Kjæresten min er forelsket i en annen

[Gjest Hellslayer]

Hei.

Jeg har aldri brukt dette forumet noen gang, men nå er jeg i en situasjon hvor jeg føler at jeg bare må få skrevet det ned og få noen råd.. For denne gangen klarer jeg ikke å finne ut av ting selv.

Min historie begynner for rundt 4 måneder siden da jeg slo opp med min første kjæreste i en alder av 21 år... Det var et forhold som varte i 3 måneder og jeg ville gjøre det slutt da hun begynnte og flørte med andre gutter og interessen for meg skjønnte jeg var nesten lik 0 tilslutt.

Bare dager etter at dette hadde skjedd kom jeg i kontakt med ei anna jente som også nettopp hadde gjort det slutt med sin kjæreste og det falt seg naturlig at vi pratet om det og støttet oss litt på hverandre.

I en periode trodde jeg at hun og jeg kanskje kunne finne veien til hverandre, men en dag sa hun at hun hadde falt for en annen mann og jeg gikk umiddelbart over i "vennemodus" og tenkte at jeg i henne heller kunne få en god venn.

Og slik var det i over 2 måneder.. Vi pratet daglig over skype om alt mellom himmel og jord og jeg fikk høre så og si alt hun sa og gjorde med denne andre mannen som viste seg og skuffe henne gang på gang.

Det skal også nevnes at denne mannen er gift, men innså pga denne jenta at det han har med sin nåværende kone ikke er det han ønsker seg... Men på en annen side så er han redd for å slippe taket og derfor var han forferdelig usikker når det gjaldt denne jenta jeg prater om noe som resulterte i at hun ble skuffet og såret.

Hun fikk også samtidig masse pes og stress i fra sin ex kjæreste som egentlig har oppført seg som en ass mot henne helt siden de slo opp så en kan vel si at hun har hatt mer enn nok og jeg har vært den som har hørt henne gråte igjennom mang en natt og prøvd å være en god venn og lytte.

Så skjedde det for ca 1 måned siden en dag hun og jeg pratet sammen... Forholdet til denne mannen (som hun aldri har truffet, men kun pratet med over skype og diverse chatte tjenester) var meget svekket og hun var på stadiet hvor hun tenkte "fuck him" som hun så fint sa det... Vel vi pratet sammen som vanlig, men så ledet det ene til det andre og tilslutt satt vi der og tenkte "Dæven hvor kom de følelsene i fra"..

De neste dagene snakket vi sammen like mye som før, men nå var det plutselig blitt "oss" og vi snakket så mye og alt føltest herlig og riktig...

I løpet av de månedene vi snakket sammen hadde jeg adri hørt henne så glad som nå og jeg følte også som om jeg endelig kunne slippe meg litt løs igjen.

Det tok ikke mange dagene før vi var hodestups forelsket (så forelsket en kan bli uten å ha møtt en person) og det var jo noe vi ville gjøre noe med... Så jeg bestillte meg flybiletter til henne i nederland og vi møttes... Og det var ikke annet en herlig.. Total klaff med en gang.

Hun var alt jeg kunne drømme om og jeg så det på henne og hun sa det selv at hun skjønnte ikke helt hvordan, men hun hadde falt helt for meg.

Jeg fikk bo hjemme hos henne og følte meg skikkelig godt tatt i mot.. Hennes foreldre likte meg kjempegodt og de 4 dagene jeg var der gikk så alt for fort.. Plutselig var det på tide og dra hjem, men det var nesten umulig.

Hun bestemte seg for at hun ikke klarte og se meg dra så hun ble like så gjerne med meg tilbake til norge og foreldrene sa at det var helt greit.. De likte meg så godt og skjønnte at jeg kunne ta vare på henne.

Hun elsket norge og likte seg skikkelig godt her.. Vi pratet om å flytte sammen og foreldrene hennes begynnte forbedrede ting de skulle sende oppover.. Hun skulle feire jula her i norge med meg også skulle jeg ned til henne på nyttårsaften.

Men så skjer det.. Denne mannen som hun har pratet med får nyss om hva som har skjedd og plutselig er han kjempeinterisert i henne og er verdens hyggeligste... Hun blir selvsagt usikker og begynner og tenke "what if" tanker.

Merkelig nok forstår jeg henne og jeg ser på hele jenta at dette er noe hun må finne ut av.. Så etter 2 magiske uker har vi et tårevått farvell på gardermoen for da turte jeg og la henne få dra til denne mannen og finne ut av ting.

Vi var begge sikkre på at hun kom til å dra til han og finne ut at jeg var det rette valget.. Vi var veldig sikre.. Nesten 100%.. Men nå i går søndag kom hun hjem og sa til meg at alt hadde blitt vanskligere.

Jeg ble selvsagt ganske knust av det, men jeg skjønner jo at dette har jeg jo meg selv og takke.. Jeg stolte på henne og viste henne tilitten det er ved å la henne dra dit og som takk blir jeg brent av det.

Jeg vet hvor jeg står og hva jeg føler for jenta og hun sier hun elsker meg over alt fortsatt, men denne mannen putter kjepper i hjula for å si det på den måten.

Jeg vil gjøre alt som står i min makt for å bli hennes, men akkuratt nå vet jeg ikke hvordan... Jeg føler jeg har gitt henne alt jeg klarer og gi henne nå, og jeg vil ikke presse henne på noen måte heller, men heller ikke ligge på latsiden og tro at alt vil ordne seg.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger.

[Gjest almost been there]

Du høres ut som en mann som allerede finner deg i altfor mye, og som kommer til å gjøre det i fremtiden ...hvis du ikke stopper HELT opp og ser hva som skjer!

Du fortjener mer enn dette, men det er bare du selv som kan sette grenser og si stopp når folk har deg på gress.

Finn ut hva du er verdt, og hvor grensene dine går.

Fortsetter du å være grenseløs, blir du aldri lykkelig.

[Gjest Gjest]

Du har nok helt rett i at jeg finner meg i alt for mye.. Det er en styrke/svakhet alt avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har alt sagt til jenta at jeg vil vente på henne, men en del av meg spør jo også hvorvidt det er verdt det... Gudene vet hvor lenge jeg må vente inntil hun bestemmer seg, og er det rettferdig?

Naturlig sliter jeg pga dette også.. Sitter jo på jobb og klarer ikke å tenke rett noe som påvirker jobben min selvsagt og det er jo i alle fall ikke rett.

Spørsmålet er om jeg skal være tøff nok til å si til henne at hun får bestemme seg eller miste meg for jeg har ikke til hensikt og vente på noe jeg kanskje aldri får.

På en måte kan det gjøre valget lettere for henne.. Jeg er her nå og klar, men i morgen er jeg kanskje ikke det.

[Gjest Gjest]

Du har nok helt rett i at jeg finner meg i alt for mye.. Det er en styrke/svakhet alt avhengig av hvordan du ser på det.

Jeg har alt sagt til jenta at jeg vil vente på henne, men en del av meg spør jo også hvorvidt det er verdt det... Gudene vet hvor lenge jeg må vente inntil hun bestemmer seg, og er det rettferdig?

Naturlig sliter jeg pga dette også.. Sitter jo på jobb og klarer ikke å tenke rett noe som påvirker jobben min selvsagt og det er jo i alle fall ikke rett.

Spørsmålet er om jeg skal være tøff nok til å si til henne at hun får bestemme seg eller miste meg for jeg har ikke til hensikt og vente på noe jeg kanskje aldri får.

På en måte kan det gjøre valget lettere for henne.. Jeg er her nå og klar, men i morgen er jeg kanskje ikke det.

Det syntes jeg du skal gjøre !

Du er i det minste ikke en gift mann med barn Nei, tror det er det beste for dere begge om du setter opp et ultimatum, nå eller aldri. Si hva du føler, og at du ikke klarer å være stuck i denne situasjonen for alltid.