Hvem ville du gitt en nyre til?

[Gjest Gjest]

Når man ser på film (stort sett amerikansk) får man inntrykk av at å donere bort en nyre, gi benmarg e.l. er noe som er en selvfølge å gjøre. Nesten uansett hvem som spør. Ville du gjort det for dine nærmeste? Eller en fjern slektning? Eller en fremmed? Jeg tenker med meg selv at det er ytterst få jeg ville vurdert det for. Men det må jo være vanskelig å svare nei hvis noen spør direkte.

[Gjest Gjest]

Nyre ville jeg kun donert til min ektefelle og mine barn.

[Gjest fisk]

Min nærmeste familie, mannen min, barna mine, min kjære og eneste bror og foreldrene mine.

[Gjest Gjest]

Mine foreldre, ektefelle, barn og søsken kunne fått en nyre.

Benmargsdonasjon kunne jeg gjerne gitt en fremmed dersom vevstypen var passende. Benmargen reproduserer jo seg selv, og dersom litt av min benmarg kan redde livet til et annet menneske stiller jeg selvfølgelig opp!

[Miel]

En nyre kunne jeg gitt bort til ganske mange, egentlig. Alle i min egen familie (foreldre, søsken, besteforeldre, onkler/tanter og søskenbarn), kjæresten og mine nærmeste venner er selvsagte for meg. Og om noen i den nærmeste familien til kjæresten eller nære venner skulle trenge en nyre, og de hadde problemer med å finne en passende donor, tror jeg jammen jeg ville få sjekket om jeg var aktuell da også.

Er også blodgiver og registrert benmargsdonor.

[Gjest men]

Jeg hadde gjort det for mine nærmeste, dvs foreldre, søsken, egne barn, søskens barn, partner. De mer perifere ville jeg nok håpet kunne få nyre fra andre eller fra død donor.

[Gjest Desember]

Den eneste jeg ville gitt en nyre til er mitt eget barn, men jeg har ikke barn, så pr i dag er det ingen jeg ville gitt en nyre til. Blod og benmarg kan hvem som helst få, og jeg ønsker å være organdonor ved død.

[camilla*]

Nyre kunne jeg gitt til mine barn, man, søsken og foreldre, fettere og kusiner også.

Blod og benmarg kunne jeg gi til alle. Organdonator ved død her også.

[Gjest Gjest]

Kunne gitt bort nyren min i hvert fall til nærmeste familie og mann.

[Gjest LanaLane]

Har tilbudt en nyre til faren til bestevenninna mi. Jeg ser hvordan hun lider mens han er veldig rolig i forhold til det hele selv om det er usikkert hvor lenge han har igjen. Han takket nei til tilbudet mitt da det ikke er sikkert at han blir frisk da han også har problemer med hjertet.

Jeg hadde ikke gjort det for noen jeg ikke brydde meg om. vil "spare" en i tilfelle noen jeg elsker trenger den.

Endret 17. desember 2008 av LanaLane

[Fallen]

Jeg er livredd narkose og operasjoner.. Men jeg hadde nok garantert gjort det for mine nærmeste hvis det var snakk om liv eller død..

[{Wilma}]

Jeg hadde glatt gjort det for min nærmeste familie og gode venner.

[Gjest Gjest]

Flere i familen, X-en, nære venner, og ser heller ikke bort fra personer som betyr mye for noen jeg er glad i.

Har gitt klart utrykk for at jeg er organdonor, men er ikke ønsket som blodgiver pr dags dato (medisiner, kunne ha kuttet de ut om det ble snakk om organdonasjon)

[Morea]

Mine foreldre, min bror, min kjære og hans datter. Muligens også et par av mine nærmeste venner dersom jeg skulle være en match.

Er registrert donor, og har registrert mine foreldre som kontakter dersom noen skulle ha behov for å høste samtlige av mine organer. Det skulle da bare mangle. Hvor mange av de som er useable er et annet spørsmål.

Er mulig bloddonor nå, men har ikke fått somlet meg til det ennå. Men det skal jeg.

[Strix]

Ville gitt en nyre til min mann, våre evt. barn, mine søsken og foreldre.

Er blodgiver og skal registrere meg som benmargdonor også.

[Gjest Gjest]

For meg som rett og slett ikke "har" noe familie, så blir venner jeg har svært nære. Jeg setter dem høyere enn de folka som liksom skal være familie, men som ikke klarer å respektere meg, høre etter, hjelpe meg uten å kreve 10dobbelt tilbake osv.

Tanken har jo slått meg, de to jeg faktisk bryr meg om i familien (fordi de har ikke gjort meg NOK til at jeg ikke vil prate med dem mer, men jeg føler jo at jeg må "beholde" noen i slekta.) sansynligvis vil dø før jeg får barn. (jeg er 20 nå). Altså vil jeg bare ha barnefaren og hans familie til å hjelpe til. Og venner.

Jeg er også sånn at jeg om jeg ser at vennskap ikke vil holde, at personen gir meg ingenting, de tar bare av min tid og min energi, så holder jeg meg litt unna.. Så jeg er litt "kynisk" der. Hele livet har jeg hatt med vanskelig folk å gjøre, hvorfor frivillig ha med sånne folk å gjøre mer?

Så de vennene jeg har, er gode venner jeg har kjent lenge, eller nyere venner jeg har blitt godt kjent med på kort tid, og fått et nært forhold til. Disse ville jeg gitt en nyre til uten å tenke meg om. For meg er de min familie. Og så klart min samboer, og de slektninger jeg eventuelt får nære forhold til der.

Dårlig helse pga jeg har ofret meg for andre hele livet har jeg nok av, så skal jeg gi noe av meg selv, så skal det være til noen jeg overhodet ikke ønsker skal dø.

Om noen av mine slektninger lå for døden og trengte min nyre, så tror jeg faktisk jeg ville vært så kald at jeg sa

"om du hadde tenkt deg litt om de gangene du såret meg, skjelte meg ut, løy for meg, slo meg(!), uten grunn, så ville du skjønt at det kom til å slå tilbake på deg selv. Jeg ser det ikke som min plikt å hjelpe deg når du ikke forstår hvor mye du har såret meg. Kan jeg stole på at du faktisk vil forstå hvor "stort" det faktisk er å gi en nyre til noen? I verstefall dør du likevel, og da har jeg ei nyre mindre å gi bort til noen jeg faktisk BRYR meg om, og som BRYR seg om meg. Den sjansen tar jeg ikke. Og du kan takke deg selv. Vi høster det vi sår! Og hva om du fortsetter å såre meg (og andre slektniger!) like mye som før? Tror du ikke vi får det bedre? Vi har prøvd mange ganger å forklare deg at du sårer oss med sånn oppførsel, det går visst ikke inn." osv.

Jeg har lært meg å si ifra. Minuset er at man mister mange mennesker rundt seg av det. Plusset er at man får energien å ta seg av alle de andre som man faktisk får noe igjen fra! Og jeg liker også å tro at de fleste av mine venner ville vært villig til å la seg teste og eventuelt gi en nyre for meg. Fordi de vet at jeg ville gjort det samme, jeg er alltid der, jeg hjelper alltid.

[Gjest *Ulla*]

Jeg ville gitt det til samboeren min, foreldrene mine, søsknene mine og svigerforeldrene mine, og min beste venninne.

[Vaarin]

Jeg ville gitt en nyre til foreldrene mine, biologisk far, søsken og samboer. Barn er selvskrevet på den listen, men det har jeg ikke enda

Blod skulle jeg gjerne gitt, da det virker som AB er en sjelden/ettertraktet blodtype. Men på grunn av alle piercingene så får jeg ikke lov :/ Jeg har sagt i fra til foreldre og kjæreste om at jeg vil bli organdonor hvis noe skulle skje meg, og jeg har donorkort i lommeboka. Benmarg hadde jeg gitt til hvem som helst (er ikke det veldig vondt?), men er ikke i noe register. Visste ikke at det gikk an, men kanskje noen her kan fortelle meg hvordan?