Dere som prøver og ikke får det til

[Gjest Gjest]

Det har jeg alltid lurt på. Hvorfor ikke være ærlig å si at dereprøver, men at det ikke har blitt noe til nå? Da slipper man alle disse spm, altså om ikke dere snart skal ha barn?

Jeg er selv prøver nå, og mistet engang i sommer, og ikke ser det ut til at vi får noe nytt klaff her. Har nå bare en eggledder igjen, så det kan kanskje være årsaken? Hvem vet, jeg har iallefall bestemt meg for å være ærlig med dette, for å slippe alle spm

[Gjest Gjest]

Fordi "skal dere ha barn snart" er ett lite spørsmål, og det takler jeg.

"Vi prøver men får ikke til" åpner ikke bare for langt flere spørsmål, men en hel del andre ting også.

Velmente råd er ikke alltid det man vil ha, spørsmål om syklusen min og hvor jeg er i den, en svigermor som kommer til å ringe minst en gang i uken fordi hun "føler det på seg at noe er på gang", og mange andre ting.

Og neppe vil "blir det barn snart" borte av den grunn. Det blir bare langt mer håpefult.

Du kan godt syns at jeg er teit på grunn av det, og uærlig for den saks skyld, men dette er altså slik vi velger å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Fordi "skal dere ha barn snart" er ett lite spørsmål, og det takler jeg.

"Vi prøver men får ikke til" åpner ikke bare for langt flere spørsmål, men en hel del andre ting også.

Velmente råd er ikke alltid det man vil ha, spørsmål om syklusen min og hvor jeg er i den, en svigermor som kommer til å ringe minst en gang i uken fordi hun "føler det på seg at noe er på gang", og mange andre ting.

Og neppe vil "blir det barn snart" borte av den grunn. Det blir bare langt mer håpefult.

Du kan godt syns at jeg er teit på grunn av det, og uærlig for den saks skyld, men dette er altså slik vi velger å gjøre det.

Jeg syns ikke det er teit, men nå vet ikke jeg hvor lenge dere har prøvd. Dette var rettet mot de som har prøvd lenge, og mulighetene for å få barn er små.

[LukaFrost]

Man vil sikkert slippe velmenende råd fra folk som egentlig ikke har peiling.

[Gjest Gjest]

Jeg syns ikke det er teit, men nå vet ikke jeg hvor lenge dere har prøvd. Dette var rettet mot de som har prøvd lenge, og mulighetene for å få barn er små.

Vi har prøvd ganske lenge. 5+ år.

Vi vet egentlig ikke hvordan det står til med muligheten våre, for å være helt ærlig, da vi ikke har noen diagnoser å forholder oss til.

Og hvis du forventer å få færre spørsmål ved å være "ærlig" rundt at du er ufrivillig barnløs så kommer du til å få deg en kjempeoverraskelse.

[superlady]

Jeg synes det får være opp til hver enkelt hva de ønsker å dele med omverdenen. Enkelte ting er for såre til at man ønsker å snakke om det og jeg kan tenke meg at dette er en sånn ting. Samtidig tror jeg også at dersom man er åpen for det (selv om det bare er til noen få), så vil spørsmålene fortsatt komme fra dem som vet, men av en annen karakter. F.eks. jeg har lest i avisen at ....., kanskje du burde prøve ....., dere må slappe av og ikke tenke så fært på barn, så kommer det av seg selv (direkete referert fra flere jeg kjenner, samt KG-artikkel).

Jeg har ikke prøvd å få barn lenge, men jeg har opplevd å være syk i lengre perioder med leger som ikke har visst så mye om hva som har vært i veien med meg. Det er helt utrolig hva folk "vet" om ting de ikke har noen som helst forutsetning for å vite noe om, fordi de har hørt at ..., lest at ..., tror at .... Jeg burde derfor prøve ..., snakke med ..., kjøpe ... på helsekosten. Jeg kan tenke meg at barnløse får det samme slengt rett i fleisen og slike velmenende råd kan være utrolig provoserende når de kommer fra folk som rett og slett ikke aner hva de snakker om, men som tilfeldigvis har kommet over Norsk Ukeblad el.l. Ja, de mener det godt, men det kan være utrolig irriterende, provoserende og sårt.

[^^Sunny^^]

Det blir ikke mindre spørsmål om man er ærlig, det blir bare MYE mer...

*ja, skjer det noe snart da ?

*har dere prøvd dette ?

*prøv å slappe av? det kommer...

* Kanskje dere rett og slett ikke passer, til å få barn sammen !!!

Og en venninne av meg som visste at vi slet, ble plutselig gravid selv; og sa; Ja nå må dere henge i !! Så kan vi ha permisjon samtidig !!! jaja, hun er begynt å arbeid igjen for å si det slik ...

Dette var rettet mot de som har prøvd lenge, og mulighetene for å få barn er små.

Og slike kommentarer er AKKURAT det vi langtidsprøvere IKKE har lyst å høre !

[Kylling]

Ann sier det så utrolig bra her.

Vil også tilføye at det gjør noe med selvfølelsen å ikke få til å få barn. Når det som skal være det mest naturlige i verden svikter, så er det vanskelig å forholde seg til det selv, om en ikke skal dele det med resten av omverdenen i tillegg.

Selv valgte jeg å være åpen til nærmeste venner, familie og de næreste kollegene. Jeg valgte dem med omhu, og jeg slapp unna det meste av ubehagelige kommentarer fra dem.

[Gjest Gjest]

Fordi det er en privatsak som ofte gjør veldig vondt å tenke på.

Og man orker ikke å stå å forklare seg om hva man har prøvd og ikke. Og høre alle historiene om de folk kjenner som har adoptert og så blitt gravide, og at det nok sitter i hodet osv osv. Jeg gidder rett og slett ikke å forklare hva som er feil med underlivet mitt til alle og enhver for at de skal tie stille jeg...

Og når man begynner med IVF så kan det være greit å holde det for seg selv i tilfelle det ikke går bra....

Hilsen endelig gravid, og fortsatt sur på folk som ikek forstår...

[Gjest litt irritert.....]

Til deg som la inn dette innlegget:

Lurer du alltid på hvorfor ikke alle bare gjør som deg? Alle takler sorgen sin på ulik måte og det finnes ingen manual man kan følge for å få det lettere.

Jeg VET at du ikke vil få mindre spørsmål selv om du forteller at dere ikke får det til. Hvis jeg forsto deg rett så har du ikke prøvd i ett år enda? Etter et par år til som prøver vil du kanskje ikke tenke så mye på at dere prøver, du sitter kanskje og hygger deg hos tante Margit og koser deg med småkaker da svigerinnen din bare MÅ fortelle deg om ei veninne som blei gravid etter å ha tatt noen utrolig bra piller som hun fikk av en shaman i finnmark og at det MÅ dere bare prøve. (for en setning ....) Du har selvsagt allerede leitet opp all mulig informasjon om dette på nettet i de seine nattetimer og ingen kan fortelle deg noe du ikke vet om måter som kan hjelpe deg å bli gravid. Svigerinnen din har nettopp sendt deg tilbake i prøvemodus blues og du vil bare hjem og hylgrine ned i puta og har bestemt deg for å ringe den shamanen ca 08:00 i morgen tidlig.

Sånn synes jeg det er etter tre år og åpen som prøver. Det aller værste er når alle veninner/kusiner/tanter osv blir gravide så er du den siste som får vite det fordi at de er redde for hvordan du vil reagere.

[Gjest L_C]

Man blir ganske lei av å høre : Det er bare å slutte å tenke så mye på det, jeg kjenner noen som ble gravide med en gang de hadde adoptert ... bla bla bla...

ALLE kjenner noen som kjenner noen som ble gravide etter å ha adoptert. Rart med det.. jeg kjenner ikke engang noen som har adoptert jeg!

Vi har lyst å overraske foreldrene til typen min og resten av familien hans. Derfor har vi ikke lyst at de skal vite at vi prøver. Mine foreldre vet at vi prøver, fordi det er de jeg snakker med hvis jeg er lei meg eller trenger råd.

Vi har også ett vennepar som jeg har fortalt det til, fordi vi har lyst å ha barn samtidig... De skal begynne over nyttår med prøvingen mens vi har holdt på siden september. .

[^^Sunny^^]

Og slike kommentarer er AKKURAT det vi langtidsprøvere IKKE har lyst å høre !

Det er ikke meningen å og her.. Jeg får dårlig samvittighet hver gang jeg har postet et slikt innlegg jeg

MEN... Det er bare så utrolig leit og sårende å høre så masse kommentarer rundt omkring et ømt tema som dette.. Jeg prøver å holde motet oppe om dagene, selv om jeg hittil bare har fått nederlag etter nederlag i retur.. Det er nok ikke lett å sette seg inn i en situasjon som dette FØR en har vært der selv... men jeg skulle ønske enkelte hadde tenkt seg litt om før dem sa noe...

[Gjest L_C]

for ikke å nevne hvor paff folk blir hvis de spør om vi ikke skal ha smått først, og får servert svaret : vi har prøvd lenge men får ikke til.....

Da blir det "åh... ummm.. heh.." og alt blir bare rart.

Jeg har ikke lyst å diskutere min manglende eggløsning med svigermor eller "svigertante" eller kompisen til typen

[Strix]

Man vil sikkert slippe velmenende råd fra folk som egentlig ikke har peiling.

Noe sånt ja! Folk har så lite peiling og jeg ønsker ikke å høre velmenende råd fra ukyndige. Jeg ønsker heller ikke mer fokus på dette enn det fokuset vi har selv. Jo mindre forventningene er jo mindre blir skuffelsene.

Dette er privatlivet vårt. Det er vi som sliter, ingen rundt oss! Vi har prøvd i snart to år og skal i gang med ivf neste år. Vi vet ingenting om mulighetene våre for å få barn, det er nok muligheter siden vi skal i gang med behandling, men noe sånt vet man aldri!

Mulig at jeg blir mer åpen om det hele i etterkant dersom vi får barn, bare for å opplyse verden om at man ikke må være 40år, røyker og veie 200kg for å ha vansker med å få barn!

[Gjest AnneShirley]

Mulig at jeg blir mer åpen om det hele i etterkant dersom vi får barn, bare for å opplyse verden om at man ikke må være 40år, røyker og veie 200kg for å ha vansker med å få barn!

Du sier noe

Men jeg vil bare advare deg.. Vi har vært åpne om at vi slet med å få det til nå etter at jeg ble gravid. Og har fått utrolig mange "festlige" uttalelser.

Og selv de hyggeligste konkluderer raskt med at "det er vel ofte sånn at det ordner seg bare man kobler vekk og slapper av" (hvor i alle dager har de fått det fra at jeg plutselig skulle ha blitt så "avkoblet og avslappet"?!?)

[Kvist]

Vi var åpne med noen vi, nøye utvalgte gode venner, som vi visste ikke ville hverken si det videre eller komme med velmenende "gode" råd. Men selv det var tøft innimellom, for man ser jo spørsmålene i øynene deres, ser at de lurer når enda en måned har gått...

Vi valgte også å si til foreldrene våre at vi hadde prøvd lenge, både vanlig og med pillehjelp og at vi nå skulle prøve å få hjelp på Rikshospitalet. Vet med ganske stor sikkerhet at hvis det blir noen søskenforsøk for oss, så kommer jeg IKKE til å si noe til dem. Altfor pinlig og nært å diskutere eggmodningen min og underlivet mitt med dem. Det tok oss mange måneder på Rikshospitalet også, og sånn som jeg hatet å få spørsmål om hvordan det gikk underveis. Og var jeg sliten, uggen og dårlig av bivirkninger og deppa over negative tester, så var det alltid noen som så på meg med håp i blikket og trodde jeg var gravid. Forferdelig!

Så jeg forstår godt de som ikke forteller jeg.

Nå er vi derimot åpne om at vi fikk det til ved hjelp av prøverør, nettopp av den grunnen som Strix sier. Man kan ha problemer med å bl gravid selv om man er ung og tilsynelatende frisk og fin. Og nei, sykdommen min forsvinner ikke om jeg slapper av. Like lite som man kan slappe seg frisk fra diabetes, reumatisme og andre kroniske sykdommer.

Får mange gode råd fortsatt da, og rørende historier om folk som slet lenge for å få første barnet og så kom de andre på løpende bånd etterpå. Og jeg hater de historiene! Og jeg hater de nærgående spørsmålene, særlig fra fremmede mennesker. Nå høres jeg sikkert bitter og sur ut, men det er nok ikke så langt unna sannheten heller... når det gjelder et så privat og sårt tema som dette.

[Strix]

Du sier noe

Men jeg vil bare advare deg.. Vi har vært åpne om at vi slet med å få det til nå etter at jeg ble gravid. Og har fått utrolig mange "festlige" uttalelser.

Og selv de hyggeligste konkluderer raskt med at "det er vel ofte sånn at det ordner seg bare man kobler vekk og slapper av" (hvor i alle dager har de fått det fra at jeg plutselig skulle ha blitt så "avkoblet og avslappet"?!?)

Jeg kjenner allerede nå at jeg hadde blitt sur om noen hadde kommet med de der uttalelsene, folk som knapt aner hva det går i og tror at det å slappe av er løsningen på alt!!

Med min "diagnose" så er det jo mulig at vi kan klare det selv dersom kroppen begynner å produsere skikkelige egg, men nå har den ikke gjort det på 2 år snart liksom.

Akk ja, får se hva tiden bringer og hvor mye vi sier til hvem.

[Gjest AnneShirley]

Ja folk har mye fordommer når det gjelder dette.

Men jeg forstår jo hvor de får det fra med f.eks KG-artikkelen "derfor blir du ikke gravid" og masse fokus på at "norske kvinner får barn for sent, derfor blir det så mye prøverør" osv.

[Kylling]

Det er gjerne tipsene om at man må slappe av og ikke stresse med det og "noen jeg kjente som skulle adoptere ble plutselig gravide av seg selv".. som gjør at jeg ikke orker å fortelle det til folk. Har hørt disse flotte rådene av et par personer jeg betrodde meg til. Da føler jeg at jeg må forklare hvorfor ikke jeg blir gravid på egenhånd, og må dermed utbrodere om underlivet mitt.

Tenk så fantastisk om avslapning tryllet min fjernede eggleder tilbake i tipp topp stand, og den andre på mirakuløst vist ble åpnet!

Artikler i blader og f.eks her på KG underbygger myten, men sannelig er enkelte langtidsprøvere også med på dette. Har blitt kjent med en del ivf`ere, og et par av dem er blitt gravide på egenhånd. Begge to tror de ble gravide fordi de slappet av og ikke tenkte på prøving den syklusen og går og forteller dette til folk. Ikke rart at dette er en seiglivet myte.

[Gjest Gjest]

Jeg angrer veldig på at jeg fortalte at jeg sluttet med p-piller. Trodde jo det ville gå fort å bli gravid. Nå har det tatt ni mnd. Min manns søster har full kontroll over hvilken dag jeg forventer mensen, og hver mnd spør hun om jeg har blitt gravid. ikke nok med at jeg er lei meg som det er, men å få dette spm hver mnd hjelper ikke. Jeg prøver å tenke på litt andre ting også, men når de rundt en følger dette med argusøyne så øker det stresset, og at jeg blir mer lei meg. Det er også slik at jeg kun fortalte de nærmeste om at jeg sluttet med p-pillen. Nå vet vel alle i både min og min manns familie at vi STREVER. Kanskje er det sånn og sånn med henne, eller kanskje er det hans sæd. Min mann sa til svigermor: ja, når vi får barn skal vi sånn og sånn. Da svarte hun: ja, når har dere tenkt til å få barn da.

Akkurat som vi ikke prøver, og det vet hun. Det er lettere å skjule at man prøver, og heller svare at man skal ha barn om noen år. Det er sårt å ikke lykkes tidlig, og det er sårere når de rundt deg seg på deg som en sliter. har også lagt merke til at folk som har slitt selv med å bli gravide, likssom skal være så gjeve. Som feks svigermor som jeg vet slet med å bli gravid. Hun kan likssom ikke si at det tok lang tid med henne. Også en annen person sier heller ingen ting, selv om hun nå har fått barn. Det beste er å holde det for seg selv.