Å ikke klare å være alene

[Gjest Gjest]

Jeg er en slik person som ikke klarer å være alene. Jeg har gått fra et forhold til et annet, uten noen pause imellom.

Så da kommer tankene om dette igjen og igjen.

Hva er det jeg går glipp av ved å ikke ha vært alene før jeg har gått inn i et forhold igjen???

Jeg tror jeg kanskje lever med skylapper på. Jeg er 28 nå og har vært i et forhold fra jeg var 20 år, og så gikk jeg rett inn i et forhold etterpå. Dette tok slutt og jeg ble stupforelsket i han som er kjæresten min nå.

Jeg vet at forelskelsen har vært veldig sterk, og jeg føler at vi passer sammen så inderlig.

Jeg har ikke vært alene lenge nok imellom, til at jeg føler meg ordentlig selvstendig. Det var bare snakk om en måned.

Jeg tok det som et bevis på at jeg kunne leve alene, men, ... nå føler jeg det ikke slik lenger.

Jeg har også en del problemer og det blir jo mye opp og ned i det nye forholdet.

Jeg føler vel at jeg skulle vært alene lenge nok til at jeg følte meg stabil og trygg nok til å ville gå inn i et forhold som var likeverdig.

Så er jeg redd for at kanskje han er den rette.

At hvis jeg gjør det slutt fordi jeg må være alene, så mister jeg han.

Hvordan klarer man å gjøre det slutt hvis man er den som ikke klarer å være alene, og man vet at kanskje det er noe av grunnen til at man er sammen med kjæresten???

Må jeg risikere å miste han for å finne ut av dette?

[Envy]

Jeg gjorde det slutt med eksen fordi jeg følte at jeg trengte å være alene. eksen er fremdeles ett år etterpå i livet mitt, og jeg vet at jeg virkelig hadde bruk for den erfaringen å være alene, å stå på egne ben.

for min del var det nødvendig. jeg har nå kjærste igjen, men nå føler jeg meg mer usikker i et forhold, enn det jeg gjorde som singel. lurer hele tiden på om jeg er bra nok, og klarer vel ikke egentlig å være 100% meg selv.. tror det der går begge veier.. det viktigste er at du gjør det som føles riktig.. med det er vel kanskje lurt å teste ut begge sider før man slår seg til ro?

[{Wilma}]

Jeg tror det er veldig viktig å klare å trives alene og vite at man ikke er avhengig av en kjæreste for å være lykkelig.

Man må skape seg sin egen lykke og trives med seg selv tror jeg, for å ha noe positivt å tilføye et forhold.

Tiden som singel syns jeg var verdifull, lærte så mye om meg selv !

[Gjest Gjest]

Det å ikke ville være alene er jo en stor del av motivasjonen for å finne seg en kjærste, så det er ikke et 'uedelt' motiv i alle fall. Men det virker som om du egentlig vil være alene nå?

[Gjest Gjest_Oda_*]

For meg var singelperiodene kun en mellomstasjon .. hele tiden ønsket jeg å finne Mr Right. Ikke fordi jeg ikke klarte å være alene - men fordi jeg synes meningen med livet er to personer som elsker hverandre.

Jeg har ingen tro på at det å være singel er en nødvendighet .. og noe man behøver for å få det godt i et parforhold senere .. Singel-livet var et evig jag og mas .. festing og prøving/feiling - en periode jeg er veldig glad for å være ferdig med.