Er det greit å lære barn å ta igjen?

[tingeling]

Jeg har en sønn på tre år som nok har fått tildelt litt mer empati enn det som er helt vanlig for gutter i hans alder. (han gråter når andre slår seg og blir rasende hvis vi finner på å le av noen som er uheldige på TV).

Nå er det jo slik at i barnehager så blir det innimellom knuffing/ slåssing og jeg blir litt bekymret når jeg ser hvordan gutten vår reagerer. Hvis noen slår/ dytter ham så blir han helt fortvilet, ikke fordi det nødvendigvis gjør vondt men fordi han blir så lei seg. Jeg er redd dette skal gjøre ham til et yndet mobbeoffer senere. Han er like stor og fysisk sterk som de andre på hans alder, men når han blir sint så viser han det med ord og kroppsspråk, ikke ved å dytte etc.

Er det greit som forelder å si at nei, det er ikke lov å slå, men hvis noen slår deg så kan du slå tilbake?

[Gjest Gjest]

Jeg vil tro det er bedre å lære barnet til å sette grenser på andre måter, som du nevner gjennom ord og kroppsspråk. Jeg tror egentlig ikke et barn som tar igjen fysisk er mer eller mindre utsatt for å bli utsatt for mobbing - dette handler om ressurser og verktøy for konflikthåndtering og grensesetting. Og å løse konflikter med vold, selv om det i utgangspunktet er for å ta igjen, er vel ikke noe bra...

Men jeg tror kanskje ikke jeg ville "krevd" at barnet aldri tok igjen fysisk, selvforsvar kan jo være veldig viktig og også bra å kunne for egen selvtillit og trygghet.

[sungirl]

Er det greit som forelder å si at nei, det er ikke lov å slå, men hvis noen slår deg så kan du slå tilbake?

Nei nei nei... Er ikke greit at foreldre sier at man kan slå andre, selv om de har blitt slått først!!!

[Gjest Glør]

Ja, det synes jeg er greit, å si at man må ha lov til å ta igjen med samme mynt, dersom noen skader deg eller skaper farlige situasjoner, men ikke mer enn det. Lærte det selv da jeg var liten, og har ikke blitt utpreget voldelig av det, har bare lært at jeg ikke skal finne meg i hva som helst.

Det er også viktig at unger vet at det er greit at man blir fysisk for å komme seg ut av en del situasjoner. Handler ikke om at man skal knekke nesa på folk, men feks at man kan dytte folk tilside så de faller, og løpe, dersom det må til når man blir trengt opp i ett hjørne.

[Cata]

Ja, det er greit. Man må vite at man kan forsvare seg.

Det som er viktig er å lære ham at han ikke slår først, og at han helst ikke skal slå dem som er mindre enn seg selv.

Jeg var selv en "pinglete" unge som heller tok til tårene enn til knyttnevene, så min mor prentet inn i meg at det var faktisk lov å slå igjen. Jeg fikk aldri bruk for det, men det var veldig greit å vite at jeg "hadde lov" om situasjonen skulle kreve det.

[Far til 2]

En bør unngå i det lengste "å ta igjen", men må man så må man.

Vi har et barn som ble et "mobbeoffer" fra første dag på skolen fordi barnet var VELDIG forsiktig og ikke klarte å sette seg i respekt. Dette med å sette seg i respekt er for mange barn hovedproblemet og en årsak til mobbing eller at de utsettes for vold.

På eget iniativ valgte barnet å begynne med kampsport (vi gikk forbi en skole hvor de trente på dette). Idag er barnet blandt norges beste utøvere, og har ALDRI behøvd å ty til vold for å ta igjen. Alle i nærmiljøet er klar over at "barnet" (som nå er en del eldre) kan forsvare seg bedre enn de fleste andre og å teste ut grensene eller forsøke å mobbe er derfor ikke et tema blandt de andre.

Men det skal ikke være nødvendig å lære seg kampsport for å unngå vold fra andre. Derimot bør det være mulig å lære andre respekt uten vold.

[Gjest Gjest]

Nei det synes jeg ikke er greit!

Hva skiller en "mobber" fra en som "bare tar igjen"? Ingenting annet enn motivet til handlingen!

Jeg har selv en sønn som din, og tro meg, jeg har tenkt samme tankene som deg, men jeg valgte å gå en annen vei.

Jeg valgte å gi sønnen min styrke til å være seg selv, trygghet til å stå i mot mobbingen!

Han ble mobbet, men noe offer ble han aldri, for han visste at ingen kunne få mer makt over livet hans enn han valgte å gi dem.

Det var en tøff periode, men han kom styrket ut av den, uten å miste troen på seg selv og menneskene rundt seg, og med alle gode egenskaper i behold.

I dag er han en "nesten voksen" med mange gode venner. Disse vennene liker ham nettopp for hans godhet for andre, for hans omsorg og omtanke, og for at han aldri har prøvd å være tøffere enn han egentlig er.

Han er på vei til å bli en Mann, som ikke behøver demonstrere sin styrke overfor andre til enhver tid, for han er sterk nok i seg selv!

Tenk på at de egenskapene du mener sønnen din har "for mye av", er egenskaper alle etterstreber å finne hos andre i voksen alder.

[Gjest Gjest]

Nei det synes jeg ikke er greit!

Hva skiller en "mobber" fra en som "bare tar igjen"? Ingenting annet enn motivet til handlingen!

Jeg har selv en sønn som din, og tro meg, jeg har tenkt samme tankene som deg, men jeg valgte å gå en annen vei.

Jeg valgte å gi sønnen min styrke til å være seg selv, trygghet til å stå i mot mobbingen!

Han ble mobbet, men noe offer ble han aldri, for han visste at ingen kunne få mer makt over livet hans enn han valgte å gi dem.

Det var en tøff periode, men han kom styrket ut av den, uten å miste troen på seg selv og menneskene rundt seg, og med alle gode egenskaper i behold.

I dag er han en "nesten voksen" med mange gode venner. Disse vennene liker ham nettopp for hans godhet for andre, for hans omsorg og omtanke, og for at han aldri har prøvd å være tøffere enn han egentlig er.

Han er på vei til å bli en Mann, som ikke behøver demonstrere sin styrke overfor andre til enhver tid, for han er sterk nok i seg selv!

Tenk på at de egenskapene du mener sønnen din har "for mye av", er egenskaper alle etterstreber å finne hos andre i voksen alder.

Vil bare legge til noe i forhold til dette svaret...

I en annen tråd her inne ble det påpekt at mange mobbere ønsker at den de mobber skal ta igjen, slik at de (mobberne) kan framstå som de uksyldige ofrene.

Noen av mobberne spekulerer ofte på hvordan de kunne få "mobbeofrene" til å bli straffet fra de voksne!

Derfor er det veldig skummelt å lære noen å ta igjen, fordi de da ofte kan komme i den situasjonen at de blir straffet for å ta igjen med samme mynt.

Da er det mye bedre å lære barna andre måter å håndtere en evt mobbesituasjon på!

Nå er ikke ditt barn et mobbeoffer, og det er heller ikke sikkert at han blir det, men hvis dine verste anelser skulle slå til anbefaler jeg deg å prøve alt annet enn "øye for øye", for det kan alt for fort slå tilbake på han selv.

[Leanne]

synes ikke du skal lære barnet ditt å ta igjen. Det blir jo helt feil - for i mine øyne er den som tar igjen like ille som den som starter....

Men lær gutten din å si ifra, og i barnehage alder er det kanskje greit å lære seg å si ifra til en voksen for å få hjelp til å håndtere situasjonen

[Mamma1]

Alternativet er å lære barn å ta i mot all den dritten som kommer deres veg.. Nei, takk.

[cilja]

Hei. Kjenner meg litt igjen her med eldstemann her. Nå er han snart syv år og veldig populær blant barn og voksne (lærere, andre foreldre etc).

Min gutt har alltid vært fullstendig anti-trøbbel, og da han var mindre ble han lei seg og redd når andre barn ble for voldsomme seg imellom eller mot ham.

Ved konfrontasjon har vi oppfordret han til å si klart ifra "NEI, ikke slå meg", "Ikke slå, det gjør vondt", "AU, ikke gjør det igjen" etc etc. Så har vi bedt ham gå til en voksen hvis det så ikke har gitt seg. Vi har øvet hjemme med rollespill for å vise at øyekontakt når man sier NEI er bra, samt være tøff nok til å bruke en tydelig og godt hørt stemme.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Jeg har en sønn på tre år som nok har fått tildelt litt mer empati enn det som er helt vanlig for gutter i hans alder. (han gråter når andre slår seg og blir rasende hvis vi finner på å le av noen som er uheldige på TV).

Nå er det jo slik at i barnehager så blir det innimellom knuffing/ slåssing og jeg blir litt bekymret når jeg ser hvordan gutten vår reagerer. Hvis noen slår/ dytter ham så blir han helt fortvilet, ikke fordi det nødvendigvis gjør vondt men fordi han blir så lei seg. Jeg er redd dette skal gjøre ham til et yndet mobbeoffer senere. Han er like stor og fysisk sterk som de andre på hans alder, men når han blir sint så viser han det med ord og kroppsspråk, ikke ved å dytte etc.

Er det greit som forelder å si at nei, det er ikke lov å slå, men hvis noen slår deg så kan du slå tilbake?

Nei. Det er aldri greit å lære barn at de kan slå tilbake. Lær dem heller konfliktløsning ved å kommunisere verbalt. Barn slår pga manglende erfaring ved verbal kommunikajon. Lær dem å SNAKKE.

[Gjest Elfrida]

Det må da være lov å forsvare seg, hvis man ikke har andre måter å takle situasjonen på der og da.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Alternativet er å lære barn å ta i mot all den dritten som kommer deres veg.. Nei, takk.

Nei De skal ikke bare ta i mot. Men de skal lære å ta igjen verbalt. Snakke, kommunisere, forhandle. Den som har et godt språk, og vet å bruke det, trenger ikke å ta igjen fysisk. De slår knockout på fienden ved hjelp av ord.

Husk, det er dessverre den som slår sist som blir tatt.

[Cata]

De slår knockout på fienden ved hjelp av ord.

Dessverre gjør de ikke det så lenge ikke motparten behersker kommunikasjon.

[la Flaca]

For en herlig unge! Ta vare på det du, det er supre kvaliterer han har.

Ikke lær han å ta igjen! Jeg syns det er greit å si at hvis noen er slem med deg så skal du vise at du er tøffest, og det gjør du ved å ikke være dum og slem tilbake. Fortell han at han kan gå til en voksen, så kan de snakke om det. Fin ting å ta opp på generelt plan i samlingsstunden for eksempel.

[Gjest Amorina]

Lær dem heller konfliktløsning ved å kommunisere verbalt. Barn slår pga manglende erfaring ved verbal kommunikajon. Lær dem å SNAKKE.

Flirer godt av all denne kvinnelige snillismen... Mange barnehagetanter her? Lenge siden noen har vært barn? It's a jungle out there.

Det vil alltid finnes unger der ute som ikke får utdelt noen verktøy hjemme og som ikke lærer å "kommunisere verbalt", og det må være greit at man lærer å håndtere truende situasjoner.

Bilde i hodet: To gutter i konfrontasjon; den ene slår og den andre står der og snakker med trestavelsesord pugget hjemme med mamma - mens han får seg flere på tygga Herlig, altså.

"La oss kommunisere verbalt og ikke voldelig, da du."

Min var en sånn myk liten en. Han lurte fælt på hvordan han skulle håndtere ting. Han er blitt en fyr som takler de fleste situasjoner med integritet, fordi vi har snakket om ting, og fordi jeg har gitt ham trygghet på hva han kan gjøre og ikke, og det har funket fint. Ved én anledning lappet han til skolens bølle, fordi han var blitt plaget i lengre tid (skolen kan ikke gjøre så mye i enkelte tilfeller). Han er ikke blitt plaget etterpå; de er blitt venner.

Hvis han er myk i utgangspunktet er det liten sjanse for at han plutselig blir en voldelig bølle uten ord bare fordi han lærer at han faktisk har lov til å forsvare seg. Noe annet er helt misforstått.

Hadde vi jenter lært å forsvare oss i stedet for å ta i mot all mulig dritt hadde vel maktfordelingen i voksenverden sett litt annerledes ut og...

[la Flaca]

Flirer godt av all denne kvinnelige snillismen... Mange barnehagetanter her? Lenge siden noen har vært barn? It's a jungle out there.

Det vil alltid finnes unger der ute som ikke får utdelt noen verktøy hjemme og som ikke lærer å "kommunisere verbalt", og det må være greit at man lærer å håndtere truende situasjoner.

Bilde i hodet: To gutter i konfrontasjon; den ene slår og den andre står der og snakker med trestavelsesord pugget hjemme med mamma - mens han får seg flere på tygga Herlig, altså.

"La oss kommunisere verbalt og ikke voldelig, da du."

Ungen er 3 år! Og så skal man begynne å snakke om hvor grusom verden er og at de like gjerne kan begynne å ta igjen først som sist? Yeah right. Høres ut som en flott rollemodell for et bleiebarn. (evt. nettop tørr)

[Gjest Amorina]

Du plukket ikke helt opp poenget, eller?

Det finnes en mellomting mellom å leke velmenende pedagog og å utstyre dem med bazooka.

En 3-åring bør lære at de kontakter de voksne - og det er forutsatt da at de voksne faktisk er til å stole på for en treåring, at situasjonen blir tatt tak i.

Det er en vanskelig alder å forklare noe, det er varierende hva det enkelte barn forstår, men de forstår å oppsøke voksne.

De forstår ikke "du skjønner det, at du må bruke verbal kommunikasjon". Og om han forstår det, er det lite trolig hans motstander gjør det. For å gjøre treåringen trygg på seg selv bør voksne være der til å følge opp, men dersom de ikke er det, må barnet kjenne seg trygg på at det finnes andre muligheter, fjerne seg fra situasjonen eller i ytterste konsekvens fysisk få vekk den andre.

Avansert retorikk er neppe spesielt virksomt mellom treåringer. Jeg kan ta feil, selvfølgelig.

[Gjest Gjest_Lene_*]

Det er mange 3 åringer med svært dårlig språk, og som heller er fysiske enn å kommunisere med ord når de vil gjøre seg forstått. Det er også fakta at små barn med mangefullt språk, og dårlig evne til å uttrykke seg verbalt, slår mer enn små barn med godt muntlig språk. Derfor ville jeg absoluitt ikke oppmuntre til å slå igjen, men jeg ville hjelpe barnet mitt gjøre seg forstått verbalt. Barn trenger ikke å lære å slå, det kan de fra før, men de må lære seg å bruke språket sitt isteden for å slå.