Hvordan var det å bli "2.svigerdatter?"

[Gjest Gjest_Rita_*]

Har selv blitt sammen med en mann med barn fra før,og ex.

Forsåvidt greit,men en annen ting er svigerforeldrene som er relativt kjølige mot meg,selv om jeg kom inn i bildet lenge etter bruddet.

I noen sammenhenger blir det altfor tydelig hvor mye de setter pris på sin 1. svigerdatter,og hvor gjerne de helst hadde sett at jeg gikk opp i røyk,tross at jeg gjør mitt beste,og prøver vere åpen og grei.

Noen ganger føler jeg meg som den onde heksa,som en som har forandret sønnen deres og satte han på nye tanker.

Jeg får hele tiden små stikk,om dette.

Eller en som ikkje er så god mot han og gjør ting så rett som exen gjorde.

Det er fryktelig vondt,og selv om jeg ikkje forventer at de skal vere glad i meg slik de er med noen som er mor til deres barnebarn og de kjenner godt,

så vet jeg ikke om jeg orker den knappe tonen.

Sønnen deres har jo valgt meg,tross alt.

Kunne likt å høre hvordan andre har fått det til å gå seg til,eller evt. ikke.

[Bellatrix]

Her har det gått bare bra. Svigerforeldrene mine er kjempekoselige og har aldri gitt uttrykk for noe annet enn at de liker meg og.

Trist at du føler at svigerforeldrene dine ikke setter pris på deg, de trenger kanskje bare litt tid?

Endret 15. desember 2008 av Bellatrix

[Nabodama]

Mine eks svigerforeldre har fått svigerdatter nr 2 for et par år siden. Etter det jeg hører får hun nok noen stikk. Og sammenlignes sikkert med meg.

Da jeg var svigerdatter, fikk jeg mine stikk, jeg ble jo aldri helt bra nok for sønnen.

Tror det er sånn at når svigerforeldre gir sånne stikk, så gjør de det uansett svigerdatter 1, 2 eller 3 osv. En blir aldri helt bra nok uansett, så tror du kan trøste deg med at svigerdatter nr 1 fikk sine stikk hun også.

[Gjest Gjest_Helene_*]

Og så kan det også være sånn at 2. svigerdatteren er litt følsom på dette.

[LilBlossom]

Jeg var heldig... Sivgerdatter nr. 1 tålte ikke svigermor eller svigerfar. (Ikke min manns eks kjæreste heller) Jeg syntes hun og mannen er kjempegrei, og vi kommer godt overens. Jeg er også gravid med barnebarnet deres, det første som de kommer til å ha god kontakt med. De har 3 fra før, men mødrene er veldig vrang med besøk og slikt.

Jeg tror faktisk jeg har bedre kontakt med svigerforeldrene enn mine egne foreldre...

[Gjest Gjest]

Min manns eks har beholdt sine svigerforeldre og nå har hun jammen fått et nytt par også,siden hun nå er samboer. Hun må bare beholde de for jeg har meldt meg ut av min manns familie for lenge siden. Selv om jeg og kom inn i bildet lenge etter bruddet så er jeg uønsket som svigerdatter. Det at jeg hadde et barn fra før gjorde det bare verre.

Våre felles barn er nederst på rangstien av alle barnebarna og min manns to første barn er øverst.

Jeg har nå forsont meg med situasjonen for lenge siden og synes vel egentlig det er greit å ikke ha svigerforeldre.

Foreldrene til min mann har feler ganger fortalt oss at de ser ned på vår form for familie,rett ut. Vi er ikke ordentlig.......

Jeg går ikke glipp av noe. Det gjør ikke mine barn heller.

[Herr Brun]

Huff. Jeg har ingen erfaring med å være svigersønn nummer 2, er litt for ung for den slags ennå (synes nå jeg), men jeg har erfaring med å være stebarnebarn, og det kan være grusomt!

Hvordan forholdet mellom min mor og svigersene var, vet jeg lite om da jeg var rimelig ung, men jeg husker at det var forferdelig sårt å bestandig bli så voldsomt forfordelt når gaver ble kjøpt, og ved middagsbesøk og lignende var det alltid tydelig hvem som var nederst på "rangstigen". Jeg ble veldig knyttet til stebesteforeldrene, og det gjorde det hele så mye verre.

Heldigvis er min nye bestemor i en helt annen klasse. hun har jo fått tre inngifta barnebarn, og hun gjør aldri forskjell på noen av oss. Nå bryr jeg meg ikke lengre noe særlig om min bror får en finere julegave enn meg og den slags ting, det begynner å bli noen år siden det var viktig, men min nye bestemor virker oppriktig like glad i oss inngifta som de ekte barnebarna, og det varmer veldig mye. Ingen som kaller henne noe annet enn bestemor, og vi har fått et utrolig godt forhold. Vet også at mamma er blitt svært godt akseptert av henne, til tross for at sønnen sønnen har vært gift to ganger før.

Så det er altså ikke bare ulykke i verden!

[Gjest Nummer en enda]

Antakelig er det nokså surt å bli nummer to. I alle fall er nummer to i "min" familie tusen mil fra å være noe nær. De er fremdeles mye involvert i meg på grunn av barn. Og er av natur kjølige korrekte mennesker. Dama hater meg for det.... Jeg har aldri gjort henne en dritt, men det hjelper ikke. I følge henne (og exn) burde jeg ha null med hans familie å gjøre. Heldigvis lar ikke folka seg styre av de to.

[Gjest Gjest_Kamelonen_*]

Jeg har visst vært heldig. Mine svigerforeldre likte aldri svigerdatter nr.1. De opplevde henne som kald, distansert, humørsyk osv. Jeg tror ikke hun likte dem noe særlig heller, naturlig nok. Men svigerforeldrene mine ser ut til å like meg veldig godt, og det er gjensidig. Vi er på samme bølgelengde, og de er så glade fordi de ser at sønnen deres er så mye lykkeligere sammen med meg enn han var med eksen.

Jeg har forresten et ekstra sett med "svigerforeldre" som kanskje er litt merkelig. Samboerens ekssvigerforeldre (altså foreldrene til hans eks) har et kjempegodt forhold til både meg og samboeren. De har tatt meg inn i varmen kan du si, og sier at jeg og sambo passer mye bedre sammen enn han gjorde med deres datter, og at hun ikke var snill med han. De er sååååå glade på våre vegne, at vi er lykkelige sammen. Datteren velger selv å begrense samværet med sine foreldre, så de er oftere hos oss enn hos sin egen datter.

[gullet76]

Svigerfamilien er helt topp!

De syns jeg er en helt super jente, med litt tak i (og rake motsetningen av 1. svigerdatteren).

[Phaedra]

Jeg er også kjempeheldig med mine svigerforeldre (nr.1 var aldri gift med min bedre halvdel, men de har to barn sammen, så hun var "svigerdatter" i hodene deres i flere år) og har et veldig nært forhold til dem. Jeg hørte nesten aldri om nr.1 hos hans foreldre, bortsett fra at hun ringte og gratulerte dem på bursdager osv. (noe jeg skal si at alltid gjorde at jeg fikk vondt i magen og masse rare tanker ).

Men pga. barna har jeg nå et veldig bra forhold til nr.1 utenom svigerfamilien, og får høre om henne gjennom barna hele tiden. Og det er slik jeg føler det skal være

Jeg har stor sympati med dere som ikke får det til med svigers, og blir satt i skyggen av nr.1. Jeg husker hvor redd jeg var for at dette skulle skje, og jeg kan forestille meg hvor kjipt det må være Håper det bedrer seg etterhvert!