Forskjellige samværsordninger for søsken?

[Gjest SiBa]

Vi flyttet fra hverandre for 1,5 år siden. Har to barn på 10 og 14 år, som har hvert en uke hos hver siden starten. Far flyttet sammen med ny dame, med en gang, uten at det har vært veldig problematisk. Minsten har det siste halve året ikke ytret at han ikke trives like godt med denne ordningen, og synes det er lenge med en uke hos far. Han trives ikke så veldig godt, og føler at han kommuniserer dårlig med far og ikke får den oppfølgningen han trenger. Har flere ganger ytret ønske om å flytte permanent til meg, men trukket seg i siste liten hver gang. Eldstemann trives med ordningen og ønsker ingen endring.

Hvordan fungerer det med forskjellig ordning på søsken. Er det noen som har testet? Hvordan vil det bli med bidrag etc. Til nå har vi ikke hatt noen ordning der.

[Gjest farge]

Det tror jeg fungerer helt fint dersom (som i alt annet) foreldrene er enige og kan samarbeide.

[Gjest Gjest]

Vi har ulik ordning på to søsken (samme mor og far). Det fungerer fint. Den yngste er her annenhver uke, den eldste annenhver helg (samme helg som den yngste også er her). Har ingen problemer med det.

Det betales ikke bidrag for barnet som er her annenhver uke, mens det betales for den som er her annenhver helg.

[Far til 2]

Min søster og jeg fikk lov til å praktisere felles omsorg og vi elsket det.

Men når en blir litt eldre er det ikke uvanlig at venner betyr mer enn tidligere. Det endte etterhvert med at vi bodde hos hver våre foreldre ettersom venneflikken vår holdt til på forskjellige steder (mor og far).

Idag praktiserer min søster felles omsorg og barna stortrives med det. Men hun ser ikke bort ifra at det kan endre seg over tid, og da er hun villig til å gi slipp hvis det er det barnet ønsker.

[Gjest Gjest]

Vi har mine-dine-våre barn. Eldstamann bor med meg og far. Samboers to eldste bor med mor. Min eldste bor 50/50 med sin far og samboer/meg. Felles barn med oss. Barna får sett hverandre så mye som mulig og alle trives med situasjonen slik den er. Samarbeid og lytte til barna er hovednøkkelen her. Lykke til.

[Gjest SiBa]

Takk for svar...

Uff liker ikke situasjonen. Nå har han ombestemt seg, igjen. Det er helt tydelig at han ikke er helt komfortabel med situasjonen, men føler ikke jeg kan presse igjennom noe heller. Vi får bare se situasjonen an.

Men veldig greit å høre at det kan fungere med forskjellige typer samvær. Jeg synes kanskje det høres noe kaotisk ut, men så er nok jeg i overkant opptatt av orden og struktur....

[Gjest Gjest]

Det kan jo tenkes at gutten faktisk har det fint hos far. Mange barn vil late som de har det verre enn de har det for å få oppmerksomhet og bli dullet litt med. Jeg kjenner en tiåring som forteller mor at han ikke har det noe bra hos far, at fars nye kone er så streng at det ikke er noe koselig, at far aldri gjør ting sammen med han. Sannheten er at gutten stortrives hos far, han har et kjempegodt forhold til stemoren sin (hun er nok heller for snill enn for streng, hun gjør alt hun kan for å legge til rette for gutten) og faren passer på å ofte gjøre ting sammen med gutten, bare de to sammen. (Kino, bowling, gå tur på fjellet, kjøretur med høy musikk på (gutten elsker "råneturerer" med pappa )

Gutten forteller ufordelaktige ting hos moren sin. Det resulterer i at mamma blir ekstra omsorgsfull for å gjøre opp for det såkalt tapte hos pappa.

Når gutten er hos far så forteller han at mamma alltid er sur, at hun ikke orker å hjelpe han med lekser, at hun aldri er hjemme, at han får kjeft for ting han ikke har gjort osv. I håp om å få sympati. Men han får ikke sympati fra far og stemor fordi de vet at gutten ikke forteller sannheten. De får han til å nyansere uttalelsene sine, og så er plutselig alt ok likevel. Mor derimot tror på guttens fortellinger om forholdene hos far, selv om far har tatt dette opp med mor.

Så ta ikke ALT en tiåring sier for god fisk!