Har jeg rett til å føle det slik?

[oO snøball Oo]

Jeg bor i kollektiv sammen med kjæresten og to venner av han, en jente og en gutt. Gutten er en barndomsvenn av kjæresten og vi kommer veldig godt overens, jenta derimot er ei som har studerte med kameraten for 2 1/2 år siden og er altså et nyere bekjentskap.

Vi bor veldig tett i en liten leilighet, men generelt som gruppe går vi veldig bra sammen og har det mye gøy.

"problemet" ligger mellom meg og denne jenta. Objektivt sett har vi mye til felles, men kjemien funker ikke. Hun studerte i utlandet i fjor og kom hjem rett før vi flyttet inn sammen. Fra første øyeblikk har det vært "rart" mellom oss når det bare er oss to. Vi snakker sammen, men alt blir veldig overfladisk, litt som vi begge gjør det fordi vi "må", litt som et skuespill.

Jeg er nok litt sjalu også.. kjæresten og denne jenta rotet på fest en gang(noe som kom fram da vi allerede bodde sammen), rett etter dro hun til utlandet for ett år.( rundt et halvt år før jeg møtte kjæresten. )De er ganske "nærme".. dvs han har et tettere forhold til henne en han andre vi bor sammen med har. Jeg hater det... det stikker hver gang han snakker om "dypere" temaer som hun aldri snakker med han andre om f.eks. Men samtidig så har jeg ingen grunn til å tro at det skulle skje noe mer mellom dem, jeg har aldri vært sammen med noen som jeg har følt så sterkt elsker meg... Men føler hele sittuasjonen er ganske ukomfortabel til tider.. nesten som å bo sammen med ex'en til kjæresten.... (Er liksom ikke som om det er en gammel vennine heller.. de kjente hverandre i bare ett år før hun dro.)

Har jeg rett til å føle det litt sårt om å bo sammen med ei som jeg vet kjæresten har rotet med, er det rart jeg blir litt sjalu i en sånn setting?

Beklager om dette er litt rotete formulert, men måtte bare få ut mitt lille hjertesukk..

Gleder meg sånn til vi flytter for oss selv til sommeren!

[Rawien]

Nei, jeg synes ikke det høres rart ut i det hele tatt, bare tanken på å bo sammen med andre OG kjæresten føles rar. Men på en annen side kan du se fram til sommeren da

Du må vel ikke snakke så mye med henne?

Og kjæresten har vel forståelse at det stikker litt hos deg?

[oO snøball Oo]

Ja heldigvis er det bare for ett år, en slags overgangsfase dette.. men argh!

Men du har rett, hun er i grunn ganske opptatt så det går greit, bare noen ganger det stikker veldig i sjalusitrollet inni meg...

Har ikke egentlig snakket noe særlig om det med kjresten.. føler det bare vil gjøre det mer ukomfortabelt med mer fokus på det, så foreløpig tenker jeg å bare lukke øynene og komme meg gjennom det siste halvåret.

Må bare rose kjæresten tiltross, for han er virkelig fantastisk og gleder seg masse til vi finner oss noe eget!