Gå til innhold

Kan det regnes som et kompliment - eller kanskje ikke???


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg var hos frisøren i dag - håret mitt hadde sårt behov for både klipp og farging. I grunnen er jeg ganske fornøyd med min naturlige hårfarge (er helt mørk), men pga. noen hersens grå hår er jeg nødt til å farge det.

Jeg begynte å få enkelte grå hår i 20-årsalderen, men i det siste har jeg fått en ganske stor grå flekk på den ene siden. Da jeg viste frisøren dette (må løfte på håret for at den skal synes), sperret hun øynene opp. Hun syntes det var utrolig tidlig å begynne å få grått hår - jeg kunne da ikke være mer enn rundt 18? :o Hallo - jeg er øyeblikkelig 27 år!!! Trodde da også at jeg så ut omtrent så gammel som det jeg er, og ble skikkelig overrasket over at jeg ble tatt for å være tenåring. Ikke kler jeg meg som en heller.

Hva skal jeg tenke om dette - bør jeg regne det som et kompliment eller en fornærmelse?

Videoannonse
Annonse
Gjest vampie
Skrevet

jeg ville tatt det som en fornærmelse men jeg er bare 22 :roll:

Skrevet

Jeg hadde tatt det som et kompiment! :D

Det var noe annet da jeg vet 19 1/2 og ikke slapp inn på 20-årsgrense.

Skrevet

Ved nærmere ettertanke synes jeg ikke at det var så festlig. Skal øyeblikkelig ut på jobbmarkedet etter en lang utdannelse, og vil gjerne bli oppfattet som noe annet enn en jente som så vidt er ferdig med puberteten. :roll: Har aldri tidligere hørt noen kommentarer på at jeg ser så ung ut, og føler heller ikke selv at jeg gjør det.

Det hadde vært noe annet hvis jeg hadde nærmet meg 40 og fått kommentarer på at jeg så ut som en 27-åring... :wink:

Gjest Zalomine
Skrevet

Mamma får stadig høre at hun kan da UMULIG ha så voksne unger som hun har (jeg blir 24 i år, men hun er 49! (og jeg er hennes førstefødte)) De trur hun er omkring ti år yngre enn hun er! (påstår at hun må ha vært PURUNG, ja ulovlig, da hun fikk meg, enda hun var 25....) Det anser hun som et kompliment nå, siden hun jo altså nærmer seg 50 (ser yngre ut enn hun er, men ikke såååååå mye yngre da, mener nå jeg)

Jeg blir altså 24 i sommer, og hadde blitt fornærma om noen trudde jeg var tenåring. På den annen side, da jeg var 19 og dama i skranken på flyplassen spurte om jeg var under 26 (ungdomsbilett) så må jeg si at jeg fikk litt hakeslepp da også... så jeg SÅÅÅÅ gammel ut?

Det er egentlig helt opptil hva du selv føler at det er. Selv hadde jeg nok følt det litt negativt (men jeg er ikke istadn til å ta komplimenter uansett...)

Skrevet

Kan forøvrig også legge til at da jeg var med pappa på slektsstevne som 14-åring (mamma var ikke med), fikk han spørsmål om jeg var kona hans! Jeg ble kanskje mer fornærmet den gang... :ler:

Skrevet
Mamma får stadig høre at hun kan da UMULIG ha så voksne unger som hun har (jeg blir 24 i år, men hun er 49! (og jeg er hennes førstefødte)) De trur hun er omkring ti år yngre enn hun er!

I den alderen er det nok bare hyggelig å få kommentarer om at man ser yngre ut enn man er! Kanskje det ligger i genene, så du kommer til å holde deg like godt? :)

Gjest Zalomine
Skrevet

Kanskje det, mormor holdt seg også fint (uten rynker) inntil nylig (og det er nok mest grunnet sykdom at hun ser sånn ut nå). På den annen side, farmor har vært KJEMPERYNKET så lenge jeg kan huske, arver jeg de genene har jeg nok masse rynker innen jeg blir 30....

Trur ikke mammas søster (den som er 10 år yngre enn henne) synes det er like festlig at folk tar feil av dem.... Men det ser ut som om det er langt mer enn to år mellom mamma og den søsteren som er to år eldre. Kan det ha noe som helst å gjøre med at søsteren har røyket inntil nå for et år siden, og mamma aldri har røkt? Nja, også antakelig at mamma er svært lik mormor, men tante er langt mer lik morfar.

Det ligger vel i gener og livsstil, som det meste annet...

Gjest Poirot
Skrevet

Jeg ser også veldig ung ut, må stadig vise legg på polet, og jeg er snart 27... Helt greit for meg.

MEN: Ikke gøy med tanke på at jeg har lang og akademisk utdannelse, der autoritet og seriøsitet kan være en forutsetning. Er i og for seg flink, men merker veldig ofte at folk som lurer på noe ofte spør særlig mennene hvis vi er flere samlet.

Skulle sånn sett gjerne sett mer voksen ut, er eks vanskelig å hamle opp med gutter i kul dress, mens jeg ser helt malplassert ut i drakt. Og jeg går ikke i fjortisklær.

Ganske irriterende, e gentlig.

Skrevet

Tror mange frisører bare tar vekk 10 - 15 år sånn automatisk jeg. De skal jo liksom være høflige vet du!

Og så tenker de kanskje ikke over at ikke alle er like interessert å se veldig unge ut....... :o

Gjest ~Hanne~
Skrevet

Selvfølgelig var det ment som et kompliment. Hun anså deg for å være kommet i den alderen der det begynner å bli festlig å høre hvor ung du ser ut.

Skrevet

Det var sikkert ment som et kompliment, men jeg ville tatt det som en fornærmelse siden jeg er bare nesten 22.

Som da jeg akkurat hadde vært hos frisøren nå nylig... Klippet meg ganske kort i forhold til det var før.

Jeg har ikke blitt spurt på leg noen steder på iallfall 2år... Skulle innom butikken rett etter frisørtimen og kjøpe meg røyk... Første som skjer: Ekspeditrisen spør om jeg har leg!! :o DET var en fornærmelse, det... Natrulig nok skjønte jeg at jeg nå ser enda barnsligere ut etter hårklippen... :-? Jippi, liksom... NOT....

Lillian

Skrevet
MEN: Ikke gøy med tanke på at jeg har lang og akademisk utdannelse, der autoritet og seriøsitet kan være en forutsetning. Er i og for seg flink, men merker veldig ofte at folk som lurer på noe ofte spør særlig mennene hvis vi er flere samlet.

Nettopp! Jeg jobbet tidligere i et mannsdominert konsulentselskap, og der virket det som om flere oppfattet meg mer som "liten og søt" enn en seriøs medarbeider. Det hadde sikkert endel med at jeg var jente å gjøre, men tonen de hadde til meg var i hvert fall annerledes enn den de hadde til de mannlige kollegene. Litt mer "dikkedikkedikk"... :roll:

Selvfølgelig var det ment som et kompliment. Hun anså deg for å være kommet i den alderen der det begynner å bli festlig å høre hvor ung du ser ut.

Så du mener at frisøren egentlig mente jeg så gammel ut? :ler: Kanskje det, men så veldig gammel ser jeg da heller ikke ut...

Gjest ~Hanne~
Skrevet

Nei, ikke gammel. Bare voksen nok til å sette pris på en slik kommentar.

Gjest Starya
Skrevet

Jeg har måttet vise leg èn gang i mitt liv. Og det var for et par måneder siden. Bussjåføren ville se at jeg var under 30 og dermed kunne bruke studentrabatt. :evil: :cry: :evil:

Gjest Trulselinemor
Skrevet

Jeg tror jeg ville ha tatt det som fornæmelse. Har opplevd forskjellige ting selv, og det er ikke alltid like kjekt.

Gjest Anonymous
Skrevet

Kanskje frisørern tenkte" stakkar, har hun fått grått hår alt nå." Tenkte vel at du var ca den alderen du er, rundt 25. Så trakk hun fra en del år for at du ikke skulle føle deg gammel pga de grå hårene?

Men ikke for det ,jeg kjenner en som er 28 og hun ser ikke en dag eldre ut en meg, og jeg er 22.

Umulig å svare på hvis ikke jg vet hvordan du ser ut.. :blunke:

Gjest gjest1
Skrevet

He, he... jeg vet ikke om det er et kompiment jeg, men jeg opplever det selv hele tiden.

Jeg er nå 26 år og blir fortsatt spurt om legitimasjon de fleste steder. Det har ikke skjedd på ei stund nå da, siden jeg er høygravid, men likevel...

Vi kan jo trøste oss med at vi liker det om noen år?? :roll:

Gjest Lisa-Beth, uinnlogget
Skrevet

Hehe...Jeg var på et utested for to år siden hvor det var 23-årsgrense og ble spurt om legitimasjon!!!!!!

Jeg var 36 år da!!!

Ble så paff at jeg spurte om dørvakta var morsom, noe han ikke mente å være, han ble flau. :oops:

Jeg slapp å vise da.

Har levd lenge på den, trekker den frem gang på gang ovenfor mannen min som er 40.

:hoho:

Må tilføye at jeg hadde på meg en sort lue (uten dusk!) og håret flagrende utenfor.

Jeg ser visst ung ut, men under 23 år kan ingen mistenke meg for å være!!!

:hoho:

Lisa-Beth

:sminkedokke:

Skrevet

Jeg hadde tatt det som et komplement- uten tvil. Har alltid sett ung ut og var langt opp i tjue-åra før jeg kunne slutte å ta med meg bevis på byen. Var nærmere 30 sist jeg ble spurt om bevis på polet. Syns bare det er kjekt :)

I forhold til jobb kan det nok være et aber i begynnelsen (jeg er lys i tillegg, så blondine-vitsene florerer..), men åpner man munnen og har fornuftige ting å bidra med, forsvinner stempelet som "ung og uerfaren" ganske fort.

Og da er det bare å nyte sin "evige" ungdom :D

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...