typen til ei venninne saboterer forholdet

[Gjest Gjest]

Jeg trenger litt råd her.

Vi har ei venninne som har vært sammen med kjæresten sin i 10 år. For å gjøre historien kort; hun har kronisk klaga på forholdet nærmest fra dag 1, men de er nå like herlig sammen. Det har vært ekstremt mye drama og klaging rundt dette forholdet, såpass mye at jeg har fått litt nok og har trukket meg unna dem begge.

Det viser seg nå at typen hennes har lagt an på det som var bestevenninna hennes, både i form av direkte kontakt, og sms. Venninna vår var på dette tidspunktet gravid, så hennes bestevenninne valgte å ikke si ifra om hva som hadde skjedd - litt for å skåne henne under graviditeten, og også fordi hun ikke ville ødelegge en nyetablert familie.

Resultatet av dette ble at det ble for tøfft for bestevenninna at samboeren hadde lagt seg etter henne, og hun valgte å bryte bånd. IJeg personlig syns dette er utrolig feigt og dårlig gjort, særlig fordi venninna vår sitter og lurer på hva søren hun har gjort galt, hun forstår ikke hvorfor de plutselig ikke er venner lenger. Problemet nå, er at jeg fikk vite om dette ved en tilfeldighet, og jeg lurer på hva som er moralsk rett av meg å gjøre. Skal jeg svikte tilliten til hun som fortalte meg det, eller skal jeg gi f*** og fortelle det til henne?

Jeg trakk meg som sagt unna vennskapet for en stund tilbake, men det betyr ikke at jeg liker at slike ting skjer. Jeg syns det er helt forferdelig at flere nå går rundt og vet dette om mannen hennes, og hun sitter intetanende. For all del, han har ikke vært fysisk utro, men det å legge an på bestevenninna til samboeren sin gjentatte ganger er vel å bryte en ganske klar grense.

Hadde typen min gjort noe lignende så ville jeg jo at noen skulle sagt fra til meg, uansett om vi har unger eller ikke *tenker*

Men skal JEG si fra om dette, jeg som knapt har noe med dem å gjøre, eller skal jeg overlate dette til den det faktisk gjelder?

[Gjest amu]

Vanskelig situasjon dette. Men hvis det er flere som vet dette er sjansen for at det vil komme for en dag stor. Da er det sikkert sårt for hun det gjelder at ingen har fortalt henne det.

En mulighet er at du kan fortelle henne at du har hørt noen rykter om dette, at du ikke vet om det er sant eller ikke, men at du sier det til henne slik at hun skal være klar over at det blir snakket om.

[FoxyFish]

Jeg synes IKKE du skal fortelle noe til henne. Det er ikke opp til deg, og som du sa selv så var han jo heller aldri fysisk utro, og det vet ikke så fryktelig mye om hva som egentlig har skjedd.

Om du sier noe vil det fort snu seg til at det er du som saboterer hele forholdet.

[Full_Storm]

Uæh..Dilemma ja.

Og så når dama går gravid da..!!

Det må ha vært utrolig vanskelig for venninda dette .Men svarte hun på sms fra han?Kom til å tenke på det..Men uansett,noen må si det til henne.For en fyr da!!

[Full_Storm]

Jeg synes IKKE du skal fortelle noe til henne. Det er ikke opp til deg, og som du sa selv så var han jo heller aldri fysisk utro, og det vet ikke så fryktelig mye om hva som egentlig har skjedd.

Om du sier noe vil det fort snu seg til at det er du som saboterer hele forholdet.

Etter som jeg skjønte det.Så ble det ikke noe fysisk utroskap fordi venninda ikke ville..

[FoxyFish]

Etter som jeg skjønte det.Så ble det ikke noe fysisk utroskap fordi venninda ikke ville..

Jeg sier på ingen måte at det han gjorde var greit, men jeg synes det blir feil at en "tilfeldig person" (TS sier jo selv at hun har trukket seg unna dem for en stund siden) skal fortelle noe hun har hørt en eller annen si noe om. Det blir litt for diffust og perifert.

[Pjukset]

Jeg synes IKKE du skal fortelle noe til henne. Det er ikke opp til deg, og som du sa selv så var han jo heller aldri fysisk utro, og det vet ikke så fryktelig mye om hva som egentlig har skjedd.

Om du sier noe vil det fort snu seg til at det er du som saboterer hele forholdet.

Det er jeg ikke enig i. Selv om det ikke har skjedd fysisk utroskap, så endrer det ikke det faktum at typen har gjort et grovt overtramp. Hadde jeg hatt en type som la seg etter bestevenninna mi, og "alle" visste om det utenom meg, ja da hadde jeg blitt eitrende forbanna og skuffa over alle som ikke fortalte det til meg.

Selvsagt saboterer ikke DU forholdet hvis du sier noe, det er det jo allerede han som har gjort.

[Gjest Gjest]

Jeg sier på ingen måte at det han gjorde var greit, men jeg synes det blir feil at en "tilfeldig person" (TS sier jo selv at hun har trukket seg unna dem for en stund siden) skal fortelle noe hun har hørt en eller annen si noe om. Det blir litt for diffust og perifert.

Ja jeg trukket meg unna, men kontakten er ikke brutt. Vi har vært venner i mange år, og selv om jeg har trukket meg unna så betyr det ikke at jeg er en "tilfeldig person". Vi har også mange felles venner, og jeg vet at de andre som vet aldri kommer til å åpne kjeften, mest fordi de gir faan, og fordi de er konfliktskye.

[FoxyFish]

Om hun skal få vite noe så burde hun få vite det av noen som har noe med saken å gjøre. Det er bare min ærlige mening.

[FoxyFish]

Og enda en ting: hva om TS forteller det, og både typen og bestevenninna nekter?

[Pjukset]

Om hun skal få vite noe så burde hun få vite det av noen som har noe med saken å gjøre. Det er bare min ærlige mening.

Det virker jo ikke som om det kommer til å skje ut fra det jeg leser? Har hun ikke rett til å få vite dette, uavhengig av hvem som er budbringer? En ting er jo det han har gjort, men en annen ting er at hun i tillegg skal sitte og lure på hvorfor bestevenninna bare plutselig forsvant?

Er helt enig i at bestevenninna burde fortalt alt, men det virker jo ikke som om det var realistisk skulle skje.

[Gjest Gjest]

Og enda en ting: hva om TS forteller det, og både typen og bestevenninna nekter?

Men hvorfor skulle bestevenninna hennes nekte for det? Det eneste jeg vet, er at han har truet henne med å holde kjeft. Mannen til bestevenninna har sett meldingene som er sendt, så han har også droppet kontakten med et "kontakter du oss noen gang igjen så......"

Nei jeg vet ikke hva som er rett/galt her, jeg vet bare at det er ei som lider veldig pga dette, hu har mista ei venninne og forstår ikke hvorfor (hun sørger virkelig), og hu har en mann som legger ann på venninner. Syns det er for jævlig at ikke hun skal få vite sannheten.

[Pjukset]

Hm, kan du skrive et kortfattet brev, uten at de vet det er fra deg? For en smørje, det virker litt som "you're damned if you do and damned if you don't"..

[FoxyFish]

Hm, kan du skrive et kortfattet brev, uten at de vet det er fra deg? For en smørje, det virker litt som "you're damned if you do and damned if you don't"..

Det synes jeg i allefall er en dårlig idé. Å motta et anonymt brev vil jo knuse venninnen totalt! Tenk så panisk du selv hadde følt deg om du mottok et kortfattet anonymt brev om at kjæresten din er "nesten utro", eller hva det nå skal stå der?

[Pjukset]

Det synes jeg i allefall er en dårlig idé. Å motta et anonymt brev vil jo knuse venninnen totalt! Tenk så panisk du selv hadde følt deg om du mottok et kortfattet anonymt brev om at kjæresten din er "nesten utro", eller hva det nå skal stå der?

Nå mente jeg vel å gå litt mer i detalj da, uten å skrive en hel novelle om det. Men mulig det er en helt forferdelig dårlig ide, jeg prøver bare å hjelpe TS med alternativer.

Hvis dette plager TS så mye, så ville jeg kanskje vurdert hvor viktig vennskapet mitt overfor de andre som vet er, og deretter vurdert om det kanskje bare er å hoppe i det og fortelle det. Da kan i det minste venninna di (eller eks venninna eller hva det nå er) selv ta en vurdering hva hu ønsker å gjøre med det.

jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg hadde aldri tilgitt mine venner hvis de holdt noe som dette skjult for meg, og jeg hadde virkelig villet vite det sånn at det var opp til meg hva jeg skulle gjøre videre i forhold til samboeren.

[Gjest Gjest_Inger_*]

Jeg tror at hun ikke kommer til å tro deg, han typen kommer til å nekte og så er begge drittsur på deg.

Dessuten, om de har barn sammen så hadde jeg ikke ønsket å ødelegge for barnet... Det kan jo være at de ikke skulle vært sammen, eller vært foreldre sammen. Men et brudd over utroskap er et brudd med så mange vonde følelser at jeg ikke ønsker min verste fiende å oppleve det. Kan man spare barn for slikt..

Og det skjedde jo ikke noe.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg skjønner med hånden på hjertet at noen her ønsker at denne dama skal leve i uvitenhet om det som har skjedd. Og jeg sier som noen over her sa, jeg hadde aldri tilgitt mine venner hvis de hadde holdt noe sånt skjult for meg.

Men så har jeg også vært i en sånn situasjon selv da, kjæresten til ei venninne la an på meg, jeg fortalte det til venninna mi. Hun slo opp med kjæresten, mens vi fortsatt er like gode venner i dag.

At man ikke ønsker at et barn skal måtte gå igjennom noe slikt er nå en ting, men det burde kanskje mannen ha tenkt på før han prøvde seg på venninna til kona!?

[Gjest Gjest]

Den som burde få vite det først,er den som får vite det sist...eller aldri..Blir ikke det litt feil???

[Rosalie]

Jeg skjønner med hånden på hjertet at noen her ønsker at denne dama skal leve i uvitenhet om det som har skjedd. Og jeg sier som noen over her sa, jeg hadde aldri tilgitt mine venner hvis de hadde holdt noe sånt skjult for meg.

Men så har jeg også vært i en sånn situasjon selv da, kjæresten til ei venninne la an på meg, jeg fortalte det til venninna mi. Hun slo opp med kjæresten, mens vi fortsatt er like gode venner i dag.

At man ikke ønsker at et barn skal måtte gå igjennom noe slikt er nå en ting, men det burde kanskje mannen ha tenkt på før han prøvde seg på venninna til kona!?

Veldig enig med Wolfmoon. Men så var jeg den som sist av alle fikk vite at kjæresten min la an på alt som kunne krype og gå og som hadde innovertiss... Noe som såret meg veldig, og som gjorde meg veldig usikker i frohold til mine såkalte venninner.

Det du ikke veit vil skade deg - sitat Gatas Parlament

[Full_Storm]

Jeg hadde sagt det til henne jeg.Og samtidig sagt at bestevenninden ville ikke ødelegge for dem osv.Så hun er unskyldt fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre.At hun hadde fortalt det til meg,fordi hun var fortvilet.

Du gjør jo egentlig bestevenninda en tjeneste.Hun har det ikke greit hun heller.Og det kommer uansett ikke venninda hennes til å få heller.Før eller senere,så kommer det for en dag.Og tenk så SURT det er å få vite det mye senere!!

Nei fader heller,jeg hadde sagt det.Hadde ikke orket vite sånt og ikke sagt noe.