Føler meg overkjørt av barnevernet.

[Gjest Gjest]

Saken er slik at den bygger på uriktige opplysninger, opplysninger som jeg ikke fikk tilsyn i før det var gått over 3 mnd ut i undersøkelsessaken. Ergo så stilte jeg meg meget spørrende til hvorfor det ble åpnet undersøkelsessak mot meg. Har dokumenter som viser at opplysningene barnevernet sitter med er løgn. Det siste jeg hørte fra dem for ca.1 mnd siden var at jeg og mitt barn skulle bli innkalt til dem for hver vår individuelle samtaler før saken ville bli avsluttet. Jeg ba spesifikk om at jeg ønsket dette skulle skje etter mitt barns skoletid ettersom han har adhd og trenger all den tid han kan få på skolen. I dag kom han hjem og fortalte at bv hadde vært og snakket med han på skolen angående oss, hvordan vi har det osv. Spm er ikke relevante. Det som er relevant er at jeg føler meg fullstendig overkjørt mtp mitt eget barn, totalt umyndiggjort. Jeg har ikke fått noe informasjon om dette på forhånd. Kan bv virkelig bare gå inn å gjøre sånn?

Hadde jeg villet hjernevasket barnet mitt så hadde jeg hatt til nå over 5 mnd på å gjøre det da undersøkelsessaken har drøyd så lenge pga andre akutte saker o.l. Så jeg tenker at det ikke kan være grunnen.

Jeg har ikke nevnt bv for sønnen min i det hele tatt, så han var urolig for dette da han kom hjem da andre barn på skolen hadde informert han om hvor "grusomme" bv er. Så jeg måtte dra en liten hvit en og si at sannsynligvis så hadde de en slags spørreundersøkelse på gang. Jeg ville jo ikke at han skulle vite at de var inne i livet vårt på den måten, og det har jeg også gitt utrykkelig beskjed om til dem.

Sint og frustrert.

[Gjest Gjest_Kara_*]

Ingen lett situasjon det der. Jeg står i fare for å bli stemplet som useriøs og fanatisk barnevernsmotstander nå, så jeg skriver dette som utlogget.

Barnevernet begår en god del overtramp i Norge. For mye makt hos for få personer er et problem, og er man uheldig og havner i sakspapirene til "feil" person kan man slite tungt. La oss håpe at din opplevelse med barnevernet blir kortvarig, men jeg har opplevd saker som har trukket ut til det tragiske.

Det er mange, mange mennesker rundt om i landet som føler som deg: De føler seg overkjørt og maktesløse. Som tatt ut av en amerikansk actionserie: Alt du sier kan og vil bli brukt imot deg...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal råde deg til. Annet enn å sette deg godt inn i regelverket og vite til enhver tid hvilke rettigheter du og barnet ditt har. Man kan ikke regne med at disse rettighetene blir opplyst deg, du må kunne dem selv. Og selv sørge for at reglene blir fulgt.

Barnevernloven

Pass på at du alltid opptrer fornuftig, reflektert og behersket overfor barnevernet. Om du viser følelser kan det brukes mot deg. Om du blir oppgitt, irritert eller frustrert så bør du skjule det så godt du kan.

Jeg håper det ordner seg for deg og sønnen din. Lykke til!

PS

For ordens skyld: Jeg er IKKE motstander av barnevernet generelt, vi trenger et barnevern i Norge for å beskytte barn som blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt. Men vi trenger en ny organisering av barnevernet for å ivareta dem som urettmessig kommer i barnevernets søkelys og sliter med å få vasket bort et stempel som ikke forteller sannheten.

[Far til 2]

...

Jeg har ikke nevnt bv for sønnen min i det hele tatt, så han var urolig for dette da han kom hjem da andre barn på skolen hadde informert han om hvor "grusomme" bv er. Så jeg måtte dra en liten hvit en og si at sannsynligvis så hadde de en slags spørreundersøkelse på gang. Jeg ville jo ikke at han skulle vite at de var inne i livet vårt på den måten, og det har jeg også gitt utrykkelig beskjed om til dem.

Sint og frustrert.

Jeg foreslår at du tar en mail til professor Marianne Skånland og spør hva du kan gjøre, hvilke rettigheter dere har og hvordan du bør besvare barnevernets aktivitet.

[Gjest Gjest]

Har selv ett barn med spesielle behov, opplevd mye vondt i forbindelse med det, mange mennesker som ikke har kompetanse nok angriper virkelig.

Eneste du kan gjøre er å vise deg sterk, ta vare på deg selv og ikke mist tro på deg selv. Husk, det er mange av oss som har barn med bokstav diagnoser som føler oss overkjørt. Vi kan være verdens beste foreldre likevel vil de granske oss opp og ned i mente.

[Gjest Gjest]

Har selv ett barn med spesielle behov, opplevd mye vondt i forbindelse med det, mange mennesker som ikke har kompetanse nok angriper virkelig.

Eneste du kan gjøre er å vise deg sterk, ta vare på deg selv og ikke mist tro på deg selv. Husk, det er mange av oss som har barn med bokstav diagnoser som føler oss overkjørt. Vi kan være verdens beste foreldre likevel vil de granske oss opp og ned i mente.

Må bare legge til at det kan oppleves absurd og latterlig når du virkelig har kjempet i maaange år, de kartlegger deg men finner ingen ting og så er du bv pedagog selv

INGEN blir spart rett og slett.

Går mye på fordommer og manglende kompetanse.

[jolie]

Tråden er ryddet. Reglene.

-jolie (mod)

[Gjest Gjest_maja_*]

Vil bare si til alle som er kritisk til barnevernet, og som umiddelbart støtter opp om enhver her som føler barnevernet invaderer deres liv:

Det er mange barn som trenger barnevernet, som trenger oppfølgingen og støtten de gir, og som trenger deres hjelp for å få udugelige foreldre til å fungere og evt for å finne nye omsorgpersoner. Det er dog skjelden foreldre som trenger hjelp eller ikke er kompetente til å ta seg av sitt eget barn er enig i dette. Dermed vil det ofte føles som invasjon når barnevernet kommer på banen, men det kan like fullt være helt nødvendig!! Å få fremstilt en sak her inne er å få en sak fra en side, og ikke nødvendigvis med alle saksopplysninger selv om ts mener det. Dere budre lære dere å være litt mer kritiske til det som blir fremstillt.

Selvfølgelig gjør barnevernet også feil innimellom (Ingen av dere som noen gang har bommet på en oppgave i jobbsammenheng?), men i de aller fleste sammenhenger gjør de en god jobb. å motaberide barnevernet som etat medfører kun økt lidelse for de barna som er avhengig av at utenforstående griper inn.

I voksen alder er det flere barnevernsbarn som kritiserer at hjelpen kom for sent eller at de skulle vært fratatt foreldre, enn det er barn som kritiserer at de ble fratatt foreldrene. Det er dermed verdt å merke seg, at det hovedsaklig er foreldrene som er misfornøyd og ikke barna når de er voksne og kan forstå det som foregikk.

Jeg tror ikke at dere som er kritikere hadde klart å gjøre en bedre jobb om dere skulle drever barnevernsetaten, men jeg er 110% sikker på at mange barn ville fått en mer jævlig oppveskt om de ikke hadde vært til stede, slik dere helst vil.

[Gjest Gjest]

Vil bare si til alle som er kritisk til barnevernet, og som umiddelbart støtter opp om enhver her som føler barnevernet invaderer deres liv:

Det er mange barn som trenger barnevernet, som trenger oppfølgingen og støtten de gir, og som trenger deres hjelp for å få udugelige foreldre til å fungere og evt for å finne nye omsorgpersoner. Det er dog skjelden foreldre som trenger hjelp eller ikke er kompetente til å ta seg av sitt eget barn er enig i dette. Dermed vil det ofte føles som invasjon når barnevernet kommer på banen, men det kan like fullt være helt nødvendig!! Å få fremstilt en sak her inne er å få en sak fra en side, og ikke nødvendigvis med alle saksopplysninger selv om ts mener det. Dere budre lære dere å være litt mer kritiske til det som blir fremstillt.

Selvfølgelig gjør barnevernet også feil innimellom (Ingen av dere som noen gang har bommet på en oppgave i jobbsammenheng?), men i de aller fleste sammenhenger gjør de en god jobb. å motaberide barnevernet som etat medfører kun økt lidelse for de barna som er avhengig av at utenforstående griper inn.

I voksen alder er det flere barnevernsbarn som kritiserer at hjelpen kom for sent eller at de skulle vært fratatt foreldre, enn det er barn som kritiserer at de ble fratatt foreldrene. Det er dermed verdt å merke seg, at det hovedsaklig er foreldrene som er misfornøyd og ikke barna når de er voksne og kan forstå det som foregikk.

Jeg tror ikke at dere som er kritikere hadde klart å gjøre en bedre jobb om dere skulle drever barnevernsetaten, men jeg er 110% sikker på at mange barn ville fått en mer jævlig oppveskt om de ikke hadde vært til stede, slik dere helst vil.

Det er helt greit at du mener dette helt til ditt liv invaderes av mennesker som vil deg vondt, ja det skjer faktisk oftere enn du tror. Jeg VET også at det finnes saksbehandlere ( som jeg studerte med ) på 25 år som ikke har barn og som drikker seg dritings hver eneste helg, og de skal vurdere b,la barn med spesielle behov...

JA, vi trenger ett barnevern MEN vi trenger også FORANDRING!

[Gjest Gjest]

Hva bør kriteriene for å jobbe i barnevernet være da, gjest?

Over 25 år?

MÅ ha barn?

Barnet må ha spesielle behov dersom saksbehandler skal vurdere andre barn med spesielle behov i jobbsammenheng?

Må være avholds?

Hvorfor er 25 åringer uten barn uegnet? Kan ikke en barnevernspedagog gjøre jobben hvis de er barnløse? :klø:

[Gjest Gjest]

Hva bør kriteriene for å jobbe i barnevernet være da, gjest?

Over 25 år?

MÅ ha barn?

Barnet må ha spesielle behov dersom saksbehandler skal vurdere andre barn med spesielle behov i jobbsammenheng?

Må være avholds?

Hvorfor er 25 åringer uten barn uegnet? Kan ikke en barnevernspedagog gjøre jobben hvis de er barnløse? :klø:

De har overhode ingen forutsetninger UTEN livserfaring, det er vanvittig mye FORDOMMER der ute. Personlig synes jeg bv pedagoger som drikker seg dritings og hyler på byen kanskje må gå noen runder med seg selv ja..

[Gjest Gjest_Ane_*]

De har overhode ingen forutsetninger UTEN livserfaring, det er vanvittig mye FORDOMMER der ute. Personlig synes jeg bv pedagoger som drikker seg dritings og hyler på byen kanskje må gå noen runder med seg selv ja..

Det er da ganske utrolig å angripe en persons alder og livssituasjon i denne sammenheng. Uegnede ansatte fins i alle aldersgrupper og uavhengig av om man har barn selv. Det vesentlige her må jo være om vedkommende har en solid faglig bakgrunn for de vurderingene som gjøres, og ikke hva personen driver med på fritiden. Det må da være bedre at en bv-ansatt har erfaring med og faglig bakgrunn fra mange forskjellige barn, enn at de baserer sine begrunnelser på personlige erfaringer med eget barn.

Samtidig tenker jeg også at det er visse yrker hvor man bør tenke litt på alkoholinntaket. For eksempel barnevernspedagoger, lærere, leger, psykologer osv. Fordi det rett og slett ikke tar seg ut om man treffer på klienter, pasienter eller andre man jobber for.

[Gjest gosh]

De har overhode ingen forutsetninger UTEN livserfaring, det er vanvittig mye FORDOMMER der ute. Personlig synes jeg bv pedagoger som drikker seg dritings og hyler på byen kanskje må gå noen runder med seg selv ja..

Jeg synes du skal være litt forsiktig med å undergrave den kompetanse de sitter igjen med etter endt utdanning. Mye ting som ikke kan tillæres ved erfaring. Jeg har heller ingen tro at det å få barn uten videre gjør en bedre kvalifisert, men jeg har jo forstått at det er et godt brukt argument. Jeg jobber ikke innen bv, men har fått passet mitt påskrevet opptil flere ganger hvis jeg såvidt har turd å uttale meg om barn og oppdragelse av personer som har fått barn. Etter min oppfatning blir en ikke verdensmester om barn bare fordi en er mor/far selv.

I tillegg, å gå ofte på byn er ikke uvanlig blandt unge mennesker. Særlig blandt de som ikke har barn. Jeg kjenner leger, tannleger, jurister, økonomer, lærere..osv osv som går ut både titt og ofte, og som garanter drikker litt for mye fra tid til annen også. Det gjør forøvrig ikke at jeg mister tiltroen til at de gjør en god jobb når de er tilbake på jobb om mandagen.

Snakk om hvem som har fordommer..

[Gjest Gjest]

Jeg synes du skal være litt forsiktig med å undergrave den kompetanse de sitter igjen med etter endt utdanning. Mye ting som ikke kan tillæres ved erfaring. Jeg har heller ingen tro at det å få barn uten videre gjør en bedre kvalifisert, men jeg har jo forstått at det er et godt brukt argument. Jeg jobber ikke innen bv, men har fått passet mitt påskrevet opptil flere ganger hvis jeg såvidt har turd å uttale meg om barn og oppdragelse av personer som har fått barn. Etter min oppfatning blir en ikke verdensmester om barn bare fordi en er mor/far selv.

I tillegg, å gå ofte på byn er ikke uvanlig blandt unge mennesker. Særlig blandt de som ikke har barn. Jeg kjenner leger, tannleger, jurister, økonomer, lærere..osv osv som går ut både titt og ofte, og som garanter drikker litt for mye fra tid til annen også. Det gjør forøvrig ikke at jeg mister tiltroen til at de gjør en god jobb når de er tilbake på jobb om mandagen.

Snakk om hvem som har fordommer..

Vel, jeg tok utdannelsen sammen med dem

jeg SER at enkelte av dem ikke har kompetanse nok...

[Gjest Pedagog]

Jeg synes du skal være litt forsiktig med å undergrave den kompetanse de sitter igjen med etter endt utdanning. Mye ting som ikke kan tillæres ved erfaring.

Og det er mange ting som ikke kan tillæres uten erfaring...

Kombinasjonen utdannelse og erfaring er vel den optimale etter mitt syn, og jeg har ikke problememer med å skjønne de som mener livserfaring bør være et kriterium for å jobbe innen barnevern.

Hvor mange ganger har jeg ikke opplevd idealistiske nyutdannede begynner i jobb, og skal forandre alt med en eneste gang for de har lært at det skal være "slik eller sånn" på skolen... Og jeg har også vært en av dem...

Det tar derimot ikke lang tid før de unge idealistiske innser at teori og praksis er to vidt forskjellige ting, og at teorien må kombineres med hva som er praktisk mulig...

[superlady]

Det er da ganske utrolig å angripe en persons alder og livssituasjon i denne sammenheng. Uegnede ansatte fins i alle aldersgrupper og uavhengig av om man har barn selv. Det vesentlige her må jo være om vedkommende har en solid faglig bakgrunn for de vurderingene som gjøres, og ikke hva personen driver med på fritiden. Det må da være bedre at en bv-ansatt har erfaring med og faglig bakgrunn fra mange forskjellige barn, enn at de baserer sine begrunnelser på personlige erfaringer med eget barn.

Samtidig tenker jeg også at det er visse yrker hvor man bør tenke litt på alkoholinntaket. For eksempel barnevernspedagoger, lærere, leger, psykologer osv. Fordi det rett og slett ikke tar seg ut om man treffer på klienter, pasienter eller andre man jobber for.

Jeg er enig med deg i det meste, men litt kritisk til det siste. Barnevernspedagoger, lærere, leger, psykologer osv har også rett til å ta en drink eller to og de har like stor rett som andre (hvem? økonomer, selgere, kontormedarbeidere?) til å kose seg på byen med flere drinker om de måtte føle for det. Om jeg skulle komme til å møte min gynekolog dritings på byen, har jeg ikke rett til å dømme vedkommende på noen som helst måte, med mindre min gynekolog begynner å prate om underlivet mitt i fylla. Når det er sagt: jeg har aldri truffet vedkommende, men antar at også h*n noen ganger tar seg en fest...

Hele poenget er vel at fritid er fritid og så lenge vi har det faglige i jobben, oppfører oss profesjonelt på jobb og forholder oss til taushetsplikten, så kan ingen fortelle oss at det var usømmelig å ta den siste drinken på byen kl. 02.30. Å alltid måtte ta hensyn til eventuelle møter med klienter eller pasienter (slik at man aldri kan slippe seg løs) betyr intet mindre enn å jobbe døgnet rundt.

[Gjest ¤bella¤]

Det er helt greit at du mener dette helt til ditt liv invaderes av mennesker som vil deg vondt, ja det skjer faktisk oftere enn du tror. Jeg VET også at det finnes saksbehandlere ( som jeg studerte med ) på 25 år som ikke har barn og som drikker seg dritings hver eneste helg, og de skal vurdere b,la barn med spesielle behov...

JA, vi trenger ett barnevern MEN vi trenger også FORANDRING!

Vil tro at i de tilfellene der barnevernet er nødt til å gripe inn har faktisk de færreste såpass selvinnsikt at de kan forstå hvorfor.

jeg har vært vitne til flere ganger hvor foreldre har blitt fratatt barnet sitt og ofte kan de ikke forstå, for de er jo så glade i dem.

[Far til 2]

Vil tro at i de tilfellene der barnevernet er nødt til å gripe inn har faktisk de færreste såpass selvinnsikt at de kan forstå hvorfor.

jeg har vært vitne til flere ganger hvor foreldre har blitt fratatt barnet sitt og ofte kan de ikke forstå, for de er jo så glade i dem.

Så du mener at alle med selvinnsikt aksepterer at "barnevernet" gjør det riktige ?

Jeg vil påstå at enhver forelder som har litt sunn skepsis til maktmennesker vil være skeptisk til å bli fratatt omsorgen for sitt barn. Dessverre synes det som om det bare er de mest ressurssterke menneskene som klarer å stå imot "barnevernets" vilje.

Og hva med de av oss som har opplevd at "barnevernet" ikke engang har undersøkt sakene. Skal vi også tilegne oss "selvinnsikt" for å akseptere deres manglende forståelse for problemstillingene ?

Problemet som trådstarter viser til er at "barnevernet" henviser til opplysninger som BEVISELIG er FEIL og manglende kommunikasjon fra "barnevernet". Hvorfor skal hun da akseptere slike påstander ? Det hjelper ikke med mer "selvinnsikt" for å akseptere løgner. TS kom med et ønske om at en konkret samtale skulle skje etter skoletid, men barnevernet valgte å overse dette uten å informere moren. Om trådstarter hadde hatt 3 ganger så mye "selvinnsikt" som oss andre hadde det sikkert ikke vært til noe hjelp. "Barnevernet" hadde med rimelig stor sikkerhet tatt seg til rette uten ytterligere samarbeid uansett.

Og hva med barnet ? TS antok sansynligvis at "barnevernet" ønsket å samarbeide, utveksle informasjon og la mor få mulighet til å informere barnet om hva som kunne skje. Isteden velger "barnevernet" å kjøre over barnet og mor.

Barnevernets ønske om "samarbeid" er derfor en enveis kommunikasjon. De krever info og ettergivenhet fra pårørende, men de gir ingen informasjon eller ettergivenhet tilbake. Dette synes bekreftet i den saken trådstarter henviser til. Barnevernet viser med dagens arbeidsmetoder at de er mer opptatt av å vise at de kan misbruke sin makt enn å få til en god løsning for barnet og andre berørte.

Kansje det er "barnevernet" som trenger mer selvinnsikt i hva deres manglende samarbeidsvilje medfører for barn og pårørende. Eller kansje de vet det ? Kansje de vet at om de bare viser totalt mangel på samarbeidsvilje så vil barn og foreldre frykte dem på en måte som gjør at de kan misbruke sin makt ovenfor enhver som ikke heter Raundalen, Hjermann eller tilsvarende.

Barnevernet må få kontrollrutiner som sikrer at også "barnevernet" må oppføre seg som alle andre siviliserte folk. Jeg forstår at de ikke ønsker å gi slipp på den skremselstaktikken de idag fører, men de bør innse at de ikke lenger kan oppnå respekt ved å vise manglende samarbeidsvilje og skremme folk til å gjøre som de vil uten pålitlig dokumentasjon. For pålitlighet er ikke en del av deres rykte idag.

[Gjest Ludovie]

TS kom med et ønske om at en konkret samtale skulle skje etter skoletid, men barnevernet valgte å overse dette uten å informere moren.

Du glemte anførselstegnet her, Far til 2.

[Gjest Gjest_maja_*]

Far til 2, du er et av de menneskene som aldri kommer til å akseptere at barnevernet gjør en god gjerning for mange. Du kan aldri akseptere at barn må fratas foreldrene, og du kommer aldri til å akseptere at en av de som lager innlegg her pga misnøye med barnevernet kan ta feil. Bare det at du konsekvent velger anførselstegn rundt barnevernet sier noe om hvor lite moden du er i forhold til deres arbeidsoppgaver.

Husker du åtteåringen som døde etter mishandling hjemme? Hadde moren startet tråd her om at barnevernet forfulgte hennes nye mann, han som bare var snill og grei, så hadde du garantert støtte henne. Riktig? Nei, han var en jævel mot ungen, men det hadde vel moren ikke sagt noe om. Du må lære deg litt mer ydmykhet og nyanse før du ber andre om det samme!

[Gjest Gjest_Ane_*]

Jeg er enig med deg i det meste, men litt kritisk til det siste. Barnevernspedagoger, lærere, leger, psykologer osv har også rett til å ta en drink eller to og de har like stor rett som andre (hvem? økonomer, selgere, kontormedarbeidere?) til å kose seg på byen med flere drinker om de måtte føle for det. Om jeg skulle komme til å møte min gynekolog dritings på byen, har jeg ikke rett til å dømme vedkommende på noen som helst måte, med mindre min gynekolog begynner å prate om underlivet mitt i fylla. Når det er sagt: jeg har aldri truffet vedkommende, men antar at også h*n noen ganger tar seg en fest...

Hele poenget er vel at fritid er fritid og så lenge vi har det faglige i jobben, oppfører oss profesjonelt på jobb og forholder oss til taushetsplikten, så kan ingen fortelle oss at det var usømmelig å ta den siste drinken på byen kl. 02.30. Å alltid måtte ta hensyn til eventuelle møter med klienter eller pasienter (slik at man aldri kan slippe seg løs) betyr intet mindre enn å jobbe døgnet rundt.

Jeg mener ikke at det sier noe om hvor god jobb man gjør. Og privatliv er på sett og vis privatliv. Samtidig er det noe ved enkelte yrker som gjør at man på en måte alltid er på jobb. Man har for eksempel visse etiske retningslinjer som helsepersonell som gjør at man ikke kan oppføre seg helt som man vil på fritiden. Det man sier vil fortsatt ha en autoritet, selv om man ikke er på jobb. Jeg tenker da blant annet på å uttale seg om faglige ting. Man kan ikke tenke at man kan si hva som helst og gi råd i hytt og pine, og tenke at det ikke kan tas seriøst fordi man ikke er på jobb.

Det å drikke seg dritings er ikke brudd på noe i den forstand, men det er faktisk forskjell på en dritings snekker og en dritings lege som mange i lokalsamfunnet har et profesjonelt forhold, hvor man forventer en viss profesjonalitet. Jeg jobber selv innen en av de nevnte profesjonene, og jeg tenker derfor over disse tingene når jeg er ute på byn.