Søvnrutiner hos baby

[Gjest Gjest_Nette_*]

Vår datter er 11 uker gammel og sovner kun til pupp. I tillegg har hun sovet i sengen vår siden dag 1. Nå prøver vi å få henne til å sove i egen seng. Noe som funker dårlig. Hun finner ikke roen på egenhånd og gråter hysterisk. I natt holdt hun det gående fra 23-03.30. Ha måtte jeg bysse henne i søvn.

I dag måtte jeg vekke henne kl. 10.15 for at hun ikke skulle snu døgnet.

Hver gang hun har sovnet til puppen har jeg lagt henne i sengen sin. Der sov hun bare 45 min. Og hun har bare sovet 3 økter.

vi har alltid hatt rutine på at kveldsbadet er kl. 21. og at det er natta kl.22.

Men dette går jo ikke når hun ikke vil falle til ro i sin egen seng.

Hva har dere andre gjort?? Og hvor mye/lite sover deres barn på dagen/natta??

-Desperat mor-

[Henkama]

Kanskje dere legger henne for sent. Ved 3 mndrs alder begynner babyer ofte å bli trøtte om kvelden og for alle mine tre har det klart funket best når de blir lagt senest kl. 19. Senere enn det og de er overtrøtte og umulige og legge. Har gitt rådet til venninner som har prøvd det og har opplevd forbedringer nesten fra dag 1.

[Gjest imli]

Vi hadde det akkurat som hos dere da vår var på den alderen. Sov bare i vår seng til pupp til han var 3 mnd. Da begynte vi å legge ham i egen seng. Det ble en del grin, prøvde å legge ham våken, men som regel måtte jeg gi opp og amme ham i søvn. Etterhvert ble det litt lettere, og han begynte å sovne oftere av seg selv. Kanskje bebisen din ikke er helt "klar" for å sove i egen seng ennå? De trenger jo masse nærhet i starten. Hvordan sover hun på dagtid? Og hvor? Prøv å få henne til å sove en lur et par timer før du planlegger å legge henne, slik at hun ikke er overtrøtt - DET er viktig. Ser nå i ettertid at vi sannsynligvis kunne ha spart oss for mye grining om vi hadde fått ungen til å sove mer på ettermiddagen. Hvis du planlegger å legge henne rundt 21, prøv å få henne til å sove kanskje 45 min rundt kl 18-19. Prøv å la henne sove et annet sted enn senga på soverommet på dagtid. Vogn, sofaen, vognbagen, vogge i stua e. el. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Vi hadde det akkurat som hos dere da vår var på den alderen. Sov bare i vår seng til pupp til han var 3 mnd. Da begynte vi å legge ham i egen seng. Det ble en del grin, prøvde å legge ham våken, men som regel måtte jeg gi opp og amme ham i søvn. Etterhvert ble det litt lettere, og han begynte å sovne oftere av seg selv. Kanskje bebisen din ikke er helt "klar" for å sove i egen seng ennå? De trenger jo masse nærhet i starten. Hvordan sover hun på dagtid? Og hvor? Prøv å få henne til å sove en lur et par timer før du planlegger å legge henne, slik at hun ikke er overtrøtt - DET er viktig. Ser nå i ettertid at vi sannsynligvis kunne ha spart oss for mye grining om vi hadde fått ungen til å sove mer på ettermiddagen. Hvis du planlegger å legge henne rundt 21, prøv å få henne til å sove kanskje 45 min rundt kl 18-19. Prøv å la henne sove et annet sted enn senga på soverommet på dagtid. Vogn, sofaen, vognbagen, vogge i stua e. el. Lykke til!

den siste tiden har hun sovet på sofen. Enten alene eller oppå meg. Hun sover best når hun ligger inntil eller oppå meg. Da kan hun sove opptil 3 timer. Men dette kan ikke være sunt i lengden heller.

I dag har jeg lagt henne i sengen etter at hun har fått pupp. For å prøve å venne henne til sengen sin. Men i dag har hun jo knapt sovet 3 timer totalt siden vi sto opp. Og så lite har hun ikke sovet før.

Kanskje jeg bare må la henne sove på sofaen på dag tid.

[jolie]

den siste tiden har hun sovet på sofen. Enten alene eller oppå meg. Hun sover best når hun ligger inntil eller oppå meg. Da kan hun sove opptil 3 timer. Men dette kan ikke være sunt i lengden heller.

I dag har jeg lagt henne i sengen etter at hun har fått pupp. For å prøve å venne henne til sengen sin. Men i dag har hun jo knapt sovet 3 timer totalt siden vi sto opp. Og så lite har hun ikke sovet før.

Kanskje jeg bare må la henne sove på sofaen på dag tid.

Klart det er sunt. Det er jo bare nærhet. Jeg er nærhetsjunkie jeg også - og mine barn - ser ikke noe negativt i det. Men det blir mye kos, da

Fra spøk til alvor. Hun er bare 11 uker. Hun trenger nok tryggheten fra mammaen sin en god stund til enda. Hvorfor vil du/dere ha henne over i egen seng? Er det fx fordi det er praktisk, fordi det skal være sånn eller fordi du sover dårlig? Om det egentlig ikke plager deg, så ikke stress med det.

Med nr 1 stressa vi mye med det. Samsoving, nei huff. Kom aldri til å få henne over i egen seng. Og amme i søvn, det kunne da ikke være særlig bra. Men så ble det mer og mer egen seng og når lillebror kom (hun var 16 mnd) ble det slutt på puppen også. Det tok enda en stund før hun sov hele natta gjennom og var enkel å legge på kveldene, men nå i en alder av toogethalvt går alt som smurt. Derfor gidder jeg ikke å stresse med nr 2 (15 mnd). På noen måneder har vi gått fra å bare ville ligge klistra inntil meg til å faktisk sove deler av natta i egen seng. Det går framover mao - men det går ikke i mitt tempo.

Det har til tider vært frustrerende med lite egentid på kveldene, men nå har det roa seg og jeg ser at mine bekymringer om barn i senga til de når skolealder var fullstendig grunnløse

[rangi]

Vi hadde akkurat det samme problemet da vår sønn var på den alderen. Jeg orket ikke å ta opp kampen, så han sovna i sengen vår hver natt og sov der hele natta. Vi prøvde å legge han både tidlig og sent, men ingenting hjalp. Så vi endte opp med at han la seg samtidlig som oss, fikk pupp og sovna. Litt slitsomt, men så fikk vi iallfall nok søvn alle sammen.

Da gutten var rundt 4 mnd snudde det hele seg, da begynte vi igjen å legge ha i sin egen seng, og han sovna helt greit. Nå er han 15 mnd, vi legger han i senga si kl 20, og han sovner med det samme, som en stein:) Og, sover hele natta, stort sett. Det har han gjort siden han var 8 mnd.

Jeg er av den litt late typen jeg da, så jeg orker ikke å høre på skrik og hyl i timesvis:)

Lykke til!!

[Gjest Gjest_Nette_*]

Klart det er sunt. Det er jo bare nærhet. Jeg er nærhetsjunkie jeg også - og mine barn - ser ikke noe negativt i det. Men det blir mye kos, da

Fra spøk til alvor. Hun er bare 11 uker. Hun trenger nok tryggheten fra mammaen sin en god stund til enda. Hvorfor vil du/dere ha henne over i egen seng? Er det fx fordi det er praktisk, fordi det skal være sånn eller fordi du sover dårlig? Om det egentlig ikke plager deg, så ikke stress med det.

Med nr 1 stressa vi mye med det. Samsoving, nei huff. Kom aldri til å få henne over i egen seng. Og amme i søvn, det kunne da ikke være særlig bra. Men så ble det mer og mer egen seng og når lillebror kom (hun var 16 mnd) ble det slutt på puppen også. Det tok enda en stund før hun sov hele natta gjennom og var enkel å legge på kveldene, men nå i en alder av toogethalvt går alt som smurt. Derfor gidder jeg ikke å stresse med nr 2 (15 mnd). På noen måneder har vi gått fra å bare ville ligge klistra inntil meg til å faktisk sove deler av natta i egen seng. Det går framover mao - men det går ikke i mitt tempo.

Det har til tider vært frustrerende med lite egentid på kveldene, men nå har det roa seg og jeg ser at mine bekymringer om barn i senga til de når skolealder var fullstendig grunnløse

Det er selvfølgelig veldig kos å ha henne hos meg om natta, men det blir til at jeg sover dårligere (siden hun ligger klint inntil). Ligger i samme stillinga hele natta.

Det som er litt slitsomt er at hun må bysses i søv, og i går kveld gjorde jeg det for å unngå den helvetes natta en gang til. Så la jeg henne i senga og der sov hun til kl. 04! Fikk pupp oppi senga vår så la jeg henne tilbake og hun sovna av seg selv.

Håper dette funker i natt å. =) Må bare prøve meg frem tror jeg. Takk for alle gode råd!

[LilleKylling]

Sovner hun i vogna da? I så fall kan du jo kanskje ha vogna inne og trille henne i søvn der.... Det er jo lettere enn å bysse ihvertfall.

[Wilmapia]

En venninne av meg sa en dag til meg: Søvn avler søvn. Det betyr at dess bedre soverutiner barnet har på dagtid, dess bedre blir det også på natten. La barnet sove seg ferdig når det sover, og du vil oppleve at det bler raskere trøtt igjen. Jeg hadde en unge som var konstant overtrøtt og dermed også mye våken med mye gråting, og etter jeg begynte å legge han ned oftere, så løste det seg. Min er litt over to måneder gammel.

[Gjest Gjest]

Vår datter er 11 uker gammel og sovner kun til pupp. I tillegg har hun sovet i sengen vår siden dag 1. Nå prøver vi å få henne til å sove i egen seng. Noe som funker dårlig. Hun finner ikke roen på egenhånd og gråter hysterisk. I natt holdt hun det gående fra 23-03.30. Ha måtte jeg bysse henne i søvn.

I dag måtte jeg vekke henne kl. 10.15 for at hun ikke skulle snu døgnet.

Hver gang hun har sovnet til puppen har jeg lagt henne i sengen sin. Der sov hun bare 45 min. Og hun har bare sovet 3 økter.

vi har alltid hatt rutine på at kveldsbadet er kl. 21. og at det er natta kl.22.

Men dette går jo ikke når hun ikke vil falle til ro i sin egen seng.

Hva har dere andre gjort?? Og hvor mye/lite sover deres barn på dagen/natta??

-Desperat mor-

Uten at jeg har lest de andres svar, så skal jeg si hva vi gjorde.

Vi tenkte som så at permisjonsåret ikke var mors og fars friår, men barnets år med foreldrene. Derfor samsov vi og lot ungen sovne til pupp. Vi ammet i halvannet år og først da hun var to og et halvt sov hun i egen seng. Vi leste det at hun ikke fant roen, med savn av trygghet og nærhet - om VI tror at barnet trenger, mer enn hva som er kultur hos de fleste i dag.

Men vi har bred seng, vi sov godt med barnet i midten (med egen dyne, vi tok alle forholdsregler mot krybbedød) og jeg hadde melk nok og dette passet for oss. Vi har aldri hatt en våkenatt siden matfatet var rett der og jeg er så glad fo at vi gjorde det sånn. Passer ikke for alle, men jeg er glad det passet for oss og at vi kunne gi barnet vårt det vi mente var rett.

I dag har vi en trygg og glad unge som alltid får den nærheten hun trenger og styrke til å løpe ut i verden og utforske, er uredd og kosete.

[Grooo]

Hva med å prøve ett elastisk (eller vevd) bæresjal?

Så får babyen sove tett inntil kroppen din og kjenner varmen og bevegelsene dine, og gynges i søvn av det. Og du får samtidig beveget deg litt rundt og gjort småting i huset.

Anbefales virkelig!

[lekman]

Husk at barn venner seg for til ting. så jeg trur det var domt av dere å legge barnet i deres seng. denne feiler hadde vi og med nummer 1. vi brukte iallefall 3 mnd til å få han til å sove i sin seng. De andre våre barn har sovet i egen seng fra de var født. de har aldrig sovet sammen med oss. Å begynner barnet å skrike, la det skrike en stund. ca. en halvtime. ta barnet opp trøst d litt å legg det ned igjen.. etter ca. 3 uker lar dere barnet gråte i ca 40 min. trøst å legg ned igjen.. til slutt vil barnet forstå at det må ligge. Sånn som jeg forstår det hær, tar dere opp barnet å vugger det i søvn, da er dere kjøpt. da førstår barnet at ved å skrike blir han/hun tatt opp. Men husk. Dere bestemmer.Er bare min erfaring. Lykke til

[Gjest imli]

Husk at barn venner seg for til ting. så jeg trur det var domt av dere å legge barnet i deres seng. denne feiler hadde vi og med nummer 1. vi brukte iallefall 3 mnd til å få han til å sove i sin seng. De andre våre barn har sovet i egen seng fra de var født. de har aldrig sovet sammen med oss. Å begynner barnet å skrike, la det skrike en stund. ca. en halvtime. ta barnet opp trøst d litt å legg det ned igjen.. etter ca. 3 uker lar dere barnet gråte i ca 40 min. trøst å legg ned igjen.. til slutt vil barnet forstå at det må ligge. Sånn som jeg forstår det hær, tar dere opp barnet å vugger det i søvn, da er dere kjøpt. da førstår barnet at ved å skrike blir han/hun tatt opp. Men husk. Dere bestemmer.Er bare min erfaring. Lykke til

Helt enig i at det er lurt å venne ungen til egen seng fra dag 1. Det gjorde ikke vi med vår første, men kommer definitivt til å gjøre det med neste.

Men: Å la en nyfødt ligge og skrike i en halvtime alene, er absolutt ikke anbefalt! En slik "kur" bør ungen være MINST 6-7 mnd før man prøver på. En nyfødt griner ikke for å være vrang, men fordi han trenger nærhet fra mamma og pappa. Med eldre babyer, kan det derimot være mer "tull", og de kan godt ligge og sutre litt alene. Men ikke en baby på 11 uker! På helsestasjonen her sier man max et minutt eller to alene hvis babyen skriker.

[Lilith]

Enig med Imli her. En nyfødt manipulerer ikke, men skriker for å uttrykke behov. Å ignorere barnet gjør mer skade enn gagn, tror jeg.

[Gjest Gjest]

Husk at barn venner seg for til ting. så jeg trur det var domt av dere å legge barnet i deres seng. denne feiler hadde vi og med nummer 1. vi brukte iallefall 3 mnd til å få han til å sove i sin seng. De andre våre barn har sovet i egen seng fra de var født. de har aldrig sovet sammen med oss. Å begynner barnet å skrike, la det skrike en stund. ca. en halvtime. ta barnet opp trøst d litt å legg det ned igjen.. etter ca. 3 uker lar dere barnet gråte i ca 40 min. trøst å legg ned igjen.. til slutt vil barnet forstå at det må ligge. Sånn som jeg forstår det hær, tar dere opp barnet å vugger det i søvn, da er dere kjøpt. da førstår barnet at ved å skrike blir han/hun tatt opp. Men husk. Dere bestemmer.Er bare min erfaring. Lykke til

Å la et spesbarn skrike seg i søvn i over en halvtime når det så tydelig har behov for nærhet og omsorg er brutalt. Ville aldri ha gjort det. De skriker ikke for å trasse, de behøver mammaen eller pappaen sin, noen som tar seg av det.

Det bør du faktisk forstå. Og ikke snakke om "feil". Jeg tror barn blir "feil" av slik behandling.