rettigheter til samværsbarn og tro

[Gjest Gjest]

Mor og far har delt foreldreansvar og far har samværsrett.

Samværsretten er avgjort i rettsystemet, og fungerer greit etter noen år.

Barnet ble døpt, både mor og far var enige om dette, og både mor og far hadde faddere fra sine familier i dåpen.

Det har nå gått noen år. Far har tatt barnet med på et arrangement i kirken hvor barnet var involvert.

Etterpå mener mor at far måtte klarert dette med henne først, og mor legger vekt på at barnet ikke skal oppdras kristent.

Far mener denne diskusjonen ikke trenger å gjøres, ettersom det var enighet om at barnet ble døpt, og barnet er derfor fremdeles medlem av statskirken. Temaet har ikke blitt diskutert siden dåpen, og mor og far vet lite om hvordan barnet oppdras hos den andre part.

Har mor krav på å bestemme om barnet kan delta på kirkelige arrangement når barnet er døpt, og mor ønsket at barnet skulle døpes? Ved å døpe barnet "forplikter" man seg til å oppdra barnet kristent, dette gjøres det oppmerksom på i kirken når barn skal døpes.

Har mor rett til å bestemme at far ikke kan oppdra barnet i kristen tro når omstendighetene er slik?

Dersom mor og far hadde sammen bestemt å melde barnet ut av statskirken ville selvsagt far respektert at barnet ikke skal delta i kirken, eller oppdras kristent. Men slik siutasjonen er nå har jo både mor og far bestemt at barnet skal oppdras i kristen tro gjennom dåpen.

(Ikke kom med argumenter om at dåpen kan være en tradisjonshandling, noen kan selvsagt mene det de vil om dette, men formelt sett "forplikter" man seg i kirken dersom man døper barnet kristent.)

Vet noen hva slags juridiske regler som gjelder om dette?

[Fluffie]

Jeg kjenner ikke til regler, men saa vidt jeg har forstaatt har ikke mor noe med hva som skjer naar barnet er hos far og omvendt (saa lenge det ikke er liv og helse om og gjoere, saa klart).

Min personlige mening er at det er naturlig at barn kjenner godt til sine foreldres tro (om de er troende). Det rette her vil da vaere at far har med barnet paa det han oensker aa laere barnet, men samtidig forklarer barnet at det velger selv hva det vil tro paa. Ingen kan bestemme en annen persons tro, og jeg synes barn ogsaa maa faa velge selv om h*n vil tro paa Gud eller ikke. Jeg synes det vil vaere viktig i denne saken aa ikke presse barnet til aa ha den ene eller den andre troen, for da kan h*n foele det vanskelig aa velge.

[Far til 2]

Mor og far har delt foreldreansvar og far har samværsrett.

Samværsretten er avgjort i rettsystemet, og fungerer greit etter noen år.

Barnet ble døpt, både mor og far var enige om dette, og både mor og far hadde faddere fra sine familier i dåpen.

Det har nå gått noen år. Far har tatt barnet med på et arrangement i kirken hvor barnet var involvert.

Etterpå mener mor at far måtte klarert dette med henne først, og mor legger vekt på at barnet ikke skal oppdras kristent.

Far mener denne diskusjonen ikke trenger å gjøres, ettersom det var enighet om at barnet ble døpt, og barnet er derfor fremdeles medlem av statskirken. Temaet har ikke blitt diskutert siden dåpen, og mor og far vet lite om hvordan barnet oppdras hos den andre part.

Har mor krav på å bestemme om barnet kan delta på kirkelige arrangement når barnet er døpt, og mor ønsket at barnet skulle døpes? Ved å døpe barnet "forplikter" man seg til å oppdra barnet kristent, dette gjøres det oppmerksom på i kirken når barn skal døpes.

Har mor rett til å bestemme at far ikke kan oppdra barnet i kristen tro når omstendighetene er slik?

Dersom mor og far hadde sammen bestemt å melde barnet ut av statskirken ville selvsagt far respektert at barnet ikke skal delta i kirken, eller oppdras kristent. Men slik siutasjonen er nå har jo både mor og far bestemt at barnet skal oppdras i kristen tro gjennom dåpen.

(Ikke kom med argumenter om at dåpen kan være en tradisjonshandling, noen kan selvsagt mene det de vil om dette, men formelt sett "forplikter" man seg i kirken dersom man døper barnet kristent.)

Vet noen hva slags juridiske regler som gjelder om dette?

Jeg TROR mor (og far !) kan stoppe en religiøs oppdragelse så lenge det ikke er en del av statskirken og som kan oppfattes som en "ytterligående religiøs organisasjon" (Jehovas vitner, Pinsemenigheten ?, etc).

Hvis det derimot er en del av statskirken kan ikke mor stoppe det.

[Gjest TS]

Barnet er i dette tilfellet for lite til å velge hva det vil tro på enda, så det er ikke noe press for hverken det ene eller andre. Barnet skal selvsagt få velge helt fritt hva det ønsker å tro på. I denne omgang var barnet rett og slett med på en kirkelig aktivitet, og tro er ikke et tema hverken hos far eller mor i hverdagen. Det er derfor ikke noe press til det ene eller det andre.

Dette var en anledning hvor det var naturlig at barnet var med i kirken. Mor reagerer likevel på dette, og krever å bestemme over slik anledninger, selv når det er under samvær med far.

Mor har ikke noen annen tro, snarere ingen tro. Likevel har jo mor valgt å døpe barnet, etter hennes initiativ. Det er derfor vanskelig for far å skjønne at det skal være et problem å ta med barnet i kirken ved enkelte anledninger.

Barnet syns selv at dette var veldig stor stas, for øvrig, selv om barnet er for lite til å ta stilling til tro.

Jeg lurer på om mor har noe juridisk grunnlag for å bestemme dette når både mor og far har delt foreldreansvar, rent prinsipielt.

Dersom mor formidler at hun ønsker å melde ut barnet av statskirken stiller saken seg annerledes, da må mor og far være enige, og begge respektere avgjørelsen.

[Haris Pilton]

De færreste blir automatisk kristne av å være med pappa i kirken noen ganger, eller gå på søndagsskole, eller å konfirmere seg kristelig osv... så jeg vet ikke helt hvorfor moren bryr seg så mye.

Hva er det verste som kan skje?

Det er jo ikke noe snakk om hjernevasking heller, som så mange liker å kalle det... så lenge moren stiller seg nøytral til kristendom blir det jo en slags balanse der, vil jeg tro, sånn at barnet selv i høy grad kan bestemme hva h*n skal tro på når h*n blir gammel nok til å forstå sånne ting.

Og hvis det er så fælt at faren oppdrar barnet kristent så forstår jeg ikke hvorfor hun gikk med på dåpen... det blir bare tullete.

[Gjest TS]

Og hvis det er så fælt at faren oppdrar barnet kristent så forstår jeg ikke hvorfor hun gikk med på dåpen... det blir bare tullete.

Det var ikke moren som gikk med på dåpen, men barnet ble døpt fordi moren ønsket det, og far syns det var greit. Og det er jo faktisk ganske relevant i denne saken.

Det er heller ikke snakk om å være med på aktiviteter i kirken som søndagsskole eller vedvarende "opplæring", dette er enkeltepisoder det er snakk om.. og som Haris Pilton sier ikke noe som gjør at barnet "automatisk blir kristen" av..

Nå skal det sies at mor har vært veldig vanskelig på mange områder vedr. samvær, så det er ikke så overraskende av den grunn.

Det er sannsynligvis en viktigere sak for mor å motsette seg ting far gjør sammen med barnet, enn selve saken. Men, det er ikke noe poeng i å spekulere i, poenget er om hun har rett på sin side til å bestemme over dette..

[Gjest regine ii]

Så lenge barnet er døpt i statskirken, og et er vanlige, statskirkelige aktiviteter det her er snakk om, så kan ikke mor motsette seg dette.

Begge foreldrene skal være enige i hvilke "holdnings"organisasjoner barnet skal være med i, men så lenge barnet er døpt med begges samtykke, så er det lite hun kan gjøre.

Hadde far tatt med barnet til en annen religiøs forening, DA kunne hun protestert, men ikke i dette tilfellet.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Mor har intet juridisk å fare med. Hadde barnet ikke vært døpt hadde saken stilt seg helt anderledes.

Mor skal egentlig passe seg ganske kraftig her, for hvis hun legger opp et slikt løp så kan hun risikere en far som legger seg bort i alt mulig. "Mitt barn skal ikke gå på ballett, det skal gå på fotball" - etc. Og det bare av "prinsipp".

Så lenge barnet er medlem av statskirken etter enighet mellom foreldrene så er det en naturlig ting at barnet deltar i kirkelige aktiviteter. Mor kan like det eller la være, men hun kan godt slutte å blande seg. Hvis hun er så stor motstander av kirken så burde hun ikke insistert på barnedåp, noe hun mest sannsynlig har gjort på grunn av den fjonge rammen rundt. Det får hun nå ta konsekvensen av.