Jeg er fadder på et barn, men jeg er uvenner med moren

[Gjest Beathe]

Hei

Saken er at jeg er fadder på en gutt på 4 år. Moren hans og jeg har vært venner siden vi gikk i barneskolen. Vi ble uvenner i august etter lang tids irritasjon fra begge parter. Vi fant ut at vi hadde vokst fra hverandre. Jeg mente det var best at vi ikke hadde noen kontakt lenger. Det godtok hun. Men hun lurte på hva slags forhold jeg tenkte å ha til gutten jeg er fadder for.

Det hadde jeg ikke tenkt så mye på akkurat da. Jeg unnlot derfor å svare. Men nå er det snart jul. Og jeg lurer på om jeg skal droppe julegave. I mars blir han 5 år. Dropper jeg julegaven nå kan jeg droppe bursdagsgaven også. Og resten av gavene fram til han blir 18. Eller hvor lenge det nå er naturlig å gi gave til de man er fadder til. Jeg synes ikke det er naturlig å gi gaver til gutten når jeg ikke lenger har noen kontakt med moren.

Nå fikk jeg akkurat julekort fra gutten. Selvsagt noe moren har skrevet. Og lagt ved noen tegninger han hadde laget i barnehagen. Sikkert for å forsikre seg om at jeg ikke skal glemme han til jul. Moren sa sist gang vi snakket at hun syntes det var slemt av meg å ikke ville ha kontakt med barnet. Ærlig talt. Når hun og jeg er enige om at vi ikke skal være venner, så er konsekvensen av det null kontakt. Og konsekvensen av det igjen er null kontakt med barnet. Noen middelvei her er ikke aktuelt for meg. Vi bor også på hver vår kant av landet. Så vi ses ikke til daglig. Har nevnt det for gubben. Men han ville ikke ha noen mening om dette. Men det er ikke feil av meg å slutte å gi gaver til et barn jeg ikke lenger har kontakt med? Dere synes ikke det?

[Gjest Gjest]

Jeg syns du er barnslig. Det er barnet du er forpliktet til å ha et forhold til gjennom det å være fadder, ikke moren. Bli voksen.

[Gjest Gjest]

Jeg har valgt å ikke være fadder for noen barn, av to grunner. Hovedårsaken er at jeg ikke er kristen, så jeg vil ikke love å oppdra et barn i den kristne tro. Den andre årsaken er for å ikke havne opp i sånne situasjoner som du har gjort nå.

Du er fadder overfor barnet, ikke moren. Derfor burde du etter mitt syn fortsette å ha kontakt med gutten til han er konfirmert eller fyller 18. Å være fadder er en forpliktelse, selv om vennskap ikke er det.

Men du trenger da ikke slå på stortromma og kjøpe dyrt og flott. Bare en liten oppmerksomhet ved jul og bursdag. Som en liten lekebil, et sett tusjer, et maleskrin eller lignende.

[Gjest78]

Nå ville jeg aldri tatt på meg å være fadder, om det ikke evt. var nær slekt, men om jeg kom i samme situasjon som deg ville jeg nok brutt kontakten helt, og sluttet med gaver. Jeg har inntrykk at de fleste ser på fadderoppgaven som svært symbolsk uansett, når du ikke kommer til å ha kontakt med barnet kan jeg ikke forstå hvorfor du skal være gavemaskin resten av livet bare fordi du var med i dåpen hans og var venner med moren en gang.

[Gjest Miley]

Jeg synes det er feil av deg å slutte å gi gaver til barnet.

[lulle]

Det er "politisk" korrekt å forsette å gi gaver, men ærlig talt.... jeg er ikke sikkert jeg hadde fortsatt. Det er sikkert fordi fadder for meg, bare er et navn på papiret.

[Gjest en annen fadder]

Jeg synes vel egentlig det er feil, men jeg forstår tankegangen din.

Jeg og mannen min er fadder til det samme barnet, og der har vi sluttet å gi gave. Dette fordi barnets mor er fadder til vår eldste, og der ble det ikke sendt gave til vår, før de hadde mottatt fra oss. Til slutt ble jeg så irritert at jeg en jul fikk levert gaven på døra deres lillejuleaften, og se da kom det ikke noe til vår gitt. Vi opplevde også at det ikke kom konfirmasjonsgave før to måneder etter dagen, da hun var sur fordi hun ikke ble invitert.

Det vi har valgt å gjøre istedet er å sette inn en sum med penger på en konto øremerket dette fadderbarnet vårt hver jul, og den summen vil h*n få utbetalt på 18årsdagen.

Jeg vet at det er barnslig av oss, men tilslutt ble irritasjonen så stor at vi valgte å gjøre det på denne måten.

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke du trenger å ha kontakt med barnet. Er selv fadder til en som jeg ikke har sett på 10 år. Hadde kontakt med mor til barnet var 4, men etter det; nada.

Ikke kontakt med mor= et vanskelig forhold til barnet i mitt tilfelle.

Og dette er noe jeg overhodet ikke har dårlig samvittighet for!

[Gjest Gjest]

Jeg synes du straffer barnet ved å være så smålig. Selvsagt skal du gi julegaver og fødselsdagsgaver både i år og i årene som kommer! Hva koster det deg? Moren har da også spurt deg hvordan du har tenkt å forholde deg til barnet, det viser jo at hun ønsker at du skal ha den rollen du har påtatt deg. Ufattelig barnslig av deg å la dette gå ut over barnet.............

[Gjest Gjest]

Vi opplevde også at det ikke kom konfirmasjonsgave før to måneder etter dagen, da hun var sur fordi hun ikke ble invitert.

Dette var barnslig av henne, for det går utover barnet.

Når det er sagt, så var det en selvfølge at hun som fadder skulle vært invitert i konfirmasjonen til barnet.

Det vi har valgt å gjøre istedet er å sette inn en sum med penger på en konto øremerket dette fadderbarnet vårt hver jul, og den summen vil h*n få utbetalt på 18årsdagen.

Dette synes jeg var veldig lurt. Mer naturlig enn å gi gave, fordi man ikke lenger kjenner barnet,

[Chiquita]

Hvorfor skal barnet lide for at du og moren ikke er venner lengre?

Er det for å "hevne deg" på moren?

Du påtok deg et ansvar da du sa ja til å være fadder, og da synes jeg du får være voksen nok til å håndtere ansvaret også.

Selvfølgelig skal barnet ha både julegaver og bursdagsgaver frem til ev konfirmasjon (eller lengre også dersom du vil det, men ved konfirmasjonen er ditt ansvar over)

At du i det heletatt vurderer å la være å sende gaven til gutten du er fadder for, synes jeg er barnslig tankegang.

[Gjest Gjest]

Jeg er fadder for et barn der jeg ikke har kontakt med moren lenger pga ting jeg ikke vil komme inn på her. Men det er ikke snakk om uvennskap da.

Barnet bor hos faren som jeg ikke kjenner.

Jeg har allikevel valgt å følge opp med gaver til jul og bursdag fordi det er ikke barnets feil. Jeg har tatt på meg oppgaven som fadder, og da akter jeg å sende gaver og kort til barnet slik at barnet ser at jeg i alle fall er der.

Jeg syns virkelig du skal heve deg over uvennskapet og fortsette å påta deg det ansvaret du tok da du sa ja til å være fadder. Da mener jeg ikke at du skal ta barnet med i kirken osv, men vis at du finnes...

Bli voksen!

[Gjest Gjest_RH_*]

ville jeg nok brutt kontakten helt, og sluttet med gaver.

Tenk på barnet, da... Han er helt uskyldig i det hele. I ts sitt tilfelle så spør han kanskje allerede om henne/etter henne.

Og etter hvert som han forstår hvem han får gaver av og hvem det er normalt å få av, så er det klart han spør hvorfor han ikke får fra fadderen sin. Og dette er unødvendig og trist.

Her er det fadder som har ønsket å ikke ha mer kontakt, moren ville jo at fadder og barn skulle ha nødvendig kontakt. Klart det er vanskelig å definere denne, men den inkluderer i det minste barnet blir husket til fødelsesdagen og til jul.

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal barnet lide for at du og moren ikke er venner lengre?

Er det for å "hevne deg" på moren?

Du påtok deg et ansvar da du sa ja til å være fadder, og da synes jeg du får være voksen nok til å håndtere ansvaret også.

Selvfølgelig skal barnet ha både julegaver og bursdagsgaver frem til ev konfirmasjon (eller lengre også dersom du vil det, men ved konfirmasjonen er ditt ansvar over)

At du i det heletatt vurderer å la være å sende gaven til gutten du er fadder for, synes jeg er barnslig tankegang.

Amen!

[Gjest en annen fadder]

Dette var barnslig av henne, for det går utover barnet.

Når det er sagt, så var det en selvfølge at hun som fadder skulle vært invitert i konfirmasjonen til barnet.

Vi syntes ikke det var en selvfølge. Nå fadderen ikke hadde verken sett eller tatt kontakt med barnet, utenom julegavene, da var det naturlig å ikke invitere til konfirmasjon. Nå ønsket ikke konfirmanten gjester tilstede som h*n ikke kjente personlig, så da ga svaret seg selv.

[Gjest Beathe]

Jeg syns du er barnslig. Det er barnet du er forpliktet til å ha et forhold til gjennom det å være fadder, ikke moren. Bli voksen.

Jo men ved å være teit overfor meg i lang tid, så synes jeg ærlig talt moren har skapt dette problemet selv.

Hvorfor skal barnet lide for at du og moren ikke er venner lengre?

Er det for å "hevne deg" på moren?

Du påtok deg et ansvar da du sa ja til å være fadder, og da synes jeg du får være voksen nok til å håndtere ansvaret også.

Selvfølgelig skal barnet ha både julegaver og bursdagsgaver frem til ev konfirmasjon (eller lengre også dersom du vil det, men ved konfirmasjonen er ditt ansvar over)

At du i det heletatt vurderer å la være å sende gaven til gutten du er fadder for, synes jeg er barnslig tankegang.

Igjen så synes jeg det er mor sitt ansvar også. Hun ville at vi bare skulle ha nødvendig kontakt, som hun sa. Jeg mente vi skulle bryte all kontakt. Og det må jeg ha rett til! At det rammer barnet er strengt tatt mors problem.

Tenk på barnet, da... Han er helt uskyldig i det hele. I ts sitt tilfelle så spør han kanskje allerede om henne/etter henne.

Og etter hvert som han forstår hvem han får gaver av og hvem det er normalt å få av, så er det klart han spør hvorfor han ikke får fra fadderen sin. Og dette er unødvendig og trist.

Her er det fadder som har ønsket å ikke ha mer kontakt, moren ville jo at fadder og barn skulle ha nødvendig kontakt. Klart det er vanskelig å definere denne, men den inkluderer i det minste barnet blir husket til fødelsesdagen og til jul.

Vel mor får bare svare som hun vil. Hva hun sier til gutten bryr jeg meg ærlig talt ikke noe om. Jeg kommer jo aldri til å møte denne gutten mer og han merker sikkert ikke om det "mangler" en julegave eller bursdagsgave siden unger nå til dags oversvømmes med gaver.

[Gjest Gjest]

Vi syntes ikke det var en selvfølge. Nå fadderen ikke hadde verken sett eller tatt kontakt med barnet, utenom julegavene, da var det naturlig å ikke invitere til konfirmasjon. Nå ønsket ikke konfirmanten gjester tilstede som h*n ikke kjente personlig, så da ga svaret seg selv.

Men deres tilfelle er sikkert ikke likt alle andres og i ditt tilfelle var begge parter like dårlige synes jeg i all fall. Det er barnet som må betstemme hvem som skal være i konfirmasjonen og selv om ikke ditt barn ville ha ukjent i konfirmasjonen så kan det hende andre barn vil ha fadderne sine i konfirmasjon selv om de ikke har kontakt med dem.

[Gjest Også fadder]

Jeg prøver å finne EN gyldig/naturlig grunn til at Beathe ikke skal følge opp ansvaret hun har påtatt seg, som bl.a. innebærer å gi gaver til bursdager og jul?

Det enkleste for alle parter, og utvilsomt det beste for BARNET (som tross alt er den Viktigste "parten" å ta hensyn til her) er at Beathe fortsetter å gi gaver. Som en annen spurte: Hva koster det deg? Den eneste du rammer ved å la være, er barnet. Og det er den eneste personen som IKKE har bedt om å komme opp i denne situasjonen. Nei, dette er en ikkesak: Det er en selvfølge å gi gaver til et barn man har takket ja til å være fadder for. Det er tross alt en ærefull oppgave du har blitt spurt om å ta på deg. Bare tanken på å vrake den ville gitt meg en veldig flau smak i munnen.

[Yoghurt]

Til alle som sier tenk på det stakkars barnet: er faddere definert som gavemaskiner da? Faddere er, så vidt jeg har oppfattet, de som skal sørge for at et barn blir oppdratt i den kristne tro, ikke de som skal sørge for at barnet får 41, ikke 40, julegaver?

Barn har etter min mening godt av mindre gaver, så de ikke vokser opp til materialistiske gavemaskiner de og.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er naturlig at du ikke gir gaver til barnet når du verken har kontakt med det og moren.

Slik du beskriver det begrenser morens iver seg til at du gir barnet gaver. At du passer på at barnet får kristen oppdragelse er visst ikke like viktig.

Da trenger du ikke å ha dårlig samvittighet for å droppe gaver.