han sover hele tiden! :(

[Gjest pasta]

samboeren min sover mye, og da mener jeg MYE!

jeg mener det er unormalt mye..

han sover flere timer etter jobben, og han er trøtt hele tiden. går vel mer eller mindre rundt som en zombie.. også legger han seg tidlig. vi er oppe samme klokkeslett hver dag, jeg sover alldri på ettermiddagen og jeg legger meg senere. men han har jo en mer fysisk hardt yrke, han er snekker. så jeg skjønner jo at det er slitsomt fysisk.. men allikevel...

det kan vel ikke være normalt å sove fra feks 21-06.00 og kommer hjem 15.30 og sove fra 16-19.00.. føler at vi ikke får mye våken tid sammen i uke dagene..

jeg begynner jo å bli redd for når vi får barn da... jeg som får hele ansvaret?

noen som har erfaring eller råd om dette?

noe som kan være galt, for dette kan vel ikke være normalt? er utrolig frustrerende og tærer på forholdet ved at han bare sover og sover..

[Gjest Wind]

Har han vært hos legen? Det kan hende han har mangler noen stoffer (f.eks. jernmangel, e.l.). Virker han nedfor? Det kan også være depresjon, f.eks.

Men jeg ville bedt ham dra til legen. En voksen mann (selv i et slitsomt yrke) burde ikke trenge så mye søvn.

[Gjest Gjest]

Har han vært hos legen? Det kan hende han har mangler noen stoffer (f.eks. jernmangel, e.l.). Virker han nedfor? Det kan også være depresjon, f.eks.

Men jeg ville bedt ham dra til legen. En voksen mann (selv i et slitsomt yrke) burde ikke trenge så mye søvn.

ja han har slitt med depresjoner. jeg vet ikke hvordan det står til nå, han liker ikke snakke om følelser og ting som feiler han...

men han har nylig vært sykemeldt pga depresjon, men er i full jobb nå igjen.

men som sagt sover vannvittig mye.. har bedt han dra til legen, men som mannfolk flest (?) jatter han bare med meg, men får ikke ut fingern til å ringe og bestille time. men jeg skal mase på han i morra.

jeg er ganske sikker på at det noen stoffer han mangler, for han er MYE alvorlig syk ( sår på levra, dårlig rygg, har kasta opp blod, mye feber og oppkast), sover hele tiden, og veldig tung til sinns, veldig negativ og gjør lite om ingen hjemme oppgaver..

psykisk utmattende å ha med å gjøre.

[Pjukset]

ja han har slitt med depresjoner. jeg vet ikke hvordan det står til nå, han liker ikke snakke om følelser og ting som feiler han...

men han har nylig vært sykemeldt pga depresjon, men er i full jobb nå igjen.

men som sagt sover vannvittig mye.. har bedt han dra til legen, men som mannfolk flest (?) jatter han bare med meg, men får ikke ut fingern til å ringe og bestille time. men jeg skal mase på han i morra.

jeg er ganske sikker på at det noen stoffer han mangler, for han er MYE alvorlig syk ( sår på levra, dårlig rygg, har kasta opp blod, mye feber og oppkast), sover hele tiden, og veldig tung til sinns, veldig negativ og gjør lite om ingen hjemme oppgaver..

psykisk utmattende å ha med å gjøre.

Ingen tvil om at han burde utredes skikkelig hos lege/spesialist. Psykisk utmattende for deg sikkert, men ikke halvparten så utmattende det må være for han. Men du vet mannfolk, de går ikke til legen før de er døende, og helst ikke da heller. Hvis han ikke bestiller sjøl, så bestill for han, og dra han med dit.

"Blødninger i fordøyelseskanalen er signaler som alltid må tas alvorlig. Stol aldri på at det er noe ufarlig, selv om grunnen iblant kan være en bagatell.

Les mer: http://www.helsenytt.no/artikler/blodig_oppkast.htm

sitat forkortet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

Endret 17. desember 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Høres ut som han kan trenge en sykemelding fra både jobbforpliktelser og familieforpliktelser slik at han får hentet seg inn igjen. I tillegg til en grundig undersøkelse.

Synes du skal la han få all den hvilen han trenger.

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke er villig til å undersøke egen helse og forsøke forbedre denne, så ville iallefall ikke jeg satset på å stifte familie med en slik person. Må være vannvittig slitsomt for ham å ha det slik, men ikke så rent lite slitsomt for deg som må ta ansvar for helsa til en voksen mann og drive legge til rette for ham hele tiden fordi han ikke gidder opsøke lege.

[Pjukset]

Svaret mitt ble visst kortet ned av adm...MEN, å kaste opp blod kan være tegn på svært alvorlige lidelser, kreft, betennelse i tarmen...Han burde faktisk komme seg til en lege umiddelbart.

[Gjest Gjest]

Når du beskriver samboeren din er det akkurat som å høre om min!! Han har det på samme måten, bortsett fra disse andre fysiske symptomene, som han absolutt må ta på alvor!

Vi har 2 barn og han melder seg HELT ut! Er drittlei og sliten av å stå med alt alene. Jobber faktisk jeg også! Så selv uten disse andre symptomene er det all grunn for deg å stille han et ultimatum. Gå til legen eller klare seg alene. Please tenk nøye over dette før dere evt. får barn sammen....da er det mye mer komplisert!

[Pjukset]

Når du beskriver samboeren din er det akkurat som å høre om min!! Han har det på samme måten, bortsett fra disse andre fysiske symptomene, som han absolutt må ta på alvor!

Vi har 2 barn og han melder seg HELT ut! Er drittlei og sliten av å stå med alt alene. Jobber faktisk jeg også! Så selv uten disse andre symptomene er det all grunn for deg å stille han et ultimatum. Gå til legen eller klare seg alene. Please tenk nøye over dette før dere evt. får barn sammen....da er det mye mer komplisert!

Jeg håper jeg misforstår det jeg leser...mannen hennes ligger alvorlig syk, spyr blod, sår på lever, sover halve døgnet, svært deprimert..også skal man stille ultimatum?? "bli frisk ellers så går jeg fra deg"?

[Gjest dtyjk]

ja han har slitt med depresjoner. jeg vet ikke hvordan det står til nå, han liker ikke snakke om følelser og ting som feiler han...

men han har nylig vært sykemeldt pga depresjon, men er i full jobb nå igjen.

men som sagt sover vannvittig mye.. har bedt han dra til legen, men som mannfolk flest (?) jatter han bare med meg, men får ikke ut fingern til å ringe og bestille time. men jeg skal mase på han i morra.

jeg er ganske sikker på at det noen stoffer han mangler, for han er MYE alvorlig syk ( sår på levra, dårlig rygg, har kasta opp blod, mye feber og oppkast), sover hele tiden, og veldig tung til sinns, veldig negativ og gjør lite om ingen hjemme oppgaver..

psykisk utmattende å ha med å gjøre.

han her feiler noe mer alvorlig enn vitaminmangel. man kaster ikke opp av mangler, og iallefall ikke blod.

at han ikke gjør husarbeid er fordi han er utmattet......

han vil ikke til legen fordi han skjønner det er noe galt, og han er redd. du får rett og slett tvinge ham, og være med til legen for å sikre deg at han får fortalt om alle symptomer. det høres helt sinnsykt ut at han er sykemeldt pga depresjon når han har disse symptomene i tillegg......!!

var jeg deg ville jeg heller vært bekymret over helsen hans ellers enn å være bekymret over selve sovingen......

men nei, det er ikke normalt å sove så mye. man sover ikke bort livet sitt frivillig, det er som regel symptom på noe helt annet.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

setter utrolig stort pris på nyansert tilbakemelding, derfor jeg elsker å blottlegge mine tanker her inne! tusen takk for alle tilbakemeldinger, uannsett! jeg ønsker alle former for refleksjoner og erfaringer.

det er utrolig vanskelig! det hele begynte for ca 8 måneder siden.. han begynte å sove ganske mye, og immunforsvaret hans ble også fryktelig dårlig. ofte feber og omgangssjuke.. men brått en dag begynte han å tisse blod (som lyn fra klar himmel) og han ble lagt inn på sykehus, de fant ikke ut hva det var.. så han ble sendt hjem.. nå et halvt år etter fikk han telefon på at han hadde sår på leveren, og han skulle kontakte legen dersom det skjedde igjen..

men gudskjelov har det ikke skjedd mer.. han har bare blitt mer og mer trøtt de siste månedene, og sovet mer og mer.. gått i gjennonsnitt 2 uker mellom hver gang har har blitt dårlig med feber. ( han får feber hver gang han blir dårlig).

for noen uker siden hadde han feber igjen, og kastet opp i flere dager. han raste ned 11 kg på på en uke. han ser helt skrapa ut (han var slank FØR)

Så ble han frisk og han prøver å spise seg opp i normal vekt igjen.. brått for 2 dager siden hoppa han ut av senga og løp på do, da kasta han opp blod..

om alt dette har en sammenheng med hverandre er ikke godt å si...

men nå de siste dagene er han bare slapp, trøtt og sover mye. jeg kan ikke noe for at hans økende trøtthet, soving og ikke har bidrat med noe som helst her hjemme har gjort meg frustrert og en smule irritert.. dette fordi at mine behov blir jo ikke dekket. ingen arbeidsoppgaver, ingen kos, ingen oppmekrosmhet.. bare sove, sove, sove og negativitet.. det tærer helt klar på! og jeg føler at mine følelser og behov blir satt til side pågrunn av dette..

det er først etter å ha skrevet her inne at jeg har begynt å se at kanskje sovingen hans er en bivirkning av noe han lider av.. tenkte ikke på at allt det andre kunne ha en sammenheng. men nå drar jeg parallelene.. fra å være frustrert og irritert over all sovingen, så begynner jeg nå og bli bekymret..

tenk hvis han har kreft.. håper av hele mitt hjerte at det "bare" er manglende serotin pga deprisjoner og trøtthet.. og at han kan få medisinering.. og at såret på leveren har grodd, og at det engangs tilfellet på blodspying hadde med en rift i magesekken å gjøre *krysser fingre*

jeg har endelig mast nå så mye at han har ringt legen i dag, og hun skulle se om hun fikk tid til han i morgen.

men er redd for at han utelater en hel masse når han først er der.

kan finne på å si at han bare er trøtt og sover mye..

vet ikke hvor poppulært det er for min arbeidsgiver dersom jeg spør om en time fri for å bli med han.

men en ting er sikkert, jeg ønsker ikke barn nå slik ståa er nå uannsett hva det måtte være. det er alt for utryggt for meg å få barn med en som sover så mye og som jeg må ta meg av.. for da vet jeg at jeg kommer til å få allene ansvar for barnet.

har en hund fra før av som jeg tar fult og helt ansvar for. føler det er slemt av meg å tenke slikt, men jeg må tørre å tenke fremmover. og jeg håper jo at alt skal ordne seg, at det kun er noe medisinsk som kan gjøres.

jeg våger ikke sjanse på å få barn med en som kanskje aldri kan være være "tilstedet", da vil jeg ende med å bli deppresiv. jeg har jo et liv som jeg drømmer om også... håper jo av hele mitt hjerte at han ikke bare har blitt super lat- men at det er noe som har forårsaket det... virkelig spent på morgen dagen!

har skikkelig vondt i magen her jeg.. er både redd og spent!

håper du tar en haug med blodprøver og no henvisning eller medisinering..

[Gjest Gjest]

han her feiler noe mer alvorlig enn vitaminmangel. man kaster ikke opp av mangler, og iallefall ikke blod.

var jeg deg ville jeg heller vært bekymret over helsen hans ellers enn å være bekymret over selve sovingen......

men nei, det er ikke normalt å sove så mye. man sover ikke bort livet sitt frivillig, det er som regel symptom på noe helt annet.

disse ordene satt seg virkelig.. skjønner at jeg har faktisk en god grunn for å være bekymret! og når han går ned 11 kg på en uke så er det fryktelig å se hvor tynn han har blitt... får helt vondt i magen når jeg ser han.. alle klærne henger og slenger på han.. det ser faktisk ut som han har spiseforstyrrelser fordi han var slank før, men nå unormalt tynn..

han har mistet mye muskler ved å gå ned så mye så fort.. han klarte ikke få i seg noe mat, og spydde magesyre (en voldsom omgangssyke??)

jeg er fryktelig bekymret for helsen hans! og som du sier, man sover ikke bort livet sitt frivillig... og det er kanskje symptom på noe helt annet..

dine ord fikk meg virkelig til å tenke..dette måes ta tak i!! vi må finne ut av dette!

[Pjukset]

disse ordene satt seg virkelig.. skjønner at jeg har faktisk en god grunn for å være bekymret! og når han går ned 11 kg på en uke så er det fryktelig å se hvor tynn han har blitt... får helt vondt i magen når jeg ser han.. alle klærne henger og slenger på han.. det ser faktisk ut som han har spiseforstyrrelser fordi han var slank før, men nå unormalt tynn..

han har mistet mye muskler ved å gå ned så mye så fort.. han klarte ikke få i seg noe mat, og spydde magesyre (en voldsom omgangssyke??)

jeg er fryktelig bekymret for helsen hans! og som du sier, man sover ikke bort livet sitt frivillig... og det er kanskje symptom på noe helt annet..

dine ord fikk meg virkelig til å tenke..dette måes ta tak i!! vi må finne ut av dette!

Kjempebra at du tar det alvorlig. Du kan jo bli med han til legen også, for støtte og for å være sikker på at alt blir lagt på bordet. Han bør bli undersøkt av spesialister/indremedisiner fortløpende.

Masse lykke til

[Gjest leversjuk]

Hei. Høres ut som han har en form for fordøyeklsessjukdom, ja. Være seg mage, lever, eller tarm.. MEn det du sier om slapphet, søvn, og sår i leveren ringer noen bjeller i hode mitt.. er han litt gul i øynene? veldig mørkt og brunt urin?

Det virker som at han også har vært borti noen dårlige leger. jeg gikk i over et halvt år lenger enn nødvendig uten medisin, med en alvorlig kronisk leverbetennelse, pga. legen ikke fant ut hva det var og nøyde seg med "det går sikkert bra, vet ikke hva det, men du får komme tilbake om det blir værre..." ALDRI godta det fra en lege.

Heldigvis gikk jeg til en ny lege for å sjekke hvordan det gikk med leveren min, jeg var jo også "lat og søvnavhengig" mange trodde jeg var hasjrøyker.

Den nye legen gjorde det leger skal gjøre når de ikke vet hva som feiler en pasient; henvise til eksperter som kan ta flere prøver. Og jeg fant jo ut at jeg hadde en sjelden kronisk leverbetennelse..

Håper ikke jeg skremmer deg helt her, men samboeren din er helt klart syk, SÅ finn ut hva det er! Og ikke ta alle legers ord for god fisk. De er bare mennesker de også, og er i tilegg ofte arrogante/har vanskelig for å innrømme at de tar feil...

[Pjukset]

jeg gikk i over et halvt år lenger enn nødvendig uten medisin, med en alvorlig kronisk leverbetennelse, pga. legen ikke fant ut hva det var og nøyde seg med "det går sikkert bra, vet ikke hva det, men du får komme tilbake om det blir værre..." ALDRI godta det fra en lege.

Enig, be alltid om henvisning til indremedisiner hvis legen ikke kan hjelpe dere. En dyktig lege gjør slikt uoppfordret, men be selv om det hvis det ikke blir foreslått.

Nå har det gått såpass lang tid siden TS skrev første innlegg, jeg håper dere har vært hos lege siden sist?

Håper det går bra med mannen din!

[Gjest RL]

Jeg har en samboer jeg også som har et enormt behov for søvn. Hvis han ikke blir vekt så sover han i 14 timer! Noe jeg mener er alt for mye for en voksen mann! Han orker ikke å gjøre så mye hjemme og er ganske "sløv". Men han er ellers frisk. Han har vært til legen å sjekket sine verdier som var ganske normale, han trengte bare litt mere vitaminer.

Og sånn har han vært så lenge jeg har kjent ham.

Har noen forslag t hva som kan være problemet her? Finnes det mennesker som bare trenger veldig mye søvn uten at det ligger noe bak??