han hadde en deppeperiode da jeg var gravid

[Gjest spedbarnsmamma]

Så kom det for en dag at min kjære faktisk hadde en deppe periode mens jeg gikk gravid..

I påsken, da jeg var 15uker på vei, ferierte vi hvert vårt sted. jeg reiste hjem til min familie og han til sin. I løpet av disse dagene møter han en jente. Skjer ingenting mellom dem, men de begynner snakke, får god kontakt, veksler tlf nr og smser siden endel med hverandre.Holder det hemmelig ovenfor meg pga han mener det vil kunne gjøre meg sjalu. Lang historie, men i allefall, jeg finner det ut, selvsagt..

Blir irritert, først og fremst over at han skjuler det for meg og veldig nysgjerrig på hva dette er. Utifra spesifisert telefonregning (jeg eier begge tlf og får spesifisert regning) - ser jeg at de har tekstet en hel del, men han har alltid slettet både utgående og innkommende smser med en gang..

Jeg har lurt masse på hva dette er.. om det var så uskyldig som han ville ha det til, om det var "bare en venn" som han kalte det. Har til og med snakket med HENNE om det. Ikke blitt mye klokere , før idag.

Får lirket ut av han at han var usikker og deppa en periode. ikke ville bli pappa og følte seg overkjørt og at livet hadde tatt slutt der og da.at han følte seg fanget i forholdet med meg..dette snakket han med denne småjenta om. (18 år, mens vi er i midten av 20årene). Gikk til henne og fant trøst. Ingenting ble sagt til meg.. Han var fraværende og jeg følte meg ensom og usikker på han..

Aner ikke hva han konkret har sagt og dette irriterer meg grenseløst i dag..

Hvorfor kom han ikke bare til meg med dette da?

Trist tenke på at han har sittet og snakket med henne om hvor fanget han føler seg av meg.. Vi var jo sammen om å ville ha barn. han endret mening da når det ble virkelighet?!

Dumt av meg å dra det opp igjen nå etter barnet er født.. vi har det jo forsåvidt bra sammen... men hva vet jeg om hva han egentlig føler nå?...

Elsker han og datteren vår og ser jo på han at han også elsker henne.. men kjedelig at han har følt det sånn uten å si et plukk om det til meg..

[Nabodama]

Det er MANGE som føler det sånn når de skal bli foreldre, flest menn, men også kvinner.

En vet jo at det å få barn er noe av det største man gjør i livet, men også at det å få barn snur livet på hodet, og at det fører med seg mange forpliktelser man ikke hadde før.

Det fører gjerne til slike følelser, en føler seg fanget fordi det innebærer så store endringer, og de kommer uansett om x antall mnd.

Disse følelsene kan godt komme selv om man er enig om å få barn, og selv om lenge har ønsket seg barn. For når det er en realitet at barnet kommer, så kommer også tankene om hva det innebærer. Tror det er endel av en modningsprosess.

Det beste hadde jo vært å komme til deg med dette, men han syntes vel det var vanskelig, ville ikke at du skulle bli lei deg, eller at du skulle misforstå og tro at han angret eller noe sånt. Mange trenger noen å snakke med, og denne jenta hadde kanskje noe fornuftig å si også, til tross for at hun er så ung. Hadde det føltes bedre om han snakket med en kompis?

Mange menn betror seg lettere til damer, og gjerne damer som ikke kjenner dem så godt. Å betro seg til en kompis betyr at denne kompisen vil vite dette om han i all framtid, og han ville kanskje ikke det.

Dere kan jo snakke om dette, jeg håper det jeg skrev kan gjøre det lettere å forstå hvordan og hvorfor han gjorde dette. Hvis jeg har oppfattet hans intensjoner rett da.