss si at jeg har et boliglån på ca 1,8 mill, og betaler 10 000 i avdrag i mnd, det er jo mye bedre for meg og for barnet mitt enn at jeg betaler 10 000 i leie per mnd? Så jeg lurer på hvorfor jeg ikke kan få et lån på 1,8 mill, med fast jobb og over en halv million i inntekt? (har bare 100 000 i EK). Hvorfor er bankene så oppsatt på dette med at de ikke låner ut mer enn 3 ganger inntekt?

[Gjest Gjest]

Med det regnestykket du setter opp har du jo ikke sjangs i havet til å betale 10 000 i avdrag i måneden!

Jeg sjekket for moro skyld DnBs lånekalkulator, og med et lån på 1,8 over 20 år ble termingebyret på ca 12.500 i måneden, hvorav du i begynnelsen betaler 8600 kr i renter (og 3900 i avdrag). Skulle du betalt 10 000 i avdrag ville du med andre ord hatt en utgift på lånet på 18 600 i måneden.

Selv om du følger en vanlig avbetalingsplan på 20 år vil du altså i følge ditt eget regnestykke komme ut i minus 1000 kr per måned når du har lån på 1,8.

https://www.dnbnor.no/seg-person/portal/biz...lingsplan.jhtml

Og i disse tider, hvor boligprisene synker, er det kanskje like greit å vente?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er bankene så oppsatt på dette med at de ikke låner ut mer enn 3 ganger inntekt?

Fordi de har erfaring med at da øker misligholdet markant.

[Anastacia]

Hva med utgifter til:

*Klær og sko

*Forsikringer

*Transportkostnader (bensin eller busskort)

*Vann og avløp

*Renovasjon

*Generelt vedlikehold av bolig

Regnestykket ditt er helt urealistisk desverre. Jeg forstår det slik at du vil betale 10.000,- i måneden totalt sett for renter og avdrag. Da har du 1.500,- igjen pr. måned til annet og det holder jo ikke.

[Gjest Gjest]

Gitt disse tallene:

Utbetalt lønn (altså etter skatt) : 25 000/mnd

Studielån + mobiltlf: trekke fra 3000/mnd

mat: kanskje 6000 mnd?

Strøm: kanskje 3000/mnd?

Barnehage (delt på 2, barnefar betaler halvparten) : 1500

Da står jeg tilbake med 11 500 i mnd.

La oss si at jeg har et boliglån på ca 1,8 mill, og betaler 10 000 i avdrag i mnd, det er jo mye bedre for meg og for barnet mitt enn at jeg betaler 10 000 i leie per mnd? Så jeg lurer på hvorfor jeg ikke kan få et lån på 1,8 mill, med fast jobb og over en halv million i inntekt? (har bare 100 000 i EK). Hvorfor er bankene så oppsatt på dette med at de ikke låner ut mer enn 3 ganger inntekt?

Det er vel ingen som setter opp mat som en fast utgift? 3000 mnd i strøm, det var da virkelig mye? Barnefar betaler halve barnehagen? Om du bor alene får du vel stønad til barnetilsyn?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er vel ingen som setter opp mat som en fast utgift?

Selvsagt skal utgifter til mat være med når man skal beregne betjeningsevnen.

Du kan kalle det en fast eller variabel utgift eller hva nå du ellers skulle få lyst til å kalle det, men en utgift du har hver eneste måned er det uansett.

Strøm koster nok ikke så mye som 3000/mnd, men med tanke på alt TS ikke har tatt med i budsjettet har det lite å si. Hun vil ikke ha sjans i havet å betjene et slikt lån med denne inntekten, selv om hun sparer inn på mat og strøm.

Som en annen er inne på så har hun glemt å regne med alt av forsikring, klær, vedlikehold, fornøyelser, transport, tv og internett, gaver og andre utgifter som garantert vil komme.

Hun har ikke 10.000,- i måneden å bruke på lån (og om hun hadde hatt 10.000 så ville ikke det betjent mer en rundt 1,3 - 1,4mill i boliglån)

(nå oppgir TS bare "utbetalt lønn" - er dette ren lønnsinntekt eller er barnetrygd, barnebidrag osv regnet med i denne summen? Hvis dette kommer i tillegg vil regnestykket bli noe bedre, men likevel nok)

[Gjest antigartner]

Jeg vil på det sterkeste anbefale å ta en kikk på SIFOs standardbudsjett for å få en ide om hvilket pengeforbruk en kan forventes å ha. Dette er et veldig nøkternt budsjett, så det er ikke uvanlig å legge til noe på enkelte poster i budsjettet. Postene i dette budsjettet omhandler vanlig forbruk.

Det som er igjen av lønna etter at disse utgiftene er betalt er det en har igjen til boutgifter, sparing, offentlige avgifter, strøm, helsetjenester, uteliv osv.

[Gjest Gjest]

Selvsagt skal utgifter til mat være med når man skal beregne betjeningsevnen.

Du kan kalle det en fast eller variabel utgift eller hva nå du ellers skulle få lyst til å kalle det, men en utgift du har hver eneste måned er det uansett.

Jeg ser ikke på mat som en fast utgift, men som en variabel utgift som kommer etter at alle andre faste utgifter er betalt! Matutgiftene kan da variere hver måned og er da ikke så viktig som f.eks strøm. Man bør jo sitte med litt igjen som skal gå til mat og diverse lettere utgiftsposter når alle de faste utgiftene er betalt.

Sifo har sikkert en eksakt sum på mat også, kanskje de til og med har ført hva man MÅ ha i kjøleskapet....

[Gjest Gjest]

nå oppgir TS bare "utbetalt lønn" - er dette ren lønnsinntekt eller er barnetrygd, barnebidrag osv regnet med i denne summen? Hvis dette kommer i tillegg vil regnestykket bli noe bedre, men likevel nok)

HVis barnefar betaler halve b.hagen, deler de vel 50 - 50 og har mulig nokså lik inntekt, slik at ingen av de betaler bidrag.

[Gjest Gjest]

Gitt disse tallene:

Utbetalt lønn (altså etter skatt) : 25 000/mnd

Studielån + mobiltlf: trekke fra 3000/mnd

mat: kanskje 6000 mnd?

Strøm: kanskje 3000/mnd?

Barnehage (delt på 2, barnefar betaler halvparten) : 1500

Da står jeg tilbake med 11 500 i mnd.

La oss si at jeg har et boliglån på ca 1,8 mill, og betaler 10 000 i avdrag i mnd, det er jo mye bedre for meg og for barnet mitt enn at jeg betaler 10 000 i leie per mnd? Så jeg lurer på hvorfor jeg ikke kan få et lån på 1,8 mill, med fast jobb og over en halv million i inntekt? (har bare 100 000 i EK). Hvorfor er bankene så oppsatt på dette med at de ikke låner ut mer enn 3 ganger inntekt?

I følge sifo tall vil en voksen kvinne med et barn i barnehage ha utgifter på 11000/mnd. Gitt at hun betaler b.hagen alene. Og ikke har bil. Da vil jo vedkommende TS ha 14 000 igjen å bruke til bolig/mnd, evt til sparing. Helse, mediautgifter osv er inkludert i sifo-tallene. Jeg vil tro TS vil kunne betjene et ok lån med dette, gitt en sikker inntekt (og mulighet for økt inntekt etterhvert?)

[attegløyma]

Ho seier at ho har 25 000 etter skatt, det er jo feil utgangspunkt. Det er lønn før skatt som er interessant, då rentene kan trekkast av på skatte. Om ho også har over ein halv mill i inntekt, skulle faktisk 1,8 vere oppnåeleg når ho har 100 000 i eigenkapital.

At TS treng ein liten gjennomgang av faktiske kostnader ved ting er ei anna sak. Då eg kjøpte sette eg opp eit særs detaljert budsjett og tok i banken. Det var basert på nitidig notering av alle utgifter eit kvartal. TS kan også velge å kjøpe ein leil. der fyring og varmt vatn er inkludert i leiga, så vert kostnadene til straum redusert veldig.

[Gjest antigartner]

Sifo har sikkert en eksakt sum på mat også, kanskje de til og med har ført hva man MÅ ha i kjøleskapet....

Ingen vits i å bli spydig bare fordi noen viser til fakta du ikke kjente til...

[Gjest Gjest]

Ingen vits i å bli spydig bare fordi noen viser til fakta du ikke kjente til...

hehe...jeg har nok kjent til SIFO lenger enn de fleste her inne..Synes de tallene de opererer med er helt bak mål. Det viktigste må da være at man selv anser at man kan betjene et lån. Og dersom det er slik at matugifter er en fast utgift så begynner jeg virkelig å lure! Snart er vi vel alle nødt til å ha russisk kaviar i kjøleskapet.

[Gjest Gjest]

hehe...jeg har nok kjent til SIFO lenger enn de fleste her inne..Synes de tallene de opererer med er helt bak mål. Det viktigste må da være at man selv anser at man kan betjene et lån. Og dersom det er slik at matugifter er en fast utgift så begynner jeg virkelig å lure! Snart er vi vel alle nødt til å ha russisk kaviar i kjøleskapet.

Men hva mener du egentlig med at sifo sine tall er bak mål? Mener du at tallene de bruker er stipulert alt for lavt eller alt for høyt, eller mener du at det ikke er mulig å lage et "gjennomsnittsbudsjett"?

[Gjest L_C]

Jeg regner mat som en fast utgift, da det er noe man MÅ ha.

Min samboer fikk lån på 1,7 millioner. Han var enslig og hadde en inntekt på ... la si 350.000 på den tiden. Da var renta betydelig lavere også.. dette var i begynnelsen av 2007.

Vi ble sammen like etterpå, og nå som vi er to klarer vi oss alikevel bra. Men det hadde vært tungt for han å betjene lånet alene med de høye rentene vi har hatt den siste tiden. På det meste lå han på 11.500 i "Husleie" i mnd.

Men du som har barn må jo ha penger til andre ting enn hus og strøm. Nå for tiden er jo bankene ekstra forsiktige med å låne ut penger også, og da kan det føles trassig.

[Alison]

hehe...jeg har nok kjent til SIFO lenger enn de fleste her inne..Synes de tallene de opererer med er helt bak mål. Det viktigste må da være at man selv anser at man kan betjene et lån. Og dersom det er slik at matugifter er en fast utgift så begynner jeg virkelig å lure! Snart er vi vel alle nødt til å ha russisk kaviar i kjøleskapet.

Her er jeg totalt uenig med deg. Sifo sitt budsjett er langt fra "helt bak mål" som du sier. Standardbudsjettet viser vanlige forbruksutgifter for ulike typer hushold. Det er et langtidsbudsjett som viser hvor mye du bør sette av hver måned til sjeldnere utgifter som reparasjoner eller nytt kjøleskap, vaskemaskin el.

Om du regner mat som en fast eller variabel utgift er egentlig helt uinteressant. Mat er noe du må ha selv om denne utgiften ikke nødvendigsvis må være nøyaktig det samme hver måned.

I forutsetningene til Sifo sitt standardbudsjett står det om kriterier og forutsetninger:

Standardbudsjettet skal i hovedsak dekke

• daglige, løpende utgifter og mer sjeldne utgifter

• et rimelig forbruksnivå som skal gi mulighet for deltakelse i vanlige, sosiale aktiviteter

• et vareutvalg knyttet til vanlige funksjoner i et hushold

• innkjøp av alle varer "over disk".

Budsjettet bygger ikke på utstrakt bruk av tilbud og salgsvarer. Standardbudsjettet omfatter ikke utgifter til

• bolig, strøm og andre boutgifter, (som f.eks. vedlikehold)

• tobakk og alkohol

• videregående skolegang

• helsetjenester

• kostbare, utstyrskrevende fritidsinteresser

• feriereiser

• feiring av begivenheter, gaver

• uteliv

For veldig mange vil standardbudsjettet bli et veldig stramt budsjett å leve etter.

Det viktigste må da være at man selv anser at man kan betjene et lån.

Skulle bankene gå etter dette utsagnet ditt er jeg redd vi hadde sett at enda flere hadde slitt med å betjene lånene sine. Bankene skal tjene penger og driver ikke med veldedighet. De må da selvfølgelig stille noen kriterier for hvem som kan få lån og hvor store disse lånene er. En som er på boligjakt kan fort se seg blind på drømmeboligen og ikke se langsiktig på en slik invistering. Lånet skal betjenes både nå og i mange år fremover. Det må tenkes fremover. Hva med egenkapital om du skal skifte bolig? Hva hvis du trenger ny bil eller må reparere den gamle? Hva om du får barn, skilles, blir ufør, arbeidsledig osv.? Jeg jobber med dette daglig og ser hvor viktig det er å se på totalesituasjonen og ikke kun det lånet som ønskes (som regel ønskes det å låne absolutt maks av det vi ser på som forsvarlig). Det er lett å la seg rive med når en er på boligjakt, men da er det desto viktigere at det blir gitt skikkelig rådgivning i forbindelse med låneopptaget.

[Gjest Gjest]

I forutsetningene til Sifo sitt standardbudsjett står det om kriterier og forutsetninger:

For veldig mange vil standardbudsjettet bli et veldig stramt budsjett å leve etter.

Skulle bankene gå etter dette utsagnet ditt er jeg redd vi hadde sett at enda flere hadde slitt med å betjene lånene sine. Bankene skal tjene penger og driver ikke med veldedighet. De må da selvfølgelig stille noen kriterier for hvem som kan få lån og hvor store disse lånene er. En som er på boligjakt kan fort se seg blind på drømmeboligen og ikke se langsiktig på en slik invistering. Lånet skal betjenes både nå og i mange år fremover. Det må tenkes fremover. Hva med egenkapital om du skal skifte bolig? Hva hvis du trenger ny bil eller må reparere den gamle? Hva om du får barn, skilles, blir ufør, arbeidsledig osv.? Jeg jobber med dette daglig og ser hvor viktig det er å se på totalesituasjonen og ikke kun det lånet som ønskes (som regel ønskes det å låne absolutt maks av det vi ser på som forsvarlig). Det er lett å la seg rive med når en er på boligjakt, men da er det desto viktigere at det blir gitt skikkelig rådgivning i forbindelse med låneopptaget.

Jeg jobber også med mennesker som gjerne havner i et økonomisk rot og ser at det ofte er trynefaktoren og dagens lønningspose som er det avgjørende, og ikke folks kompetanse eller evne til å legge fram egne budsjetter. At folk har mye egenkapital sier ingenting om deres evne til å løse en økonomisk krise. Egenkapittalen kan være f.eks arv og viser ingenting om egen sparevne. Hvofor ser de ikke på folk evne til å jobbe overtid og spare mye over kort tid f.eks. Skulle jo tro arbeidsevne og -vilje betydde noe...Jeg blir skremt når jeg ser at man bl.a definerer mat som en fast utgift...ja vi vet alle at vi må ha mat for å overleve, men når man sier at det går foran strøm og andre utgifter da begynner jeg lure! Ikke rart bankene er skeptiske. Den enkleste utgiften å redusere i en husholdning vil alltid være matutgiftene!

[Alison]

Jeg jobber også med mennesker som gjerne havner i et økonomisk rot og ser at det ofte er trynefaktoren og dagens lønningspose som er det avgjørende, og ikke folks kompetanse eller evne til å legge fram egne budsjetter.

Selvfølgelig er lønninnsposen en av de viktigste faktorene i en lånesøknad. Budsjetter kan være positivt, men det jeg ofte ser er at utgifter som ikke forekommer så ofte (tannlege, ferie, reparasjoner, julegaver, oppussing, møbler osv.) er helt utelatt. Disse budsjettene kan en nok fint klare å leve på en stund, men før eller siden vil det dukke opp behov for en større investering. Med et stramt budsjett vil det være vanskelig å få spart opp nok til å betale dette. Noen klarer å leve på et stramt budsjett. Familien min levde i mange år på et budsjett som var langt under Sifo sitt, og jeg hadde ikke alt for høye tanker om Sifo-budsjettet da. Derfor vet jeg at det går an å leve etter eget budsjett, men da vil det uten tvil være en del ting som en må forsake.

Når en lånesøknad skal innvilges er det betalingsevne, betalingsvilje og sikkerhet som betyr noe.

At folk har mye egenkapital sier ingenting om deres evne til å løse en økonomisk krise. Egenkapittalen kan være f.eks arv og viser ingenting om egen sparevne.

Her er jeg enig med deg, og det er også noe som vi som er rådgivere skal se på. Det er egenkapital som du har spart opp selv som viser din evne og vilje til å spare.

Jeg blir skremt når jeg ser at man bl.a definerer mat som en fast utgift...ja vi vet alle at vi må ha mat for å overleve, men når man sier at det går foran strøm og andre utgifter da begynner jeg lure! Ikke rart bankene er skeptiske. Den enkleste utgiften å redusere i en husholdning vil alltid være matutgiftene!

Selv om noen tar med mat under faste utgifter, betyr ikke det at de lar det gå foran strøm og andre utgifter. Mat er noe en må ha og blir dermed også en fast utgift uansett hvordan du ser på det. Når du setter opp et budsjett tar du gjerne utgiftene for hver enkelt post gjennom året og deler på antall måneder. Dermed får du en pekepinn på hvor mye du bruker pr. måned på f.eks. mat, strøm, forsikringer el. Er det en post på Sifo-budsjettet jeg ikke ville ha justert på i forbindelse med en lånesøknad, er det nettopp mat.

[Gjest Gjest]

.Jeg blir skremt når jeg ser at man bl.a definerer mat som en fast utgift...ja vi vet alle at vi må ha mat for å overleve, men når man sier at det går foran strøm og andre utgifter da begynner jeg lure! Ikke rart bankene er skeptiske. Den enkleste utgiften å redusere i en husholdning vil alltid være matutgiftene!

Man kan selvsagt kjøpe billigst mulig mat og leve på makaroni og ketsjup (ikke å anbefale om man har barn, kanskje), eller man kan kjøpe kun indrefileter og mat på restaurant. Man kan også kutte drastisk i strømforbruket ved å ha det ordentlig kaldt inne om vintern, eller man kan kjøre 25 grader hele døgnet, om man har råd og lyst. Ingen av utgiftene kommer man helt utenom okkesom, og det er derfor ganske logisk å ta med kostnadene ved et nøkternt/allsidig sammensatt kosthold i et standardbudsjett på samme måte som strømforbruk, vel... Dersom man kan dokumentere at man over tid lever på en måte som gjør at utgiftene avviker mye fra standardbudsjetter (f eks om man er vegetarianer, alltid handler på tilbud eller er mer eller mindre selvberget i sommerhalvåret?) vil jeg tro banken kan ta hensyn til det. Men om man sier man ikke pleier å ha utgifter til mat tror jeg de er skeptiske

[Gjest Gjest]

Mulig at jeg ikke tenker som dere da, men for meg kommer matutgifter sist på lista og da med i den disponible inntekt man har i måneden, etter at alle de faste utgiftene er dekket. I den disponible beholdningen går også alle de løse kostnadene man har pr.mnd, til mat, klær, sparing m.m.

Det kommer da ofte litt ekstrainntekt synes nå jeg da....feriepenger, halv skatt i desember, tilgode skattepenger, bostøtter (med tilgodebeløp) m.m. Og har man vilje og evne og mulighet er overtid alltid en god investering. Man sitter da derfor ikke bare med sin faste lønn hver måned...