Er syk..

[Gjest utlogget for øyeblikket]

Jeg sliter psykisk og går for tiden til behandling. Jeg var lærling når jeg ble ordentlig syk, var sykemeldt fra jobben 1 år og er nå på rehabiliterings penger fra NAV mens jeg er i arbeidstrening på mitt tidligere arbeidssted. Desverre går det dårligere og dårligere for meg, mestrer ikke hverdagen og tror jeg snart må gi opp arbeidstreningen. Som lærling tjente jeg allerede lite, og nå får jeg kun 60% av den lønnen jeg før levde på utbetalt av NAV. Jeg eier ingen ting og har ingen "penger til overs". Det jeg tenker på nå er hvordan kommer dette til å gå? Skal jeg leve på det lille jeg får utbetalt i flere år desom jeg blir gående syk så lenge? Det hører også med til historien at jeg ikke klarer å styre pengeforbruk, både sånn luxus messig og rusmisbruk (jeg klarer ikke å "lære", jeg bruker alltid opp pengene uten å tenke konsekvenser og når jeg da sitter der blakk og 3 uker igjen til neste utbetaling må jeg få hjelp av familie, får jeg ikke hjelp av dem tyr jeg til prostitusjon som IGJEN bare ødelegger hele meg). Jeg må også finne meg ett nytt sted å bo da forholdet med kjæresten er slutt. Hvordan fungerer dette når man går på rehabilitering stønad? MÅ jeg finne meg en liten klaustrofobisk hybel for å få hjelp økonomisk eller går det greit at jeg finner meg en liten 2-roms? Hva har jeg rett på? Har prøvd å snakke med tusen ganger NAV men har innsett at de ikke ønsker å gjøre ting lettest mulig dersom man prøver å være smart og finne ut om man faktisk får den stønaden man har rett på..

Svar mottas med stor takk!

[Gjest Gjest_unni_*]

Slutt med rus og prostitusjon, det vil nok hjelpe på det psykiske. Slutt med luksusvanene, det hjelper på det økonomiske. Nytter ikke å si at du ikke kan eller aldri lærer, her må du rett og slett ta ansvar selv. Kom deg så ut i jobb, ordner du opp i de førstnevnte vil du sannsynligvis ha det mye bedre med deg selv, og være i stand til å jobbe. Det aller meste sitter i hodet, du klarer det meste bare du gidder legge ned tilstrekkelig innsats.

[Gjest Gjest]

Sannsynligvis er trygden lavere enn det du ville fått på sosialkontoret. Kanskje du kan få litt ekstra på sosialkontoret så du ender opp med like mye som en sosialklient?

Forstår at det er lett å prostituere seg fordi man kan tjene 3000 kroner på en time. Jeg vurderte det selv da jeg var i en vanskelig økonomisk situasjon. Det er en nødløsning, men bør helst unngås fordi det kan ødelegge følelseslivet ditt. Du må ihvertfall først prøve å redusere forbruket. Hvis det står mellom å sulte og å prostituere seg ville jeg fortsatt å selge sex. Valget mellom to onder...

[Gjest Gjest]

Kjære deg, skjønner du har det slitsomt! Hadde jeg vært deg ville jeg tatt kontakt med sosialkontoret og spurt om hjelp

Lykke til

[Gjest sltrkh]

svaret fra gjest unni skal du bare ignorere......denne personen har jo ingen forståelse for mennesker i vanskelige livssituasjoner.

utfra det du skriver så er det tydelig at du sliter nå, og at du har en problemløsningsmetode som er veldig destruktiv.

først og fremt ville jeg gjort alt for å bli værende i arbeidstrening, selv om du ikke føler du mestrer det.

siden du lett tyr til rus/prostitusjon så er det ekstremt viktig for deg å ha ha kontakt med mennesker og situasjoner som er normale.

det er når du har det som eller mest vanskelig at du IKKE skal gi opp.

når det gjelder din økonomiske styring, så er jeg ganske sikker på at NAV tilbyr økonomisk styring for mennesker som ikke klarer dette selv. det betyr at de tar hånd om utgiftene dine, og så får du restbeløpet som er igjen etter dette.

økonomisk kommer du ikke til å få det bedre, og du har rett i at det er vanskelig. det er derfor du må gjøre alt for å på lang sikt kunne komme tilbake i arbeidslivet.

jeg håper du går i rusbehandling, for dette vet du at har enormt stor effekt på psyken, og visa versa.

ellers ville jeg tatt kontakt med røde kors som kan sette deg i kontakt med det som kalles "døråpner". Dette er en person som kan veilede deg til hvordan praktiske avgjørelser tas i hverdagen, og du får i tillegg omgang med et helt vanlig menneske som i motsetning til dine "venner" i rusmiljø og sexjkøpere ikke er ute etter å ha noe av deg.

jeg ville også tatt kontakt med NA. om du vil ut av dette må du være villig til å gjøre alt, og om du ikke vil ut så er det ingen her som kan hjelpe deg. du må bare selv ha et ønske, ellers kommer du deg ingen vei.

din måte å håndtere hverdagen på tyder jo ganske klart at du har noen utfordringer jeg og mange andre ikke har, og det er viktig at du utredes i tillegg til å gå i samtale. man vet jo eksempelvis at adhd og liknende ofte er overrepresentert blandt rusmisbrukere/mennesker med spiseforstyrrelser og andre avhengigheter.

det er vanskelig for meg å gi råd, jeg har vært i veldig vanskelige livssituasjoner selv - men det har aldri vært naturlig for meg å ta slike avgjørelser selv om jeg har vokst opp med mye rus og vold. jeg ahr jo ingen forståelse for hvorfor du velger slik du gjør, men jeg vet at det er kun deg selv som kan endre dine valg og bedre din egen situasjon.