"Jeg er ikke glad i meg selv"

[Gjest Gjest_gjest_*]

Han var lei seg og sint etter barnehagen i dag. Sliten etter en sykdomsperiode og mangel på søvn. Fikk at lite raserianfall og ble irettesatt og vist til rommet. Bare la seg på sengen, skrek og gråt, og sa han ikke likte seg selv, og at han ikke var glad i seg selv.

Alt var plutselig galt. Han likte ingen i barnehagen, ingen likte han og han fikk ikke leke med noen. Vi får helt motsatte tilbakemeldinger derfra. Han har mange venner, og bruker alltid å trives veldig godt der!

Er dette en dag der alt går galt?

Eller bør vi legge mer i det han sier?

Vi fokuserte veldig etterpå på alt vi likte kjempegodt ved han, og hva vi trodde vennene hans setter pris på. Da humøret kom tilbake, likte han plutselig seg selv igjen, så det er sikkert ikke noe å legge i det.

Synes bare det var en voldsom uttalelse fra han, og jeg ble trist som mor av å høre det...

[tingeling]

Tror ikke du skal legge noe mer i det enn at han var trøtt og hadde fått litt kjeft. Gutten min (som er et halvt år yngre enn din) kan innimellom si at han ikke har noen venner (som regel betyr det bare at ingen av vennene hans er tilstede for øyeblikket, feks ved frokosten en lørdags morgen), at han ikke er glad i mamma/pappa (for så å erklære at han elsker oss) og at han ikke har gjort noenting i barnehagen. Dessuten er det til tider både løver og tigre i barnehagen

[idapida]

Huff, slikt er tungt å høre for en mor!

Tror nok dette bare var en tung dag for gutten. Barn har jo også dårlige dager, hvor alt går galt. Høres ut som dere håndterte denne situasjonen på en veldig bra måte

Hvis han får slike utbrudd flere ganger, eller ikke vil i barnehg, kan det jo være lurt å ta en prat med ped. leder på avdelingen hans, og høre om de kan observere han litt ekstra.

Klem

[Gjest Gjest]

Tusen takk for oppløftende svar! Er sikkert ikke noe i det, men det er en sårende og lei uttalelse for oss som bare vil gutten det beste! Skal allikevel få bekreftet at han har gode barnehagedager, slik at vi vet at trivselen der ikke har noe med saken å gjøre. Tror det er at han mangler mye søvn etter sykdomsperioden. Han ble i godt humør igjen, og kom greit over situasjonen.

Høres bare så rart og gjennomtenkt ut for en liten gutt på litt over 3 år, så måtte bare skrive det ned.

Barnehagen hans er fantastisk og folkene som jobber der følger barna veldig godt opp, så jeg kan vel bare lette frustrasjonen på de også, så kan de kanskje følge litt ekstra med på han i lek med andre!

Han er en veldig blid og positiv gutt ellers, så jeg tror nok han har fine dager. Raserianfall har han, som andre på sin alder, så det går nok bra!

Bare deilig å lette på trykket her inne noen ganger!

Takk for svar!

[tingeling]

Tusen takk for oppløftende svar! Er sikkert ikke noe i det, men det er en sårende og lei uttalelse for oss som bare vil gutten det beste! Skal allikevel få bekreftet at han har gode barnehagedager, slik at vi vet at trivselen der ikke har noe med saken å gjøre. Tror det er at han mangler mye søvn etter sykdomsperioden. Han ble i godt humør igjen, og kom greit over situasjonen.

Høres bare så rart og gjennomtenkt ut for en liten gutt på litt over 3 år, så måtte bare skrive det ned.

Barnehagen hans er fantastisk og folkene som jobber der følger barna veldig godt opp, så jeg kan vel bare lette frustrasjonen på de også, så kan de kanskje følge litt ekstra med på han i lek med andre!

Han er en veldig blid og positiv gutt ellers, så jeg tror nok han har fine dager. Raserianfall har han, som andre på sin alder, så det går nok bra!

Bare deilig å lette på trykket her inne noen ganger!

Takk for svar!

Det skjønner jeg godt. Men jeg tror at sålenge det går så bra i barnehagen og dere ikke får noen andre tegn på at noe er galt så kan dere slappe helt av.

[Gjest Gjest]

Det trenger ikke bety noe som helst, kanskje ungen hadde en dårlig dag som beskrevet her. Men hvis min 3-åring hadde kommet og fortalt meg at han ikke var glad i seg selv, så ville jeg fulgt nøye med.

Jeg er voksen, 34 år, og går i dag i psykomotorisk terapi. Jeg har gjort det en stund nå, og blir helt satt ut av som jeg har følt og opplevd som barn,har satt preg på meg i voksenliv. Jeg har ikke opplevd noen spesielle traumer som barn, men barn opplever traumer helt annerledes enn oss voksne. Kort fortalt det som blir sett i voksen øyne oppleves helt annerledes i barne øyne.

At han gråter og er sint er èn ting, det er mest ordene "jeg er ikke glad i meg selv" som får meg til å reagere, særlig når det kommer fra en 3-åring. Dette er en veldig selvdestruktig ting å si, og personlig ville jeg tatt disse ordene veldig alvorlig.

[Pjukset]

Det trenger ikke bety noe som helst, kanskje ungen hadde en dårlig dag som beskrevet her. Men hvis min 3-åring hadde kommet og fortalt meg at han ikke var glad i seg selv, så ville jeg fulgt nøye med.

Jeg er voksen, 34 år, og går i dag i psykomotorisk terapi. Jeg har gjort det en stund nå, og blir helt satt ut av som jeg har følt og opplevd som barn,har satt preg på meg i voksenliv. Jeg har ikke opplevd noen spesielle traumer som barn, men barn opplever traumer helt annerledes enn oss voksne. Kort fortalt det som blir sett i voksen øyne oppleves helt annerledes i barne øyne.

At han gråter og er sint er èn ting, det er mest ordene "jeg er ikke glad i meg selv" som får meg til å reagere, særlig når det kommer fra en 3-åring. Dette er en veldig selvdestruktig ting å si, og personlig ville jeg tatt disse ordene veldig alvorlig.

Jeg er ganske enig i det som blir sagt her.

[Gjest kaffedama]

Skjønner en treåring hva "jeg er ikke glad i meg selv" innebærer?

Og hvem av oss er det som er glade i seg selv hele tiden? Ikke jeg i alle fall.

Jeg ville også tenkt at siden det virker som om det går bra ellers var dette forbigående. Men selvfølgelig ville jeg fulgt med på om jeg fikk flere tilsvarende signaler framover.

[Pjukset]

Skjønner en treåring hva "jeg er ikke glad i meg selv" innebærer?

Og hvem av oss er det som er glade i seg selv hele tiden? Ikke jeg i alle fall.

Det skal jeg egentlig være litt forsiktig med å uttale meg om, men jeg ville reagert veldig hvis kusina mi på 4 år kom til meg og fortalte at hun ikke likte seg selv, og ikke var glad i seg selv. Barn er svært sensitive og forstår mye mer enn det vi tror, og når et lite barn kommer med sånne ord, så reagerer jeg faktisk litt.

Men det kan jo være jeg tar totalt feil her, jeg ville ihvertfall hatt det i bakhodet og fulgt litt med. Så små barn snakker rett fra levra og analyserer ikke seg selv slik vi voksne gjør.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Trådstarter her:

Selvfølgelig er ikke dette et utsagn vi lar passere i hodene våre, og glemmer det med en gang. Men vi har ingen andre indikasjoner på at han ikke trives i hverdagen, med oss eller i barnehagen. Vi har nettopp hatt foreldresamtale i barnehagen der vi fikk tilbakemelding på at vi hadde en aktiv liten krabat som var blid og morsom, hadde mange venner og var god med andre barn.

Men jeg synes også at uttalelsen var vel "drøy" fra en så liten gutt, det er derfor jeg ber om råd og erfaringer fra dere. Slik kan jeg kanskje få noen indikasjoner på hva og hvor mye vi skal legge i det. Vi ble veldig såret over uttalelsen, og tenker selvfølgelig masse på det. Det er vondt å høre for foreldre.

I dag har han hatt en topp dag i barnehagen, med teatertur og masse gode minner. Han har vært blid og fornøyd i ettermiddag, og vi har ikke fokusert noe mer på utsagnet eller temaet da det virker som det var forbigående fra hans side.

Selvfølgelig følger vi dette opp på vår måte. Det viktigste er jo at gutten vår har det fint, så det følger vi alltid med på.

Da han tidligere en gang sa at han ikke hadde venner i barnehagen tok vi dette opp, og de avfeiet det med en gang, og så at han alltid var med andre i godt lag. De sa også at det var litt typisk for barn å ta opp overnfor mor og far, da de selv i så ung alder vet at de får enorm respons på slike sensitive temaer.

Han er en god gutt som er veldig flink til å fortelle andre at han er glad i dem. Det er mulig at siden han var sint og lei så han på dette som en veldig motsatt side av følelsesregisteret, og han reagerte med å si at han ikke likte seg selv når han var sint og lei, at han "ikke var glad i seg selv" (kanskje nettopp fordi han ikke likte reaksjonen sin og følelsen det førte med seg). Ikke vet jeg...

Tusen takk for innspill fra dere alle! Takk for at dere leser det jeg skriver!