morskjærlighet

[Gjest DYME]

Sett du har to barn eller flere, elsker du det ene mer enn det andre? Hvorfor?

Går det an? Er det grusomt?

[Gjest mor til 2]

Jeg elsker de begge like mye, men den ene er lettere for meg å like...

H*n er mer på bølgelengde med meg, og vi snakker mer samme språk, det har

vel med kjemi og likesinnethet å gjøre tenker jeg.

Men som sagt, de er meg begge like kjære. Ogjeg synes det er

fascinerende og spennende at det innenfor en familie befinner seg så forskjellige

personligheter.

Vet ikke om det går an å elske sitt ene barn mer enn sitt andre barn...?

Høres 'unaturlig' ut i mine ører, men...

[suri]

Jeg elsker begge like mye!Har ikke en favoritt, men kan bli litt frustert på 3-åringen av og til da hune r i trassalder.. Men snart kommer nok minstemann på 1, 5 år i trassalder også

[Chiquita]

De elskes på forskjellige måter - det er det som overrasket meg mest.

Da nr 2 ble født ble jeg litt "skuffet" fordi morsfølelsen for ham ikke var lik følelsen jeg hadde for nr 1.

Det tok litt tid før jeg skjønte at den var der, i aller høyeste grad, bare på en annen måte.

Og siden det er forskjellige måter, kan jeg heller ikke måle hvem jeg elsker mest, så jeg håper (og tror) at jeg elsker alle tre like mye

[lekman]

Jeg elsker mine 3 like mye men på forskellige måter. Eldste vår er ikke av den som vil gi en klem eller kos, men han er UTRULIG omsorgsfull. nummer 2 er til tider "langørete" men igjen mamma sin kosegutt også har vi pia vårres. ho e den eneste jenta. :rødme:

[FrizzleSizzle]

Elsker dem begge like mye, det er helt naturlig, har aldri tenkt noe annet. Ser imidlertid at den ene har et lettere og mer "elskelig" vesen enn den andre, får lettere venner osv. Begge er ganske ulike meg, og det har jeg nok godt av, selv er jeg skremmende lik min mor i sinn og skinn.

[Mamma1]

Elsker de like mye:) Er ikke forskjell på førstefødte og nr to.

[måvite]

Elsker alle tre like høyt, men siden minstepia kom 17 år etter nr 2 så sier det seg selv at hun får en god del ekstra oppmerksomhet og godord :rødme:

Har vært perioder i oppveskten på de to elste hvor jeg har hatt mye bedre kontakt med den ene, men det endret seg når den yngste kom over den værste pubertetskrisa

[Phaedra]

Tror det er ganske vanlig å elske barna på forskjellige måter og for forskjellige ting. Det er ikke grusomt i det hele tatt - så lenge man ikke forskjellsbehandler barna eller lar dem forstå hvordan det er

Jeg har denne problematikken i forhold til stebarn, for jeg har planlagt å få barn selv etterhvert. Ungene har allerede spurt meg om jeg kommer til å elske min fremtidige unge mer enn dem, og jeg er redd for at svaret er ja, men det kommer de aldri.noen.sinne til å få vite. For jeg er jo utrolig glad i dem også. Det blir bare annerledes.

[Spoven]

Jeg har tre barn som er tre helt forskjellige personer. Så ja, jeg elsker dem på forskjellige måter. Det betyr ikke at jeg elsker én mer enn en annen.

Satt og tenkte på det nettopp da jeg så spørsmålet, og fant ut at den eneste måten jeg kunne finne ut om jeg elsket en mer, var om jeg skulle måtte velge mellom dem. Og bare tanken på å velge bort en eller to av dem var hjerteskjærende. Hadde jeg måttet ta det valget vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Klarer ikke engang å se for meg en slik situasjon.

Når barn nr 2,3,4 osv kommer til så minsker ikke følelsene man har for det første barnet, og det er sannelig nok kjærlighet til de neste barna, morshjertet bare øker i omfang.

Husker jeg var litt redd da jeg gikk gravid med nr to, fordi jeg elsket nr en så høyt at jeg umulig kunne elske nr to like mye. Fikk en aha-opplevelse da han ble født.