Erstatning etter overgrep

[Vera Vinge]

Jeg pleide å få barbiedukker og andre belønninger/bestikkelser av bestefar, har kanskje noe med det å gjøre. Eller er det normalt å tenke sånn?

Jeg tenker at ingen reaksjoner er "unormale" når man snakker om sånne ting. Folk er forskjellige og har vært utsatt for forskjellige ting, og man reagerer dermed ulikt. Men jeg syns altså ikke det høres rart ut at du kan forbinde en eventuell erstatning med belønninger/bestikkelser fra bestefaren din.

Lykke til med søknaden.

[Gjest Gjest]

Du som fikk 60 000kr, for eksempel, hva brukte du dem på?

Jeg brukte pengene til nedbetaling på boliglånet. Jeg føler ikke at boligen knytter meg til han som mishandlet meg av den grunn. Den tanken har jeg faktisk aldri tenkt.

Jeg har jo tenkt på BSU, men vil ikke bo i et hus som jeg har delvis "fortjent" pga overgrepene. Jeg har jo svært lite å rutte med i måneden så jeg har tenkt på å fordele det utover månedene framover, men da får jeg i hvert fall følelsen av å få lønn for "arbeidet".

Jeg synes du skal bruke pengene på deg selv. Til det du trenger eller ønsker.

For min del var ikke pengene det viktigste. Det viktigste var å få en moralsk oppreisning.

Men du må være klar over at det kan være vanskelig å få voldsoffererstatning. Jeg hadde både legejournal som beskrev fysiske skader jeg hadde fått, psykologerklæring som beskrev psykiske skader og politidokumenter som blant annet inneholdt timesvis med politiavhør. Du må ikke bli lei hvis du ikke får det. Det i så fall ikke fordi de ikke tror på deg, men fordi de har visse regler å følge. Det er jurister som behandler sakene. Men søk uansett! Håper det ordner seg for deg!

[Haris Pilton]

Jeg brukte pengene til nedbetaling på boliglånet. Jeg føler ikke at boligen knytter meg til han som mishandlet meg av den grunn. Den tanken har jeg faktisk aldri tenkt.

Jeg synes du skal bruke pengene på deg selv. Til det du trenger eller ønsker.

For min del var ikke pengene det viktigste. Det viktigste var å få en moralsk oppreisning.

Men du må være klar over at det kan være vanskelig å få voldsoffererstatning. Jeg hadde både legejournal som beskrev fysiske skader jeg hadde fått, psykologerklæring som beskrev psykiske skader og politidokumenter som blant annet inneholdt timesvis med politiavhør. Du må ikke bli lei hvis du ikke får det. Det i så fall ikke fordi de ikke tror på deg, men fordi de har visse regler å følge. Det er jurister som behandler sakene. Men søk uansett! Håper det ordner seg for deg!

Var det vanskelig for deg også, en lang prosess? fikk du masse avslag?

jeg sa det til legen for ett år siden, men omtrent bare som en bisetning, sa at jeg sleit men vi har ikke snakket om det siden... men jeg gikk til psykolog i 1 år for fire år siden og kan vel få skriv derfra... og familie som er vitner på at han innrømte det når han var i live. han nektet aldri for det.

det jeg tenker er at jeg kommer til å samle sammen nødvendige dokumenter (psykolog, lege og skriv fra familie) og hvis jeg får sterk motgang kommer jeg ikke til å kjempe veldig hardt videre for saken, rett og slett fordi jeg ikke synes det vil være verdt den smerten det vil påføre meg selv og spesielt min mor som sliter minst like mye med dette.

jeg gir jo ikke opp med det første, og ser ikke for meg at det skal være en dans på roser, men jeg er faktisk for syk til å takle en stor kamp, det er ikke verdt noen pengesum... spesielt hvis jeg ender opp med avslag.

[Gjest Gjest]

Var det vanskelig for deg også, en lang prosess? fikk du masse avslag?

Nei, jeg fikk ingen avslag. Men saksbehandlingen tok lang tid, og det var en psykisk belastning både å søke og å vente på svar. Jeg ville nok fått en ny nedtur hvis jeg hadde fått avslag. Ble veldig lettet da brevet endelig kom i posten og jeg leste at jeg hadde fått innvilget voldsoffererstatning.

Politiet ba meg kontakte Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre. Der fikk jeg god hjelp og følte at jeg møtte forståelse og oppriktig medmenneskelig omtanke. Han hjalp meg med å fylle ut søknadsskjemaet, men all dokumentasjon måtte jeg skaffe tilveie selv. Jeg måtte kontakte lege og pskolog og i tillegg finne frem kvitteringer fra lege, psykolog, røntgen og fysioterapeut. Alt dette var psykisk slitsomt og mange vonde minner blir aktivert igjen i en sånn prosess. Jeg blir fysisk kvalm og uvel hver gang jeg må finne frem disse papirene. Også andre plager jeg har etter traumene forsterkes. Men jeg angrer absolutt ikke på at jeg gjorde det. Men det er nok lurt å være mentalt forberedt på et avslag. Da tror jeg det er lettere å takle det. Selv om jeg skriver dette må du ikke bli skremt fra å søke. Jeg vil anbefale deg å søke.

[Haris Pilton]

Nei, jeg fikk ingen avslag. Men saksbehandlingen tok lang tid, og det var en psykisk belastning både å søke og å vente på svar. Jeg ville nok fått en ny nedtur hvis jeg hadde fått avslag. Ble veldig lettet da brevet endelig kom i posten og jeg leste at jeg hadde fått innvilget voldsoffererstatning.

Politiet ba meg kontakte Rådgivningskontoret for kriminalitetsofre. Der fikk jeg god hjelp og følte at jeg møtte forståelse og oppriktig medmenneskelig omtanke. Han hjalp meg med å fylle ut søknadsskjemaet, men all dokumentasjon måtte jeg skaffe tilveie selv. Jeg måtte kontakte lege og pskolog og i tillegg finne frem kvitteringer fra lege, psykolog, røntgen og fysioterapeut. Alt dette var psykisk slitsomt og mange vonde minner blir aktivert igjen i en sånn prosess. Jeg blir fysisk kvalm og uvel hver gang jeg må finne frem disse papirene. Også andre plager jeg har etter traumene forsterkes. Men jeg angrer absolutt ikke på at jeg gjorde det. Men det er nok lurt å være mentalt forberedt på et avslag. Da tror jeg det er lettere å takle det. Selv om jeg skriver dette må du ikke bli skremt fra å søke. Jeg vil anbefale deg å søke.

Tusen takk for fine svar Det hjelper og styrker når jeg føler at jeg ikke er helt alene.

Hvor lang tid tok saksbehandlingen?

[Gjest Gjest]

Tusen takk for fine svar Det hjelper og styrker når jeg føler at jeg ikke er helt alene.

Hvor lang tid tok saksbehandlingen?

Saksbehandlingen tok ca 9 mnd. På forhånd fikk jeg beskjed om at saksbehandlingstiden var maks 3 mnd. Jeg ringte Kontoret for voldoffererstatning to ganger fordi det tok så lang tid. Det var slitsomt da jeg ikke visste når brevet kunne komme fordi jeg ble stressa hver gang jeg skulle hente posten. Det var tungt fordi postkassa fikk meg til å tenke på alt det fæle som hadde skjedd. Det er enkelte ting/personer/stemninger som gir meg en form for "flashback" i form av tanker og tankebilder av mishandlingen og alt som knytter seg til disse opplevelsene. Hvis du opplever at det er vanskelig med denne uvissheten synes jeg du skal ringe og prøve å få vite ca når du kan forvente å få svar.

Du er ikke alene! Håper det går bra med deg og at du har fått den hjelpen du trenger for å bearbeide dette. Bra at du får støtte fra familien din.

[Haris Pilton]

Saksbehandlingen tok ca 9 mnd. På forhånd fikk jeg beskjed om at saksbehandlingstiden var maks 3 mnd. Jeg ringte Kontoret for voldoffererstatning to ganger fordi det tok så lang tid. Det var slitsomt da jeg ikke visste når brevet kunne komme fordi jeg ble stressa hver gang jeg skulle hente posten. Det var tungt fordi postkassa fikk meg til å tenke på alt det fæle som hadde skjedd. Det er enkelte ting/personer/stemninger som gir meg en form for "flashback" i form av tanker og tankebilder av mishandlingen og alt som knytter seg til disse opplevelsene. Hvis du opplever at det er vanskelig med denne uvissheten synes jeg du skal ringe og prøve å få vite ca når du kan forvente å få svar.

Du er ikke alene! Håper det går bra med deg og at du har fått den hjelpen du trenger for å bearbeide dette. Bra at du får støtte fra familien din.

Wow, 9 måneder var jammen lenge.