Søstre i forskjellige livssituasjoner

[Gjest Storesøster]

Har nettopp hatt besøk av søstera. Hun er et par år yngre enn meg og single. Jeg har vært gift i noen år og har fått barn (nr 2 er på vei).

Søstera og jeg har vært veldig tette i oppveksten, vi har hatt mye samme vennegjeng og gjort mye sammen. Nå føler jeg at vi har mindre og mindre å snakke om. Noen ganger føler jeg at hun misunner meg å ha egen familie, og dermed synes jeg det er vanskelig å vite hvor mye jeg kan snakke om mann og barn. Jeg ønsker å engasjere meg i hennes verden, men er naturlig nok ikke den hun spør om å bli med på byen e.l., og jeg er redd for å mase når jeg spør.

Jeg synes det er trist hvis jeg skal "miste" henne, men samtidig aksepterer jeg at vi kanskje er på hver vår planet om dagen.

Noen som har erfaringer med slike situasjoner evt gode råd?

Jeg tror det som plager meg mest nå er at det er så uvant, det har liksom alltid vært trygt og godt å ha henne så nær.

[Gjest Gjest]

Ok, nå blir det litt enkelt svar. Men mange har gått gjennom denne prosessen før. Du kan gjøre to ting:

1. Vente litt og la søsteren din komme frem til den konklusjonen selv, at det er dumt å la forholdet deres gå fyken bare fordi du er meget etablert og hun ikke. Kanskje hun savner deg hun også, men viser dette med å bli litt snurt i stedet for å erkjenne at livet går videre og livet forandrer seg. La henne få "trasse" litt, la henne være litt snurt og så komme tilbake til deg når hun er blitt litt mer... moden om vi kan kalle det.

2. Snakk veldig direkte med søsteren din. Si at du føler du savner henne/forholdet dere hadde. At du er redd dere skal miste det gode forholdet. Spør om hun synes det er leit at du er gift og hus og barn. Spør om du snakker for mye om dette. Si at du gjerne vil være involvert i singellivet hennes selv om du ikke er det. Si at du gjerne vil høre om typer hun møter på, flørter med osv. selv om du ikke kan komme med lignende historier tilbake.

[Gjest Gjest]

Det er en vanskelig situasjon når man føler at man sklir fra familien. Jeg kan tenke meg at søsteren din ikke synes det er like greit å snakke om barn og bleieskift, når hun har valgt å leve livet og ha det gøy istedet for å stagnere i familielivet. Kanskje synes hun litt synd på deg som må være hjemme kveld etter kveld, helg etter helg mens hun drar på sydentur og festivaler sammen med vennene sine.

Jeg synes du bør snakke med henne om det. Fortell henne at du har valgt familielivet av egen fri vilje, og at hun ikke må bekymre seg for deg. Om noen år når du blir lei av mann og barn, så får du sikkert barnefri annenhver uke, og kan begynne å leve igjen du også. Dette er bare en erfaring som du må ha med deg på veien. Du blir nok helt sikker mer, skal vi si...gjennomtenkt etterhvert.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Det er ikke så veldig uvanlig at søsken mister litt av den tette kontakten når de blir voksne og går i forskjellige retninger. Søstre er på mange måter som venninner som ikke nødvendigvis bryter kontakten direkte, men sklir fra hverandre. Forskjellen på venninner og søstre er at søstre for alltid er bundet sammen av blodsbånd, og derfor vanligvis fortsetter å "henge sammen" til tross for at de er ulike og ikke føler de har så mye felles lenger. Iblant må man bare akseptere at ting er som de er. Kanskje finner man tilbake til hverandre med tida.

[Gjest gt]

Det er en vanskelig situasjon når man føler at man sklir fra familien. Jeg kan tenke meg at søsteren din ikke synes det er like greit å snakke om barn og bleieskift, når hun har valgt å leve livet og ha det gøy istedet for å stagnere i familielivet. Kanskje synes hun litt synd på deg som må være hjemme kveld etter kveld, helg etter helg mens hun drar på sydentur og festivaler sammen med vennene sine.

Jeg synes du bør snakke med henne om det. Fortell henne at du har valgt familielivet av egen fri vilje, og at hun ikke må bekymre seg for deg. Om noen år når du blir lei av mann og barn, så får du sikkert barnefri annenhver uke, og kan begynne å leve igjen du også. Dette er bare en erfaring som du må ha med deg på veien. Du blir nok helt sikker mer, skal vi si...gjennomtenkt etterhvert.

Lykke til!

Savner ironiflagget i dette innlegget så her kommer det

[tingeling]

Hei TS

Skjønner at dette er sårt, men prøv å opprettholde kontakten. Med stor sansynlighet vil søsteren din være i samme situasjon som deg om noe få år.

Kanskje er det også andre ting enn mann/barn/fest dere kan snakke om?

Med min lillesøster som er midt i verste studietiden snakker jeg masse om fagene våre. Kjempe spennende siden de krysser hverandre litt men ikke helt.

[Glynis]

' Si at du gjerne vil være involvert i singellivet hennes selv om du ikke er det. Si at du gjerne vil høre om typer hun møter på, flørter med osv. selv om du ikke kan komme med lignende historier tilbake.'

Må de nødvendigvis snakke om akkurat dette hvis det ikke faller trådstarter naturlig? Jeg og min bror befinner oss i totalt ulike livssituasjoner, vi snakker sjelden om hva jeg gjorde i helgen eller hvordan firmaet hans ligger an i dagens marked, vi snakker om hva slags musikk vi hører på for tiden, om det er noen bra filmer på kino, om det er noen idioter i rampelyset for tiden og hva vi skal gi foreldrene våre til jul, for eksempel.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke hvorfor dere ikke kan snakke om det som opptar dere selv om dere er i forskjellige livssituasjoner. Selv er jeg singel, går gjerne ut på byen, men også åpen for å innlede et forhold hvis det skulle dukke opp. Men det betyr da ikke at jeg er misunnelig på venninnen min som er samboer med to barn. Vi kan snakke om det som skjer i hverandres liv, uten at det skulle være noe problematisk. Men selvsagt, hvis du ikke er interessert i å høre om det som skjer i søsteren din sitt liv, så er det jo noe annet.

[Gjest Storesøster (TS)]

Takk for alle svar.

2. Snakk veldig direkte med søsteren din. Si at du føler du savner henne/forholdet dere hadde. At du er redd dere skal miste det gode forholdet. Spør om hun synes det er leit at du er gift og hus og barn. Spør om du snakker for mye om dette. Si at du gjerne vil være involvert i singellivet hennes selv om du ikke er det. Si at du gjerne vil høre om typer hun møter på, flørter med osv. selv om du ikke kan komme med lignende historier tilbake.

Jeg har lurt på det, om jeg skal snakke med henne om det. Synes det er vanskelig å vite om det er best å "ta det opp" eller bare la ting gå og håpe at vi finner mer tilbake til hverandre igjen senere.

Det er ikke det at hun ikke er interessert i å høre om hva som skjer i mitt liv, eller at jeg ikke er interessert i å høre om hva som skjer i hennes. Men det føles litt som om vi ikke "møtes" - at jeg snakker om mitt og hun om sitt, og det blir en lite tilfredsstillende relasjon for oss begge to. Jeg tror kanskje at begge to er i faser hvor vi har lite overskudd, og dermed ikke klarer å mobilisere engasjement for den andres hverdag. (Hmm... det var egentlig en lettelse å innse, det får meg til å tenke at vi ikke nødvendigvis "sklir fra hverandre" men at det kanskje er sånn for en kort periode. )

Det jeg i alle fall skal gjøre er å spørre henne om hvor mye hun har lyst til å bli spurt om å være barnevakt. Jeg har spurt henne lite fordi jeg har følt at hun er litt lei av at "alle" venninnene snakker om mann og barn, men det er bedre at jeg spør direkte enn at jeg antar noe på hennes vegne. Jeg veit at hun også ønsker å følge med når nevøen vokser opp.

Igjen - takk for innspill.

[Herr Brun]

Det som er viktig å huske her, er at selv om dere sklir fra hverandre i en periode nå, så har dere alltid blodsbåndet mellom dere, og det betyr at når søsteren din om noen år kanskje er i en livssituasjon som ligner mer på din, så er sannsynligheten stor for at forholdet med en gang blir tettere igjen.

Bitterhet, hinting fra din side om at hun kanskje burde få seg mann og barn snart, sjalusi og lignende tror jeg vil gjøre dette vanskeligere, så jeg tror at det greieste er å la forholdet flyte i stedet for å holde det kunstig i live. Holdes det kunstig i live skapes det fort gnisninger, og på sikt så ødelegger det mer enn en periode fra hverandre.

[FrizzleSizzle]

Jeg har alltid hatt store problemer med å skjønne at det kan bli konflikter i det sosiale liv mellom dem som har familie og de som ikke har det. Lever man virkelig på hver sin planet da? Snakker man bare om bleier og barn når man har familie, og bare om fest og fyll når man er singel? Ikke i de selskapene jeg går i, som har en blanding gjester i alle livsfaser. Som Glynis sier; snakk om andre ting, det er nok å ta av. Hobbyer/interesser, samfunnet rundt oss, kultur og sladder.