Å ta med bare én hund

[Gjest Lilleulv]

Jeg har en portugisisk vannhund som alltid har pleid å være med meg over alt. I fjor fikk vi oss golden retriever. Jeg hadde henne med meg over alt i begynnelsen, både med og uten portisen. Men hun er fortsatt ganske styrete å ha med seg bort. Rastløs, peser, skal stadig vekk ut, klenger. Min forrige golden retriever var også sånn, men jeg tenkte hun var for lite trent på dette som valp og la derfor mer innsats i denne goldenen med å ha med henne mye rundt. Portisen er så enkel å ha med seg, merker omtrent ikke at hun er der en gang

I det siste har jeg merket at det ofte blir til at jeg ikke tar med hundene på besøk, fordi det blri styrete. Men jeg ville jo egentlig hatt med portisen. Så tenkte å ta med portisen i et juleselskap mens golden retrieveren er hjemme. Men så får jeg jo dårlig samvittighet da... Synes synd på den ene som er igjen. Hvordan gjør dere andre dette som har 2 hunder?

Jeg har trent mye alene hjemme trening med hundene med at bare en av dem er igjen hjemme. Jeg har også reist på dressurkurs med portisen en gang i uka hele veien, men goldenen takler det allikevel dårlig når vi tar med kun portisen. Hun løper frem og tilbake i huset hele tiden mens portisen er ute og hun er inne...

Råd? Jeg kan jo be henne legge seg, men da ligger hun der som en spiralfjær.

Er det noe i det at golden retrievere er masete å ha med seg bort eller er det tilfeldig at jeg har hatt 2 stk som er det? Og når det ofte blir sånn at begge blir hjemme fordi jeg ikke orker goldenen på besøk, så er det vel ok å ta med bare portisen innimellom?

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Det er vel gjerne sånn at en Golden er litt mer masete å ha med seg fordi de er så fryktelig glade i mennesker og mat. Det er ivertfall min erfaring med rasen(og andre retrievere).

Syns ikke det er noe i veien med å bare ta med den ene på ting, så lenge man har sørget for at også den andre får noe alenetid med deg. Det virker jo som om Goldenen er ganske avhengig av den andre, så selv om du har trent mye med dem hver for seg, så er det kanskje bare enda mer trening som gjelder. Kanskje prøve å sørge for at goldenen er skikkelig sliten, la den gå et spor eller noe før du skal reise fra den. Det er ofte noe som gjor dem ganske slitne i hodet, og tilfredse med oppmerksomheten de har fått. Det skal jo sies at mange retrievere er vel også i overkant avhengige av "flokken", så det er vel noe i det også.

Kan ikke gi noe fasit, men jeg tror løsningen er å trene den til å bli mer selvstendig, og gjøre ting uten den andre. Da takler den nok bedre å være alene.

[Gjest Lilleulv]

Ja jeg tenker det samme som deg Marianne Begge hundene får alenetid med meg, begge hundene må også innimellom være igjen hjemme alene innimellom. Men goldenen synes allikevel det er kjipt når portisen drar noe sted uten henne

Det som jeg opplever med goldenen når hun er med på besøk rundt omkring er som du sier, hun er sykt glad i folk, og når portisen min er mer reservert sier det seg selv at hun blir enklere å ta med seg der det er mennesker. Men synes også goldenen er veldig rastløs når jeg har henne med bort. Den goldenen vi hadde før var ikke så veldig interessert i folk. Hu gikk aldri bort til folk vi møtte f.eks. men hu også var rastløs som bare det når hun var med bort. derfor jeg lurte på om dette kanskje var rasen

Blir fort til at jeg må fokusere på hunden hele tiden når jeg har med goldenen bort, mens portisen merker jeg liksom ikke noe særlig forskjell på at hun er der

[Gjest Page]

Har vannhunden vært "enehund" hos deg i utgangspunktet?

[Gjest Lilleulv]

Har vannhunden vært "enehund" hos deg i utgangspunktet?

Ja hun var alene de første 3 årene. Så kom golden retrieveren i hus, som valp. Goldenen er nå 1 år.

[Gjest Elastica]

Vi har to hunder av forskjellige raser. De er ofte med på ting hver for seg, begge to. Den ene er jakthund og er naturlig nok ofte med mannen på jakt - ca tre dager pr. uke gjennom hele høsten. Da er det den andre jeg har med på tur om kvelden.

Vi fikk jakthunden sist, og den er også igrunn den mest masete. Derfor har vi aldri hatt med begge to når vi for eksempel har vært på besøk på hytta til mine foreldre. Da er han på kennel - eller speiderleir som det kalles her i huset - i de ukene vi er bortreist.

Jeg har igrunn ikke dårlig samvittighet for dette - begge får sitt og er fornøyde og glade hunder.

Når det er sagt har jeg aldri med noen av hundene når jeg er på besøk hos folk. De takler fint å være alene, både sammen og hver for seg.

[Gjest Page]

Hos oss har også den hunden som sist kom i hus vært den mest urolige å ha med bort, og også den som har vært mest misfornøyd med å være hjemme alene. Den som var enehund i utgangspunktet var, som din vannhund, en fornøyelse å ha med seg bort, og gjorde heller ikke noe stort nummer ut av å bli overlatt til seg selv hjemme. Jeg tror enehundene blir mer selvstendige og har bedre selvtillit.

Det kan selvfølgelig ha noe med rase å gjøre også. Jeg kjenner hverken til Portugisisk vannhund eller Golden.

[Gjest Gjest_Marianne_*]

Det at den hunden som kommer sist i hus er den mest "stressa" og masete KAN jo også ha noe med rangordning å gjøre... (nå bare slenger jeg ut en teori). Den yngste hunden er jo oftest den som er nederst på rangstigen, og den eldste er nok også ofte den som vi ubevisst, ved at det er den mest "innbodde" og rolige, gir den beste plassen. Derfor kan det jo være at det vi oppfatter som stressing og masing er det man ofte ser i en ulveflokk at de unge ulvene nederst hele tiden skal slikke i munnviken på lederhannen og liksom skal vise "hvor mye de setter pris på " at de får lov å være der... (litt teit sagt) Hunder litt lenger nede på rangstigen har jo ofte et større behov for å henge med flokken...

Jeg tror i hovedsak det er at den er ung, golden pleier jo å være en rase som blir ganske rolig med tiden. Og selvfølgelig det jeg sa i forrige innlegg... Det er jo det som er vanskelig med to hunder... Mine foreldre er også i sammen situasjon med en flat coated retriever på 7 år, og en vorsthe på snart 2, hvor den yngste er absolutt den som alltid stresser når det er besøk, og er masete... Men så får jo tispa på 7 automatisk mest oppmerksomhet fordi hun er så veloppdragen, også fører det til at han på to "jobber" enda mer for å bli sett.

Bare mine tanker om saken...

[Gjest Page]

Det at den hunden som kommer sist i hus er den mest "stressa" og masete KAN jo også ha noe med rangordning å gjøre... (nå bare slenger jeg ut en teori). Den yngste hunden er jo oftest den som er nederst på rangstigen, og den eldste er nok også ofte den som vi ubevisst, ved at det er den mest "innbodde" og rolige, gir den beste plassen. Derfor kan det jo være at det vi oppfatter som stressing og masing er det man ofte ser i en ulveflokk at de unge ulvene nederst hele tiden skal slikke i munnviken på lederhannen og liksom skal vise "hvor mye de setter pris på " at de får lov å være der... (litt teit sagt) Hunder litt lenger nede på rangstigen har jo ofte et større behov for å henge med flokken...

Jeg tror i hovedsak det er at den er ung, golden pleier jo å være en rase som blir ganske rolig med tiden. Og selvfølgelig det jeg sa i forrige innlegg... Det er jo det som er vanskelig med to hunder... Mine foreldre er også i sammen situasjon med en flat coated retriever på 7 år, og en vorsthe på snart 2, hvor den yngste er absolutt den som alltid stresser når det er besøk, og er masete... Men så får jo tispa på 7 automatisk mest oppmerksomhet fordi hun er så veloppdragen, også fører det til at han på to "jobber" enda mer for å bli sett.

Bare mine tanker om saken...

Det høres veldig fornuftig ut.

[pusla]

Jeg har også en golden og han er ganske masete å ha med på besøk han også. Så kan hende det er rasen - vår er iallefall ekstremt sosial og skal helst ha kos hele tida eller så vil han gjerne ut og står og maser ved døra.

Han er 1,5 år nå og det blir jo enklere da - nå får vi han til å legge seg etter hvert. Det er jo synd hvis det skal bli sånn at man ikke orker å ta hunden med noe sted også, men jeg tenker også sånn noen ganger at det er bedre om han ligger hjemme. Er jo slitsomt å være på besøk hos andre også dreier nesten alt seg om hunden, liksom.