Yngre menn?

[Gjest flisa21]

Hehe.. Har en liten case, jeg er i en alder av 21 år, funnet meg en tass på nylig fylte 18 år. 3 års aldersforskjell er ikke spesielt mye, men alle vet at de 3 årene du utvikler deg mest i "voksen" retning er akkurat disse tre årene fram til du er 21 år.

Dette gutten, jobber jeg sammen med, han er herlig, omtenksom, snill og får meg til å føle meg vel.Han kan særiøst bare sitte i flere timer og holde rundt meg, pjuske meg på halsen, nusse meg lidenskaplig og stryke håret mitt bort fra ansiktet. *Betatt* Han er flink å gi meg komplementer og jeg tenner noe så vannvittig på han, men jeg merker så godt hans umodenhet, selv om han i grunn er voksen for alderen.

Han er også utrolig reservert på jobb, noe jeg synes er herlig da vi er blitt enige om å være diskre om det. Han er heller ikke typisk fjorten å maser hull i hodet på meg om når/hvor kan vi møtes igjen. Han er rolig og reservert men viser ettertrykkelig sin interesse. Han sjarmerer meg mer for hver dag, men jeg er livredd for at jeg skal ødelegge han på noen måte, jeg vet selv at jeg er ganske krevende i et forhold, og har egne meninger så det holder, er så redd for at jeg bare skal kjøre over han og rett og slett knekke han. Jeg er i grunn kun ut etter noe morro for øyeblikket, ikke nødvendigvis noe fast vikangifteossogfåbarnom2år greie Og dette har jeg gjort smertelig klart for han.

Dessuten er det jo ganske uvanlig å være sammen med en liten "kid" på 18 år Hehehe... Selv om det som tidligere er nevt er kun 3 år. Men jeg lurer vel på om noen andre har opplevd samme situasjon?

:rødme:

[MissStiles]

Når jeg var 20år så ble jeg sammen med en på 17år. Jeg var veldig skeptisk i begynnelsen og det var alle rundt meg og. Trodde kanskje det bare kom til å vare en kort stund. Men kort sagt, det er det beste forholdet jeg noen gang har hatt. Det varte i nesten 1 år. Vi hadde det kjempefint sammen. Vennene mine ble kjent med han og likte han. Det gjorde hans venner og. Etter hvert tenkte jeg ikke på aldersforskjellen i det hele tatt. Vi var sammen neste hver dag. Vi bodde begge hjemme så det var ikke noen forskjell der. Jeg jobbet og han gikk på skolen. Men vi hadde det fint sammen.

Jeg så ikke på det at han var yngre som noen ulempe. Tenkte ikke noe på det. Det gjorde ikke han heller.

Lykke til!

[Gjest]

Jeg kjenner noen som er sammen med en som er to år yngre enn seg, de fikk barn for ikke lenge siden og det går helt supert, selv om hun er 22 og han 20, de har vært sammen siden han var 18 og hun 20.

[Gjest Stjernedryss]

3 år er ikke noe problem. Han er jo myndig og voksen. Jeg føler ofte jeg har mer til felles med gutter som er litt yngre enn meg enn de som er like gamle eller eldre.

[Antoinette]

Jeg sverger til yngre menn ;-)

[MissStiles]

3 år er ikke noe problem. Han er jo myndig og voksen. Jeg føler ofte jeg har mer til felles med gutter som er litt yngre enn meg enn de som er like gamle eller eldre.

Helt enig! Det føler jeg og.

Jeg har vært sammen med en litt eldre fyr og. Men han var skikkelig umoden og tok ingenting seriøst. Det er nok grunnen til at han fortsatt er singel.

[Gjest flisa21]

jeg også mener at alder ikke har noen betydning, men jeg merker det relativt godt enkelte ganger at han oppfører seg meget umodent. Altså i den forstand at jeg vet rett anleding ville blitt flau, det er vel heller ikke riktig?

Har ei venninde av meg som har møtt han hun synes han er helt herlig, men er enig med meg i det at han enkelte ganger oppfører seg mindre voksent, om det er et ord Han må liksom tøffe seg på en måte som en 16 åring ville elsket og jeg kjenner jeg får frysninger nedover ryggen og tenker: Hallo?1 Sa du virkelig dette.

Det er meget dumt av meg å tenkte slik, han er en herlig gutt som jeg virkelig er betatt av, og er så heldig at han føler det samme tilbake til meg. Men det er bare litt vanskelig. Har tidligere vært i særiøste langvarige forhold, et med samboerskap. Dette blir liksom så nytt, han finnes ikke økonomiskselvstendig(lærling) og bor fortsatt hjemme. Mens jeg bor i egen leilighet og har jobb hvor jeg tjener brukbart til å klare meg. Det er liksom så mange av de praktiske aspektene som gjør at ting blir litt mer kompliserte. Kan jeg spørre hvordan dere klare de anstrengelsene?

Vet det er et luksus problem men lurer fælt da

[Gjest Gjest]

Hehe.. Har en liten case, jeg er i en alder av 21 år, funnet meg en tass på nylig fylte 18 år. 3 års aldersforskjell er ikke spesielt mye, men alle vet at de 3 årene du utvikler deg mest i "voksen" retning er akkurat disse tre årene fram til du er 21 år.

Oioioi, her er du på bærtur!! Hvor har du denne "sannheten" fra?!

Anyway, du er en liten jypling selv, og livet vil nok snart vise deg at vi er en hel bønsj med forvokste unger, både på godt og vondt.

Du skjønner det at vi utvikler oss hele livet.

Så til spm, ja jeg blir lett betatt av yngre menn. Liker lekenheten deres, blant annet.

[Gjest flisa21]

Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg selv har vokst enormt på disse tre årene, hvertfall fra 18 til 20, mye mer enn jeg har fra 16-18 for å si det slik. Det siste året har dette stangert veldig, jeg ser jo jeg også at dette i grunn er teit og spørre om. Og det er helt opp til meg og mine følelser hva jeg "bestemmer" meg for, men jeg lurer litt på andre syn på dette?

Jeg merker godt alders forskjellen på han, jeg er selv en "kjedelig" 21 åring. Drikker aldri(3-4 ganger i året) Er sosial men har en kjernegjeng jeg er sammen med, disse er eldre enn meg og flere av de familisert. Jeg har alltid hatt mye ansvar og har altid sett på meg selv som "eldre" enn de andre på min alder. Men ikke en vesle voksen måte.

Jeg forstår også at dere som er en del eldre enn meg ser på meg som en liten jyppling, men jeg har levd min del jeg også, selv om livet mitt akkurat har startet

[Gjest Gjest]

Høres ikke ut som han er helt den rette for deg, ettersom du synes han viser en del umoden oppførsel. Dette vil jo ikke forsvinne over natta... Men ettersom dere har det veldig bra sammen, så ser jeg ikke noen grunn til at du skal kutte tvert av nå. Dere kan jo fortsette å nyte hverandres selskap en stund til, kanskje dør det ut etterhvert, eller du møter en som passer bedre for deg - hvem vet?

[{Wilma}]

Dere er veldig unge begge to, og hvis du syns han virker voksen nok så bryr du deg ikke om aldersforskjellen.