Kjæresten hersker...

[Gjest lei meg...]

Jeg er lei meg ikveld..., vi har vert sammen i nesten 6 år, og har selfølgelig hatt våres oppturer og nedturer, slik er det vel i alle forhold. Men...

Jeg synst han hersker sånn med meg, har vel egentlig ikke for så lenge siden innsett det. Mangen episoder bak her, men det jeg er reagerer på idag er liksom dråpen for det er en filleting, iallefall for meg...

Han har nå reagert så voldsomt på at jeg tar snus av og til på fest..., og veldig få ganger utenom, jeg snuser aldri i hans nærver for jeg vet han ikke liker det, men nå ble han helt ekstrem og sa at eg kunne holde meg lang unna han og vår leilighet når jeg tar snus..., synst reaksjonen var ganske heftig og endte opp med en krangel..., jeg plager aldri han med det, og dette er noe jeg har valgt selv. Ifølge han virker det som om jeg røyker hasj og driver med andre sterkere saker. blir helt sjokkert over måten han sier dette på... Jeg bestemmer vel over meg selv?... det virker som om ikke han bryr seg en døyt nå, har sendt han masse meldinger, men han svarer ikke...!

Han bestemmer vel ikke over hva jeg skal gjøre? trenger råd..., jeg orker ikke at han skal bestemme over mitt liv på den måten,viss han ikke liker meg kan han vel bare gjøre det slutt.men virker som han vil gi meg dårlig samvittighet og få meg til å føle meg som den idioten... Har han rett til å reagere sånn, bør jeg slutte med det jeg vil og høre på han? vet snus ikke er så veldig lekkert,men er ikke det som er tingen her...

når vi er ute å drikker, så blir han pottesur om jeg er mye vekke og om jeg prater med andre gutter, dagen derpå skylder han på at han var for full, det skjer for ofte nå, at han "blir for full", jeg er lei.....

[Pingting]

Nei, dette hørtes ikke noe særlig ut, skjønner at du synes det er slitsomt.

For å ta det ene eksempelet ditt: ja, du bestemmer over deg selv, og ja, han har lov til å ikke like at du snuser. Men det er ingen ting som gir ham rett til å reagere på den måten. Om såntskjer ofte (ang andre ting), er det litt bekymringsverdig synes jeg.

Punkt en er å snakke med ham om dette (om du ikke har prøvd allerede da). Snakke ordentlig, i en rolig setting og uten å trekke andre ting inn. Ikke en småsur kommentar, eller å la alt velte opp av seg under en krangel. Han burde få klar beskjed om at dette ikke er grei oppførsel.

Etter seks år er det lett å bli litt for "vant" med hverandre, tror jeg. Har han alltid vært sånn, eller er det en oppførsel som har kommet gradvis? Det er jo uansett ikke greit, men man legger ofte til seg vaner etterhvert som man ikke alltid er klar over selv.

Jeg synes nesten det virker som om kjæresten din er litt usikker på seg selv jeg, kan det stemme? Om han er litt kontrollfrik og sjalu kan det ihvertfall tyde på det.

[Gjest TS]

Ja, snakke med han han jeg prøvd. Da sier han bare "du vet hva jeg mener om den saken, og sånn kommer jeg alltid til å synest". Jeg kommer ingen vei. Selfølgelig synst eg det er greit at han ikke liker det, men synst han kan fortelle det litt på en annen måte enn det han gjør.

Han er vel motsatt av usikker på seg selv, han er nok alt for sikker på seg selv..., han tror han er så mye bedre enn alle, fordi han har en SÅÅÅ fantastisk jobb og utdanning, han skal være så perfekt hele tiden. Eller han tror han er perfekt. Viss han mener noe, går det ikke an å diskutere. itillegg er han veldig dømmende, "for en idiot!" er noe jeg hører stadig fra han..., alle som slutter på skolen er helt idioter i hodet osv., liker egentlig ikke den slags prat. Han vet jo ikke bakgrunnen til disse folka, han kjenner ikke de. Men, men nå ble det litt annen prat her..., men jeg sitter bare å tenker på hele forholdet...

[Gjest TS]

åhhh..., jeg får ikke sove heller..., tenker tenker...

[Gjest Gjest_mango_*]

Jeg er lei meg ikveld..., vi har vert sammen i nesten 6 år, og har selfølgelig hatt våres oppturer og nedturer, slik er det vel i alle forhold. Men...

Jeg synst han hersker sånn med meg, har vel egentlig ikke for så lenge siden innsett det. Mangen episoder bak her, men det jeg er reagerer på idag er liksom dråpen for det er en filleting, iallefall for meg...

Han har nå reagert så voldsomt på at jeg tar snus av og til på fest..., og veldig få ganger utenom, jeg snuser aldri i hans nærver for jeg vet han ikke liker det, men nå ble han helt ekstrem og sa at eg kunne holde meg lang unna han og vår leilighet når jeg tar snus..., synst reaksjonen var ganske heftig og endte opp med en krangel..., jeg plager aldri han med det, og dette er noe jeg har valgt selv. Ifølge han virker det som om jeg røyker hasj og driver med andre sterkere saker. blir helt sjokkert over måten han sier dette på... Jeg bestemmer vel over meg selv?... det virker som om ikke han bryr seg en døyt nå, har sendt han masse meldinger, men han svarer ikke...!

Han bestemmer vel ikke over hva jeg skal gjøre? trenger råd..., jeg orker ikke at han skal bestemme over mitt liv på den måten,viss han ikke liker meg kan han vel bare gjøre det slutt.men virker som han vil gi meg dårlig samvittighet og få meg til å føle meg som den idioten... Har han rett til å reagere sånn, bør jeg slutte med det jeg vil og høre på han? vet snus ikke er så veldig lekkert,men er ikke det som er tingen her...

når vi er ute å drikker, så blir han pottesur om jeg er mye vekke og om jeg prater med andre gutter, dagen derpå skylder han på at han var for full, det skjer for ofte nå, at han "blir for full", jeg er lei.....

Det er ikke ok at han forsøker å kontrollere deg på denne måten, du ser at det er det han prøver på? Sier ikke at han gjør dette bevisst, men det er helt tydelig at han vil være regelmaker. Noe som er interessant med mange som (bevisst/ubevisst) oppfører seg sånn er at de har vanskeligheter med å se når de selv opptrer urimelig. At han blir for full og dermed sjalu og sur er for eksempel ok, men at du snuser av og til er horribelt. Logisk? For han er det sikkert det, og det tyder på at han har et eget sett med regler for seg selv. (Ville han 'godtatt' samme oppførsel fra deg på byen?)

Det siste du skriver er klassisk, at alle som ikke faller innunder hans standard er idioter. Alle (inkludert deg) som ikke mener det samme som han kan holde kjeft, for han mener selvsagt rett og da er diskusjoner unødvendige.

Han går faktisk så langt som å si at du må holde deg unna ditt eget hjem hvis du ikke vil følge hans regler, det skal du ikke finne deg i. Du må ta en ny prat med ham og få han til å innse alvoret. Start samtalen med å fortelle ham hvor mye dette plager deg. Dersom han fortsatt er like uinteressert burde du tenke hardt igjennom om du kan leve et godt liv sammen med denne mannen.

[Gjest Gjest]

Akkurat det med snus har jeg faktisk full forståelse for. Jeg er selv innbitt motstander, og hadde store problemer med at samboer snuste i skjul for meg. Han har heldigvis sluttet nå. Synes ikke han kan forlange at du slutter, men jeg ville nok vurdert om du synes snusen er så viktig når det tydeligvis er et så stort problem for ham om du driver med det.

[Gjest Gjest_mango_*]

Akkurat det med snus har jeg faktisk full forståelse for. Jeg er selv innbitt motstander, og hadde store problemer med at samboer snuste i skjul for meg. Han har heldigvis sluttet nå. Synes ikke han kan forlange at du slutter, men jeg ville nok vurdert om du synes snusen er så viktig når det tydeligvis er et så stort problem for ham om du driver med det.

..om du leser over en gang til vil du sikkert se at dette ikke dreier seg om snusen.

[Gjest Gjest]

Akkurat det med snus har jeg faktisk full forståelse for. Jeg er selv innbitt motstander, og hadde store problemer med at samboer snuste i skjul for meg. Han har heldigvis sluttet nå. Synes ikke han kan forlange at du slutter, men jeg ville nok vurdert om du synes snusen er så viktig når det tydeligvis er et så stort problem for ham om du driver med det.

Du forstår at dette med snusen bare er et symptom på at samboeren til TS er kontrollerende og ikke er villig til å inngå kompromiss?! Dette dreier seg ikke om snus i det hele tatt.

Til TS: jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver; har vært sammen m en mann i 6 år som høres veldig lik ut som samboeren din. Sta, egoistisk, har sjelden evnen til å innrømme feil og er utrolig bastant i sine meninger. Jeg tenker mye på å bryte, jeg tror ikke han kommer til å forandre seg og jeg vil ikke være en person som tilpasser seg hans væremåte for å unngå ubehageligheter.

[Lissi]

Men når dere er ute sammen, er du ute for å snakke med andre menn?

Da skjønner jeg egentlig godt at samboeren din blir sur...

[Gjest TS]

Men når dere er ute sammen, er du ute for å snakke med andre menn?

Da skjønner jeg egentlig godt at samboeren din blir sur...

Nei, nei! Jeg er ute med venninner og han kompiser, jeg snakker med gutter jeg kjenner, som vi kjenner fordi jeg møter på dem. Jeg bor på en liten plass, så kjentsfolk er over alt.

Takker for alle innlegg, fikk litt hjelp til å sortere tanker litt. Jeg har forsøkt å prate med han, men han er like vanskelig, alt er min feil og forsatt sier han det samme...! Jeg har nå valgt å legge vekk snusinga på fest for godt, det sa jeg ògså til han. Men, nå handler det IKKE om det i det hele tatt for meg. Nå handler det om oss, hvordan han behandler meg. For han er det kun snus det handler om nå...

[Lissi]

Nei, nei! Jeg er ute med venninner og han kompiser, jeg snakker med gutter jeg kjenner, som vi kjenner fordi jeg møter på dem. Jeg bor på en liten plass, så kjentsfolk er over alt.

Takker for alle innlegg, fikk litt hjelp til å sortere tanker litt. Jeg har forsøkt å prate med han, men han er like vanskelig, alt er min feil og forsatt sier han det samme...! Jeg har nå valgt å legge vekk snusinga på fest for godt, det sa jeg ògså til han. Men, nå handler det IKKE om det i det hele tatt for meg. Nå handler det om oss, hvordan han behandler meg. For han er det kun snus det handler om nå...

Da misforstod jeg, ja det burde da være lov å snakke med kjentfolk.

Jeg håper at han gir seg nå med å gjøre ting vanskelig for deg nå som du kutter snusen. Om han finner noe nytt å bråke om nå, så er det visst alt du gjør som er gærnt. Du får gi det litt tid Lykke til.

[Gjest Gjest_p_*]

Trøst til deg....

Jeg har vært sammen med ei som lagde krangel ut av det hvis kjøttdeigbitene i spaghettien hadde "feil" størrelse, hvis jeg tok oppvasken hos henne (måtte ha spisetøy til middag), hvis hun ikke fikk medbestemmelse over studievalget mitt, hvis jeg kommenterte andre mennesker, det ble også store krangler ut av det hvis jeg spurte om vi ikke kunne vente med diskusjoner til det passet litt bedre (da respekterte jeg henne ikke og jeg kunne ikke kommunisere) osv osv.

Jeg tok etterhvert og noterte ned alle kranglene/diskusjonene for å finne ut om det egentlig var jeg som startet disse eller om det var hun som gjorde det for å bestemme over meg og påtvinge meg sine meninger og synspunkter. På ett år har jeg notert ned 137 tilfeller !!!!!!!!!! mesteparten er tilfeller hvor hun skulle påtvinge meg dårlige egenskaper jeg ikke har og sine synspunkter/meninger.

Det har heldigvis blitt slutt mellom oss.

Er du i et forhold hvor den andre ikke viser respekt og forståelse, kommer han/hun ikke til å gjøre det i fremtiden heller.

Er det ikke gjensidig respekt og forståelse i et forhold, kaster du bort kjærligheten din.

Er det ikke gjensidig respekt og forståelse i et forhold er det bare et tidsspørsmål før det tar slutt.

[Milly:)]

Ikke la han behandle deg på denne måten.

Én ting er at han ikke liker at du snuser. Én ting er at han blir sjalu når du snakker med andre gutter. Problemet er måten han takler disse tingene på - han tar ikke en rolig prat med deg om snusen, og han forstår ikke at sjalusien er irrasjonell..

Det virker som om han er litt for trygg på at du vil ha han samme hvordan han oppfører seg. La han skjønne at du ikke tolererer hva som helst.

[girlypai]

hei.

godt at du ser at det ikke er snusen dette handler om. dette handler egentlig ikke om deg og hva du kan gjøre, men om han, og om du egentlig ønsker å være i dette forholdet.

jeg har studert psykologi. vi mennesker lever etter tre menneskesyn- altså holdninger som vi lever etter.

Det er disse tre typer menneskesyn:

* Jeg er okey- du er okey: dette mennesynet er basert på en normal holdning, at jeg respekterer deg og du meg. vi kan snakke, påvirke hverandre i samtaler, ydmykhet og forståelse i sentrum. jeg ser på deg som like verdifull og viktig som meg selv!

* Jeg er ikke okey- du er okey: dette er ofte svært innesluttede mennesker med et dårlig selvbilde, hvor man føler at alle andre er klokere og smartere enn en selv. at alle andre kan så mye mer. man har ikke følt så mange mestringer i livet og fått lite tilbakemeldinger på at de kan og er flinke.

* Jeg er okey- du er ikke okey: ofte psykopater og sosiopater. de har alltid rett, og lar seg aldri bli fortalt noe annet. de har ofte vokst opp med å prøve å bli undertrykt og fått stadige kommentarer om at de IKKE kan, og de ikke er verdt noe.. og tanken som har regjert er: bare vent til jeg blir stort! da skal jeg vise at dere ALLE tar feil! jeg ER best og kan best!

de innehar et stort hat mot andre mennesker. istedenfor å bli innesluttede og få en jeg er ikke okey- holdning har de heller opparbeidet seg et HAT mot andre mennesker, og et ønske om å ta igjen!

jeg mener din samboer bærer en: jeg er okey- du er ikke okey holdning.

psykopat/ sosiopat tendenser.

dette er ofte mennesker som man ikke kan kommunisere med, for de har alltid rett uannsett. man kan ikke endre disse, for de ønsker det ikke selv og ser det heller ikke.

du må ta standpunkt til om du ønsker å være med en slik type og om du ønsker å være i dette forholdet.

Endret 12. desember 2008 av girlypai

[adriana7]

hm, han hoeres litt ut som mannen min Bortsett fra at mannen min aldri forteller meg at jeg ikke faar lov til ditten eller datten. Men jeg har en saann alltid tilstedevaerende foelelse som sier at det egentlig er han som bestemmer alt, og det er ikke godt. Hvis han plutselig blir fly forbanna for noe, kanskje en detalj, noe som har bygget seg opp, ja, saa er det helt ok, for han har jo alltid rett. Han har alltid rett til aa gjoere hva han vil , si hva han vil, etc. Hvis han vil ut med en kompis NAA, saa maa han det. Han spoer om det er ok, men vi vet begge to at det er paa overflaten, han gaar nemlig ut selv om jeg sier nei...

Paa en maate er det veldig bra at noen mennesker vet saa godt hva de vil. Det kan skape trygghet for mere usikre mennesker ( som meg.... ) Det var og dette som tiltrakk meg i starten. Han virket saa stabil og sterk og sikker og alt det der... Saa jeg fant meg i mye rart, mange vonde krangler og ogsaa pinlige situasjoner id et offentlige. Han tillater seg helt merkelige reaksjoner naar han selv foeler for det, og unnskylder seg aldri. Jeg lurte litt paa om han led av personlighetsforstyrrelse, kansje psykopat eller noe i den duren, for det ble ekstremt. han kunne for eks uten problem hoere paa meg tut-graate etter en krangel, og naar jeg var "ferdig" kunne han bare si enkelt" er du ferdig naa? kom saa faar du en klem". Akkurat som om jeg var en fink bisk som skal dresseres..

Han sier selv at han er grei naar jeg er grei. Altsaa: jeg maa vaere grei foerst, saa er han grei og.

Han synes selv at han er en kjekk kar, og han synes jeg er en bra dame.

Men, alt i alt er det han som har regien, for det er ikke grense for hvor mange rare egenskaper jeg har i hans oeyne...

Summa summarum: jevnlig nedgradering av meg hvis man kommer i konflikt om noe, nekter aa samtale om ting, sier aldri unnskyld, alltid min feil, ivhertfall litt min feil, svarer hvis jeg sier at jeg ikke orker dette, at da kan jeg bare dra..

forholdet er ellers ganske bra, vi har ihvertfall noe bra som er relativt fremtredende... Men all kranglingen, ihvertfall kontrolelringen, skrikingen, fra hans side, det tar paa etter som aarene gaar.

Og selv om han har moderert seg noe etterhvert, saa er det noe som forblir uforandret:

Hvis respekten ikke var der, kommer den heller ikke.

Foeler han ikke nok for meg til aa vaere greiere, saa vil han nok heller ikke det i fremtiden. Da maa han foerst foele tap paa kroppen.

Desverre...

Tror ikke paa dette med aa kalle alle psykopater...

la oss heller konkludere med at en del mennesker er svaert egosentrerte, de er IKKE klar over det selv, de tror de alltid vet best, de skjoenner ikke hvordan andre kan oppfatte dem, de trumfer igjennom sine beslutninger. Men blandt disse mindre hyggelige egeskaper er disse menneskene ogsaa interessante, morsomme, talentfulle, generoese, osv.

Avgjoerelsen er aa finne ut om man orker aa leve med noen som er slik.

man maa ikke tro at DE forandrer seg. Men maa heller ta et oppgjoer med ens egne droemmer og tanker om livet, graate litt over det som ikke kom, og saa heller rulle opp ermene og ta opp kampen med et rasjonellt sinn, for saa aa gaa seirende ut av det i den relasjonen man er i....

Jeg har det som regel bra naa med min mann, men det hender jeg har lyst til aa pakke kofferten.

Jeg tror mye av lykken ligger i aa tenke at det er et valg, og at man ikke er et offer. Mannen min faar ikke lov aa heasje med meg lenger, han kan si hva han vil, men blir han urimelig gaar jeg et annet sted.

Hvem vet hvor du er om 5 aar? Bare soerg for at livet ditt i dag er et liv hvor du har noen smil paa lager, og selvrespekten i behold

[adriana7]

by the way, glem alle raadene om "aa snakke om det".

jeg tror vi begge vet at det ikke gaar... det er ikke der skoen trykker....

[Pingting]

by the way, glem alle raadene om "aa snakke om det".

jeg tror vi begge vet at det ikke gaar... det er ikke der skoen trykker....

Poenget med å snakke om det er vel ikke nødvendigvis å tro at det skal ordne alt, men at han skal vite hvor landet ligger. Man kan ikke forvente at han skal skjønne at noe er galt når hun ikke forteller ham det. Dessuten - da blir jo alternativet enten å slå opp tvert, eller å bøye seg passivt etter alt han måtte finne på.

[Perhaps]

Han har nå reagert så voldsomt på at jeg tar snus av og til på fest..., og veldig få ganger utenom, jeg snuser aldri i hans nærver for jeg vet han ikke liker det, men nå ble han helt ekstrem og sa at eg kunne holde meg lang unna han og vår leilighet når jeg tar snus.

Det kan jeg godt forstå. Det er skikkelig ufeminint med snusing og jenter burde ikke gjøre det (synes jeg). At han blir opprørt over det er forståelig.

Han kunne selvsagt ha formulert seg på en rolig måte, men da vet du at dette er noe han ikke kan tolerere. Betyr snusing så mye for deg? Det er utrolig ekkelt.

[Gjest Gjest]

Jeg er lei meg ikveld..., vi har vert sammen i nesten 6 år, og har selfølgelig hatt våres oppturer og nedturer, slik er det vel i alle forhold. Men...

Jeg synst han hersker sånn med meg, har vel egentlig ikke for så lenge siden innsett det. Mangen episoder bak her, men det jeg er reagerer på idag er liksom dråpen for det er en filleting, iallefall for meg...

Han har nå reagert så voldsomt på at jeg tar snus av og til på fest..., og veldig få ganger utenom, jeg snuser aldri i hans nærver for jeg vet han ikke liker det, men nå ble han helt ekstrem og sa at eg kunne holde meg lang unna han og vår leilighet når jeg tar snus..., synst reaksjonen var ganske heftig og endte opp med en krangel..., jeg plager aldri han med det, og dette er noe jeg har valgt selv. Ifølge han virker det som om jeg røyker hasj og driver med andre sterkere saker. blir helt sjokkert over måten han sier dette på... Jeg bestemmer vel over meg selv?... det virker som om ikke han bryr seg en døyt nå, har sendt han masse meldinger, men han svarer ikke...!

Han bestemmer vel ikke over hva jeg skal gjøre? trenger råd..., jeg orker ikke at han skal bestemme over mitt liv på den måten,viss han ikke liker meg kan han vel bare gjøre det slutt.men virker som han vil gi meg dårlig samvittighet og få meg til å føle meg som den idioten... Har han rett til å reagere sånn, bør jeg slutte med det jeg vil og høre på han? vet snus ikke er så veldig lekkert,men er ikke det som er tingen her...

når vi er ute å drikker, så blir han pottesur om jeg er mye vekke og om jeg prater med andre gutter, dagen derpå skylder han på at han var for full, det skjer for ofte nå, at han "blir for full", jeg er lei.....

Jeg hadde gjort det samme som ham. Det er snakk om prioriteringer, synes du han eller snusen er viktigst? Er det så jævli viktig å snuse? Er det så vannvittig mye bedre enn å kysse ham og kose på ham? Når samboeren min røykte nektet jeg å kysse ham. Samme med eksen min da han snuste. Ikke faen om jeg vil nærme meg en person med kjeften full av drit. Og jenter som snuser er faen enda styggere! Æsj.

Jepp, jeg ser ned på folk som er så svake at de ikke klarer å gi opp en filleting, når de ser at kjæresten ikke liker det. Det er nemlig snakk om en _filleting_ for DIN DEL! Du tenker ikke på ham, for det er ikke en filleting for hans del, da hadde han lett latt det gå. Egosimen råder ser jeg! Jaja, håper han dumper deg da, så får dere viljen deres begge to!

[Gjest Gjest_Mann_*]

En partner som ikke lar deg ta en snus noen ganger i året er kontrollerende. Ikke la deg tråkke på. Sett foten ned og si at han får respektere at du lukter og smaker dritt av kjeften til sammen noen få timer hvert år.

Slike kontrollerende mennesker river ned partnerens egenart og ødelegger ethvert grunnlag for et godt samliv. Han virker som et manisk A4-menneske (lik som flere over her) som aldri vil bli fornøyd før du er vingeklippet på alle kanter.