Ekstrem økonomisk knipe

[Silmarill]

Kjære trådstarter, håper alt ordner seg for dere og at dere oppsøker hjelp utenfra

Edit: La til noe under her.

Kanskje noe hjelp å få her også

https://www.conecto.no/templates/Page.aspx?id=318

Endret 12. desember 2008 av Trampe

[Gjest Gjest]

Håper ting ordner seg for deg Ting kan komme utav kontroll, vi er da bare mennesker.Du får nok en sjangs til, som alle andre, lykke til

Endret 12. desember 2008 av Trampe

[Trampe]

Tråden er ryddet

Trampe -mod-

[Gjest Gjest_lala_*]

Hei!

Ser det har kommet noen negative kommentarer her i tråden... Ville bare gi dere min fulle støtte! Er utrolig mange som har satt seg selv i denne situasjonen. Det jeg mener er den største forskjellen her er at dere faktisk velger å ta ansvar å gjøre noe, fremfor å bare gjemme regningene i en skuff - og det synes jeg det står respekt av!

Ønsker dere lykke til, og håper dere kommer dere gjennom dette!

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg ville tatt kontakt med banken og med de som styrer med gjeldsmekling i kommunen. Videre ville jeg kontaktet kommunens boligavdeling for å sett på muligheten for bostøtte.

En liten ting til ettertanke til slutt: Det verste med å ha dårlig råd er ikke å spise knekkebrød til middag, men den ufattelige maktesløsheten man føler. Man opplever verden som om man står i en brønn med glatte sleipe vegger som er umulig å klatre opp, og himmelen er en ufattelig uvirkelig drøm langt der borte.

Men jeg kan si en ting og det er at den eneste måten å komme ut av knipen på er å begynne å klatre på de sleipe veggene. Etterhvert blir man god til å klatre.

Du kan få deg en ny bukse på fretex til en symbolsk sum. Planlegg ukens måltider - så blir det kanksje like billig som knekkebrød.

Og du: innvolver venner og familie. Kanskje har de ikke penger på bok, men de aller fleste kan invitere noen på middag en gang i mellom. Jeg selv har vært så fattig at jeg levde på goodwill og almisser - alt fra en gave til å gå til frisøren, venninne som spanderte kåpe, osv. Jeg har også handlet to fulle bæreposer med mat til venner når jeg selv hadde bedre råd.

Ja det er flaut, pinlig, dumt ... osv. å sette seg i en håpløs økonomisk situasjon. Men det må være lov å erkjenne sine feil, og motta hjelp uten å skrape med føttene og stå med luen i hånden mens man rødmer av skam. Så innvolver dine nærmeste, og la dem få en sjanse til å hjelpe for det gjør mange gjerne. Du hadde fått middag av meg hadde jeg hørt at det var knekkebrød som sto på menyen hvis du var min venn.