Jeg ønsker meg en kjæreste

[Gjest Gjest]

Jeg er svært sulteforet på nærhet, men samtidig er jeg av forskjellige grunner ikke klar for en kjæreste i livet mitt. Likevel ønsker jeg meg en mann å snakke med, ha sex med og kanskje finne på enkelte andre ting med. Greia er at jeg da vil være den eneste for ham, selv om vi ikke har et offisielt forhold. Tanken er da at dersom en av oss faktisk opplever å treffe/forelske oss i noen andre, skal vi være ærlige om det med en gang og gå hvert til vårt. Innen den tid ønsker jeg altså å ha noe som ligner på et kjæresteforhold, men et hvor det bare er oss to, uten at venner og familie "blandes inn", og hvor livene våre så å si blir lagt igjen utenfor døra når vi treffes.

Er dette realistisk? Vil det kunne fungere?

[Gjest Gjest]

Da må jeg spørre: Hvorfor vil du ikke ha en kjærste "på ordentlig"?

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å forklare, men det beror blant annet på at jeg ikke har så mye å tilby, samt at jeg er veldig redd for alt som følger med. Sosial fobi. Men jeg har ikke fobi for en trygg mann å nyte litt tid sammen med...

[Gjest Gjest]

Det er vanskelig å forklare, men det beror blant annet på at jeg ikke har så mye å tilby, samt at jeg er veldig redd for alt som følger med. Sosial fobi. Men jeg har ikke fobi for en trygg mann å nyte litt tid sammen med...

Da ville jeg nok heller finni en måte å overkomme den sosiale fobien din på. Det som følger med en kjærste, (som du ikke vil ha)gjør forholdet bare finere og enda sterkere. Det er ikke noe å være redd for i det hele tatt:)

[Gjest Gjest]

Det er mye jeg må fikse i livet mitt først... Og jeg skulle ønske jeg hadde noen i mellomtiden!

Tusen takk for svar, forresten!

[{Wilma}]

Det går fint an det, så lenge ingen av dere blander inn andre følelser enn de som burde være der.

[Gjest dalieo]

Ser ikke noe problem med det, jeg. Friends with benefits

edit; skrivefeil

Endret 9. desember 2008 av dalieo

[Gjest Gjest]

Det jeg er mest skeptisk til, er å skulle kreve trofasthet fra noen jeg egentlig ikke er forpliktet til. Men dersom jeg finner en som er med på "leken", så kan det vel hende at det også går greit.

Jeg tar gjerne imot erfaringer fra folk som har vært i denne situasjonen!

[{Wilma}]

Hvis dere er fucking good friends og inngår en avtale om å holde dere til hverandre, så går det jo begge veier det ?

[Gjest Gjest]

Virker som de fleste menn er ute etter akkurat dette, i hvert fall hvis de er 40 og oppover. Og jeg som ønsker meg en ordentlig kjæreste, synes det er noe dritt! Ender alltid opp med denne mellomløsningen hvor det er om å gjøre å ikke treffe meg for ofte og for lenge. En form for serie-one-night-stand med samme person. Tror ikke det blir særlig vanskelig for deg å finne noe sånt, nei. Men hvor fornøyd du blir, ja, det gjenstår å se.

[Gjest elskerinnen]

Fungere vil det nok. Bare til å sørge for å snakke klart om hva man vil, og hvordan man vil ha det. Og ha felles syn på det. Det vansklige er kanskje å kreve "trofasthet" av en som en ikke er sammen med, samtidig som mann skal kunne ha mulighet til å treffe på andre. Hvis du forstår hva jeg mener...

Har selv hatt et slikt forhold, på en måte. Jeg var nylig brent av et brudd, tanken på en ny var avskrekkende, men det var godt å ha en trøstende arm å krype inn i. Og litt sex. Vi var gode venner og, så hadde mangen gode samtaler om alt og ingenting. Helt perfekt på en måte. Der og da. Ble avsluttet etter en tid, men fortsatte litt av og på etter det. Han ville ha større mulighet til å treffe andre (hadde ingen trofast avtale), han fant at vårt forhold hemmet litt. Han kom til meg mellom datene... Ble helt slutt da han fikk dame.

Der og da var det fint, i ettertid har det vært litt problemer... Han klarer ikke glemme oss... Det har ført til at han som kjenner til det med min eks, har brent meg på tilsvarende måte... Om ikke litt verre... Så jeg vet ikke helt jeg, om jeg synes om slike løsninger lengre. Vil i hvert fall ikke inn i slikt en gang til...

[Ethereal]

Syns det du beskriver høres ut som et kjæresteforhold jeg. Man trenger ikke å møtes 5 ganger i uka og dra på familietreff og det som er for å være sammen

[Gjest Kråkaa]

Det er mye jeg må fikse i livet mitt først... Og jeg skulle ønske jeg hadde noen i mellomtiden!

Om det er mye du må fikse i livet ditt før du vil ha et forhold til noen,vil da ikke det å ha noen i mellomtiden bare gjøre deg ukonsentrert? Og kanskje gjøre ting verre? Det jeg mener er at jeg tror ikke det går an å bare ha noen uten at man får noen som helst følelser for hverandre. Mener ikke at man nødvendigvis blir forelska men man bryr jo seg om mennesket uansett,og iallefall mennesker man møter endel ganger over lengre tid.

Det er ikke store forskjellene på forhold og et ubetinget forhold. Når det gjelder ubetinget forhold så trenger man ikke å forklare seg hvis man går.

Hadde jeg vært i ditt tilfelle så ville jeg ha ventet.

[Gjest Gjest]

Det er ikke store forskjellene på forhold og et ubetinget forhold. Når det gjelder ubetinget forhold så trenger man ikke å forklare seg hvis man går.

Hva mente du med det? :klø:

[Gjest Kråkaa]

Baaaah,sånn går det når man svarer i morgenørska :søvn:

Jeg mente at om man er i et forhold,sånn ordentlig kjæresteforhold, og om det tar slutt,så vil man ofte få en forklaring på hvorfor det ble slutt.

Tar man risken ved å bare ha noen for nærheten og at man ikke er kjærester så kan den ene parten velge å bryte ut av dette uten at h*n trenger å forklare seg nærmere om saken. Man visste jo fra før at dette handlet kun om sex/nærhet og at det kan ta slutt når som helst.

Det var vel noe slikt jeg prøvde å rote sammen

[Gjest Gjest]

Det er greit nok å være FwB, men du kan da ikke i tillegg kreve trofasthet!

[Gjest Gjest]

Baaaah,sånn går det når man svarer i morgenørska :søvn:

Jeg mente at om man er i et forhold,sånn ordentlig kjæresteforhold, og om det tar slutt,så vil man ofte få en forklaring på hvorfor det ble slutt.

Tar man risken ved å bare ha noen for nærheten og at man ikke er kjærester så kan den ene parten velge å bryte ut av dette uten at h*n trenger å forklare seg nærmere om saken. Man visste jo fra før at dette handlet kun om sex/nærhet og at det kan ta slutt når som helst.

Det var vel noe slikt jeg prøvde å rote sammen

Aha. I såfall motsatt, altså. Det du kaller et "ubetinget forhold", er det jeg vil kalle et forpliktende forhold, det er altså betingelsesløst. Man har ingen betingelser.

[Gjest Gjest_Kristian_*]

Jeg er svært sulteforet på nærhet, men samtidig er jeg av forskjellige grunner ikke klar for en kjæreste i livet mitt. Likevel ønsker jeg meg en mann å snakke med, ha sex med og kanskje finne på enkelte andre ting med. Greia er at jeg da vil være den eneste for ham, selv om vi ikke har et offisielt forhold. Tanken er da at dersom en av oss faktisk opplever å treffe/forelske oss i noen andre, skal vi være ærlige om det med en gang og gå hvert til vårt. Innen den tid ønsker jeg altså å ha noe som ligner på et kjæresteforhold, men et hvor det bare er oss to, uten at venner og familie "blandes inn", og hvor livene våre så å si blir lagt igjen utenfor døra når vi treffes.

Er dette realistisk? Vil det kunne fungere?

Da fant du faktisk ordene som bekriver akkurat mine tanker og ønsker! Så det finnes altså også menn som kunne tenke seg noe slikt, og jeg tror at et slikt forhold kunne fungere..