Overrasket!

[Gjest sesam]

Jeg har skilt meg fra barefaren for 2 år siden. Jeg har hatt hovedomsorgen til barna (6 og 4) siden. Han har hatt uforutdigbart samvær med dem det siste havlannet året, inget det første halvåret.

Han reiser mye og bor hos moren. Han er ikke interressert i å sitte og ta en prat om barnas interesser og bli enig om hvordan vi skal gjøre ting. Han er en av de verste personer når det gjelder samarbeid og på mange andre måter!! Han har reist 4 ganger og vært borte 1-3 måneder hver gang. Han vil at vi skal forholde oss/tilpasse oss den måten det passer ham. Han har ikke møtt på familiekontoret da jeg bestilt samtal/meklings time for oss, mer enn en gang. Bestemte meg for å sende et forslag samværsavtalen. Han har ikke gjort noe, verken enighet eller uenighet med forslaget!

Jeg ringer og spørr hva han tenker og vil angående samarbeidet, han svarer ikke på det.

Han gir blaffen om barnas sosialeliv! Kommer ikke på barnefester i banrehagen, er veldig lite orientert hva som skjer i barnehagen/skole... Gjør ikke det som blir bedt av ham ang barnehagen (f.eks å fylle ut hans del skjema for ferieliste), jeg må ta meg av ting som er ansvaret hans! JEG må hele tiden passe på at barna ikke betaler for hans oppførsel! Det var jeg som til å begynne med ordnet den noenlunde-fungerende avtalen vi hadde om samvære for halvannet år seidn.

Han hjernvasker barna!! Han gjør sånn at det jeg gjør framstår galt. Og lar barna få dårlig oppfatning av hva mamma gjør, hvordan mamma gjør ting. Hvem mamma er og hva slags verdeir hun har! At det riktigste er det pappa gjør! Og det blant det han gjør er at han lærer barna RASISME! Og ikke minst HAT til medmennesker!

Det var en episode for par uker siden. Vi skulle reise vekk for en helg, hans helg (jeg og ungene). Dette hadde jeg avtalt med eks på forhoånd i god tid! Jeg hadde sagt at om vi kunne bytte helgen så kunne det vært mulig for oss å reise med barna den bestemte helgen som var hans å ha dem. Han var ikke begeistret over tanken om at jeg skulle reise alene med ungene, bo på et hotell i en ukjent by. Men han sa seg enig ved å hente barna min helg. Når hans nærmet seg, ombetemte han seg. Sa det var hans å han vil ha det og jeg sa det var forsent! Barna gledet seg å forventet den reisen og jeg hadde ikke lyst til å skuffe det! Han dro for å hente dem, men hadde jeg allerede hentet. Han ringte og lurte på hvor barna var. Jeg sa jeg hentet de og vi skal reise nå. Han var resende og sa han var på vei der vi bor! Han kom og ventet på oss nede! Hva skulle jeg gjøre! Det var første gangen jeg lot barna vite se faren ders sin oppførsel! Vi var så redde at han skulle sabotere reisen vår og ikke minst lage en scene. Han har jo klart den siste. Han kjørte vekk for å finne parkeringsplass, vi skyndte oss i mens. Men vi glemte blittene igjen og måtte tilabeke. I det vi kom tilbake så vi ham kjøre ut parkeringsplassen og mot oss. Vi løp inn. Han fikk en annen til å ringe meg, jeg forklarte vedkommende hvordan ting var mens vi gikk ut igjen. Vi klarte å reise tilslutt den kvelden, men gjettom det var skummelt for barna!!! Han sendte en melding mens han venta ute "skal jeg ringe politiet, eller du?" Og en når vi dro "du har kidnappet barna, greit gå videre"

Så fikk jeg et brev fra barnevernet i går! Om at de har fått en bekymrings melding ang barnas omsorgssituasjon!!!! Og når jeg så dato for "bekymringsmeldingen" har jeg skjønt at det var eks som kontaktet BV!

Alle de som kjenner meg og ikke kjenner meg vet at jeg er omsorgsfull mor! Og jeg vet selv jeg gjør det aller meste riktig og passer på at barna mine skal ha det trygt og godt psyksk og fysisk!! Barnevernet har vært hos oss (jeg og barna) for å undersøke om barna levde et bra liv i og med eks var voldlig mot meg en gang før han flyttet ut (noe jeg anmeldte). Det er rutine at man må undersøke at barna ikke ble noe offer for sånne voldelige handlinger med engang de får beskjed om. Men etter tre måneders undersøkelse (ved å oppsøke, barnehage, lege og andre instut.) fant de ut at jeg er utmerket mor! Og at det ikke var noe å bekymre seg for når det gjelder barnas sikkerhet og omsorg.

For meg er det som skjedde helt ironisk!! HAN, liksom, sender en bekymrings melding til BV?!

Hva gjør jeg nå??

Jeg vet det er verdens lengeste innlegg, men håper VIRKELIG noen tar seg tid! Har time med barnevernet til uken!

[Gjest pasta]

Ingenting. Hva i all verden skal du gjøre? Ikke noe du gjør vil ende den mannen. Så konsentrer deg om å være så bra mor som du kan. Samarbeid med barnevernet (om de nå er innblandet på noe vis) Og det er det. Du trenger ikke ha kontakt med ham, trenger ikke ta telefonen, trenger ikke ta ansvar for alle de rare tingene han gjør. Ovenfor barna er du som du pleier og hvis de spør så si jeg vet ikke, eller han gjør som han gjør og jeg kan ikke gjøre noe med det fra eller til. Hvilket jo er sant.

Slutt å la ham ta opp så stor plass i livet ditt. Så lenge han saboterer seg selv med å ikke møte opp til samtale, ikke skrive under på samværsavtale, ikke møte til tida, ikke være til å stole på. Ja så er det ikke en dritt han kan gjøre deg. Rett og slett.

Så la ham styre på! Ikke bry deg om det. Kommer han med trussler, så anmeld! Ta alle samtaler mellom dere opp på bånd. Sørg for å ha med noen vitner når dere må treffes.

Case closed.

[Gjest sesam]

Ingenting. Hva i all verden skal du gjøre? Ikke noe du gjør vil ende den mannen. Så konsentrer deg om å være så bra mor som du kan. Samarbeid med barnevernet (om de nå er innblandet på noe vis) Og det er det. Du trenger ikke ha kontakt med ham, trenger ikke ta telefonen, trenger ikke ta ansvar for alle de rare tingene han gjør. Ovenfor barna er du som du pleier og hvis de spør så si jeg vet ikke, eller han gjør som han gjør og jeg kan ikke gjøre noe med det fra eller til. Hvilket jo er sant.

Slutt å la ham ta opp så stor plass i livet ditt. Så lenge han saboterer seg selv med å ikke møte opp til samtale, ikke skrive under på samværsavtale, ikke møte til tida, ikke være til å stole på. Ja så er det ikke en dritt han kan gjøre deg. Rett og slett.

Så la ham styre på! Ikke bry deg om det. Kommer han med trussler, så anmeld! Ta alle samtaler mellom dere opp på bånd. Sørg for å ha med noen vitner når dere må treffes.

Case closed.

TAKK! Jeg trengte noen inspill!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Unngå bytte av helger i fremtiden - ikke fordi DU gjorde noe galt, men fordi han er upålitelig og ikke går av veien for å skremme sine egne unger for å lage jævelskap for deg.

Du har gjort ditt for å få til samværsavtale, han er ikke interessert for da stilles det jo krav til han og det vil han ikke. Da er det ikke mer du kan gjøre - annet enn å trekke han for retten og tvinge gjennom samvær. Jeg tror ikke det er lurt i denne situasjonen.

Siden han ikke har en skriftlig avtale burde du kreve fullt bidrag av han ...

Når det gjelder hva han lærer ungene til - eventuell rasisme og baksnakking av deg: hev deg over det. Lær ungene opp på din måte og vis dem ved din oppførsel hva som er rett og galt - ungene er ikke dummere enn at de raskt skjønner forskjell på rett og galt. Hvis han ikke gir seg med drittslengingen er det vel på tide at HAN får besøk av barnevernet ...

[Gjest Gjest_Siv_*]

Vedr. det med barnevernet. Jeg kjenner en som alltid fikk barnevernet på nakken når hun flyttet til en ny kommune. Eksen var "grei" sånn. Når du blir innkalt til møte så ta gjerne med en venninne som støtte. Vær åpen og ærlig og samarbeid. De har plikt til å undersøke. Ikke se på de som en trussel, men som en part som er der for barn.

Utover det så hadde jeg ikke gjort noe for å kjempe for et samvær mellom barn og far. Du skal ikke ta ansvar for et annet voksent menneske. Jeg prøvde det. "Tvinge" en far til å være far for ungene sine. Jeg utsatte de for opplevelser som jeg i ettertid ser var uheldige.

Ikke baser deg på far og bytte av samværsdager. Legg planer de helgene ungene er hos deg. Ikke vær overrasket over om far avlyser sitt samvær med kort frist. Det betyr igjen at du ikke må legge store planer for dine frihelger eller ha backup.

Gi beskjed om foreldresamtale skole/barnehage, avslutninger mm og forvent å gå alene. Mail eller SMS er en fin greie der.

Ja, dine barn vil bli skuffet når far er tildels fraværende. Ikke snakk stygt om far. Kan være greit nok å si at du faktisk ikke vet.

Bruk energien din på ungene dine. La far gjøre sine valg. Vær åpen om han skulle vise seg mer voksen over tid. Unger trenger begge foreldre, men ikke for enhver pris.

[Furstina]

Tråden er ryddet.

/Furstina (mod)

[Gjest ts]

Jeg takker for all svar!

Kan barnevernet sette i gang en undersøkelse uten å ha nok grunnlag? Og tror de på hvilken som helst kilde som sender bekymringsmeldingen? På den måten anklager de meg å være dårlig mor!

Hvordan samarbeide barnevernet? Greit nok at når de har bestemt seg å undersøke situasjonen, så får de bare gjøre det. Jeg har ingenting å bekymre meg der. Men det er eksen min som er et problem! Det er sant jeg kan ikke tvinge ham til å være far, men han "prøver" og kanskje vil være far på en rar måte. Det er det som irriterer meg og gjør at jeg blir usikker på hvordan jeg skal tenke eller handle. Jeg kan verken kjempe for eller mot et ordentlig samvær mellom barn og far! F. eks hvis jeg noterer å regstrerer alt han gjør galt og bruker det til en evt. rettsak, kan han resikere å miste samværsrett. Barna tjener lite på det og derfor er det lite lurt av meg å gjøre det. Da blir jeg nødt til å akseptere og finne meg i hans jævelskap!

Jeg har tenkt å fortelle om hvordan han er til barnevernet, men jeg lurer på hvor vesentlig det er?

[Gjest Gjest_Siv_*]

Jeg takker for all svar!

Kan barnevernet sette i gang en undersøkelse uten å ha nok grunnlag? Og tror de på hvilken som helst kilde som sender bekymringsmeldingen? På den måten anklager de meg å være dårlig mor!

Nei, de anklager deg ikke for å være en dårlig mor, men de har PLIKT til å undersøke saken. Spiller ingen rolle hvordan far er. Den saken jeg snakket om gjaldt en far som mishandlet mor. Mor har flere opphold bak seg på krisesenteret. Hver gang mor flyttet så meldte far henne til barnevernet og mor måtte inn på samtaler. Siste gang var beskyldningene så på kanten at det ble absurd.

Samarbeid med barnevernet er å være deg selv. Svar ærlig på spørsmål. Vil de innhente opplysninger fra f.eks. barnehage så samtykker du. Både du og barnevernet vil det beste for barnet. Dere har samme mål.

[attegløyma]

Barnevernet må sjølvsagt undersøke alle meldingar dei får, ellers er ikkje desse meldingane mykje verdt. Men dei er nok også ganske vande til å bli brukt som brikke i slike spel. Men kan du ikkje avtale med skule og barnehage at dei sender all info til far også? Det er vanleg der eg arbeider i alle fall, at ein del delte familiar får slikt dobbelt opp. Så slepp du verkeleg å ha noko med han å gjere, berre når han avlyser samvær. Skriv det også opp, og krev meir peng for helgene han ikkje har dei. Slutt å vere snill, det hjelper ikkje.

[Gjest Gjest]

Jeg kan verken kjempe for eller mot et ordentlig samvær mellom barn og far! F. eks hvis jeg noterer å regstrerer alt han gjør galt og bruker det til en evt. rettsak, kan han resikere å miste samværsrett. Barna tjener lite på det og derfor er det lite lurt av meg å gjøre det. Da blir jeg nødt til å akseptere og finne meg i hans jævelskap!

Dette skjønte jeg ingenting av.

Å registrere alt han gjør skal du eventuelt bruke hvis han starter en sak mot deg. Du har ingen interesse av å starte sak, med mindre det nettopp er for å frata ham samværsrett.

Og selv om retten skulle komme til at han ikke får samvær, er ikke det noe forbud mot at du likevel gir ham det.

Du er nødt til å sette foten ned her, for barnas skyld. De har rett til forutsigbarhet. De har også rett til en mor som har det bra, og ikke må forholde seg til jævelskap fra faren. Du har fått gode råd fra gjesten 20:02 igår.

[Gjest sesam]

Nei, de anklager deg ikke for å være en dårlig mor, men de har PLIKT til å undersøke saken. Spiller ingen rolle hvordan far er. Den saken jeg snakket om gjaldt en far som mishandlet mor. Mor har flere opphold bak seg på krisesenteret. Hver gang mor flyttet så meldte far henne til barnevernet og mor måtte inn på samtaler. Siste gang var beskyldningene så på kanten at det ble absurd.

Samarbeid med barnevernet er å være deg selv. Svar ærlig på spørsmål. Vil de innhente opplysninger fra f.eks. barnehage så samtykker du. Både du og barnevernet vil det beste for barnet. Dere har samme mål.

Ok. Det er klart jeg vil det beste for barna mine og jeg vet de har det bra! Men det er trist at det blir satt spørsmålstegn på hvordan man oppdrar barna sine!

Jeg skal selvfølgelig svare ærlig på spørsmålene om det er noen. Jeg bare liker ikke at barnevernet skal hele tiden være innblandet vårt liv!

[Far til 2]

Barnevernet må sjølvsagt undersøke alle meldingar dei får, ellers er ikkje desse meldingane mykje verdt. Men dei er nok også ganske vande til å bli brukt som brikke i slike spel. Men kan du ikkje avtale med skule og barnehage at dei sender all info til far også? Det er vanleg der eg arbeider i alle fall, at ein del delte familiar får slikt dobbelt opp. Så slepp du verkeleg å ha noko med han å gjere, berre når han avlyser samvær. Skriv det også opp, og krev meir peng for helgene han ikkje har dei. Slutt å vere snill, det hjelper ikkje.

At "barnevernet" er pålagt å undersøke sakene de får melding om er jeg skeptisk til. Da jeg var i møte med dem ville de ikke engang se på bevisene (video) for at barna var blitt utsatt for vold. Senere fikk mor bare et brev om at det var levert en bekymringsmelding, men at saken var henlagt.

Når det gjelder TS/sesam sin situasjon så er jeg enig med Blondie65.

Forøvrig er jeg enig i at du bør ta med deg en venninne til møte med "barnevernet". Jeg tror de kan finne på at du har sagt mye rart om du får den rette saksbehandleren. I så tilfelle er det greit at du har med en bekjent som kan bekrefte din versjon av hva som er sagt.

Få gjerne bevis for at far ikke har hentet ungene som "avtalt" (dere har jo ikke en fungerende samværsavtale, så det kan bli vanskelig). Uansett, dette kan f.eks være billetter på ting dere har vært med på den helgen han skal ha barna, video opptak med TV i bakgrunnen (ikke benytt TV programmer som sendes i reprise), bekreftelse fra naboer, video opptak fra barnehagen (med nysnø ?) med dato på filmen (om du får lov til å ta opp video der) etc. Om du også kan få ben slags bekreftelse på fars indokterenering av rasistiske holdninger, etc, kan det ende med at han ikke får ha barna i det hele tatt.

Til slutt vil jeg bare si at barna og du ikke burde ha problemer med samværsproblemer så lenge du kan bevise at far ikke stiller opp som en god far. Heller ikke "barnevernet" skulle normalt sett satt spørsmålstegn ved deg og din evne til å ivareta barna. Men når det gjelder "barnevernet" er alt mulig og du bør derfdor sikre deg på en eller annen måte (f.eks. med en venninne).

Endret 14. desember 2008 av Far til 2