Samboer uten felles økonomi

[Gjest Gjest i dag]

Har vært samboer kun noen måneder, og barna trives veldig godt sammen. Vi har det også veldig fint sammen, MEN

Når det kommer til penger så sliter det veldig. Han tjener nesten det dobbelte av meg, samt han har nesten ikke gjeld etter jeg kjøpte meg inn hos han.

Dette visste vi selvsagt på forhånd, og vi snakket masse om det. Det som jeg hele tiden har vært redd for, er å "føle jeg må kjøpe noe uten å ha råd", og det peset med dine og mine utgifter.

Han er jo veldig glad i å handle, og en blir lett revet med og "giret" til å handle.

Det som det ender opp, i er at f.eks. hans barn får ting på rommet sitt som ikke jeg har råd å gi mine. (store flatskjermer osv.). Han har ikke betenkligheter med å handle, uten å tenke på penger når det kjøpes inn mat til felles husholdning eller fest. Hvis jeg skal gjøre som han uten å si ifra om at jeg ikke kan ta med råd denne lønningsmåneden, ender jeg opp med 4 x 250 i taxi kostnader.

Når han var i utlandet for kort tid siden, fikk jeg spørsmål om han skulle kjøpe en litt dyr kjøkkenvare jeg lenge har sagt jeg har ønsket meg. Så omtenksomt tenkte jeg, helt til utgiftene skulle deles!!!

Det må sies jeg har ikke dårlig råd (tross gjeld), men hver gang jeg er ute å handler så mister jeg nesten lysta, fordi det blir den jobben med dine og mine regninger når vi kommer hjem. Ikke er det så veldig lett å huske alt heller.

Har snakket med han om at jeg syntes det er veldig slitsomt med dine mine utgifter, og at jeg ikke har råd å følge med hans tempo. Da sier han ikke har til hensikt at det skal være sånn, og det får jeg styre/si ifra om. Det må sies han er veldig spandabel, så vanskelig er han ikke.

Er det den med høyest inntekt som bør tilby felles økonomi?

Jeg merker det blir litt sånn at vi deles felles ting som hus, bil, seng, sex o.l.

og at det ikke blir at vi lever i ETT om dere skjønner. Framtiden blir liksom hvordan vi sammen planlegger, men avhengig hver for oss hvordan vi har råd til å planlegge dette sammen.

[viren]

Jeg hadde ikke orket å leve sånn, men hvert par må finne ut hva som passer for dem. Det hadde feks vært HELT uaktuelt at partnerens barn skulle fått mer enn mine egne barn. Vi har felles økonomi, deler likt på husarbeid osv, og snakker med hverandre før innkjøp av dyre ting. Vi har til dags dato aldri kranglet om økonomi, det fungerer helt utmerket for oss. Det har aldri vært snakk om at den som tjener minst skulle sitte igjen med mye mindre enn den som tjener mest (uansett hvem det har vært, det har variert gjennom årene).

[Gjest men]

Opprett en felleskonto hvor dere begge setter inn penger, og begge har kort, og et grovt budsjett, slik at du får mer kontroll på hvor store utgiftene blir, og dere slipper å svette over kvitteringene når dere kommer hjem.

[Gjest Bond]

Hvis man skal ha separat økonomi, kan ikke den som tjener mest bestemme forbruket! Man kan gjerne ha separat økonomi, men da må man ta hensyn til den som tjener minst og at den også skulle ha litt penger overs hver måned. Forbruket må være noe som begge kan føle seg komfortable med.

Selvfølgelig, han tvinger jo deg ikke, men det er ikke enkelt å si nei hele tiden. Du skulle ikke være den som må si 'nei' hele tiden, han kunne også ta litt mer hensyn til deg. Synes jeg.

Når det er sagt - nei jeg synes ikke at det må være den som tjener mest som foreslår fellesøkonomi. Synes ikke det finnes begrensinger når det gjelder hvem som kan foreslå noe i et forhold. Man må også kunne diskutere ubehagelige ting.

Du kan jo gjerne snakke med ham, du må jo ikke direkte foreslå fellesøkonomi med en gang, men kanskje si tydelig fra at med den ordningen dere har nå går det ikke an å fortsette.

En mulighet er at dere deler faste utgiftene prosentmessig - hvis han tjener 2 ganger mer enn deg, kan dere dele 1/3 og 2/3 eller noe lignende. Dvs alle nødvendige utgiftene kan dere dele. Ting som begge bruker forholdsvis mye, kan også deles på.

Hvis han har en spesiell interesse for elektroniske dippedutter (eller du for klær eller noe) og en litt høyere forbruk for sånt, da kan sånt gjerne kjøpes selv, ikke fra felles pott.

En annen mulighet er da å se alle pengene som kommer inn som 'våre'. Det er noe vi gjør, vi ser det vi eventuelt arver som særeie, men det vi tjener inn blir 'våre penger'. Til nå har jeg hatt mye mindre inntekt enn ham siden jeg har tatt en lengre utdanning, men i lengre løp kan det fort bli at jeg kommer til å tjene ganske bra.

For oss heter det ikke mine eller dine. Og vi har til dagens dato aldri hatt noen uenigheter om pengebruk.

Men en sånn ordning innebærer at man er ganske enig om prioriteringer og hva penger skal brukes for og hvor mye man skal bruke på for eksempel underholdning og fornøyelser osv. Hvis man er uenig om sånt, kan felles økonomi fort lede til en del uenigheter.

PS. - uansett om man har felles eller separat økonomi, skulle barn alltid få like ting. 'Mine' og 'dine' barn skulle i hvert fall ikke bli behandlet såpass forskjellig at hans får flatskjerm og dine får ikke. Dette er en uting, synes jeg!

Endret 9. desember 2008 av mrs_bond

[Gjest Gjest]

Har aldri skjønt hvorfor enkelte absolutt skal ha delt økonomi.

Det bringer bare krangler med seg,skjevfordelinger sånn som i dette tilfelle.

[Gjest Gjest]

Hvis man skal ha separat økonomi, kan ikke den som tjener mest bestemme forbruket! Man kan gjerne ha separat økonomi, men da må man ta hensyn til den som tjener minst og at den også skulle ha litt penger overs hver måned. Forbruket må være noe som begge kan føle seg komfortable med.

Selvfølgelig, han tvinger jo deg ikke, men det er ikke enkelt å si nei hele tiden. Du skulle ikke være den som må si 'nei' hele tiden, han kunne også ta litt mer hensyn til deg. Synes jeg.

Helt enig!

Har har du jo forøvrig et greit utgangspunkt for å få gjort noe med det da, ettersom han har bedt deg si ifra. Det er kanskje vanskelig for den som har mest å se ting fra motsatt perspektiv.

Synes forresten det blir feil at barn som bor i samme husholdning skal få helt forskjellige ting og utstyr på rommene sine, klær etc. Prinsipielt så blir det kanskje riktig ettersom det ikke er noen selvfølge at man skal betale for andre barn enn sine egne, men det vil sannsynligvis føre til problemer og vonde følelser barna imellom.

[Gjest Tulletussa]

Hmm.. Jeg er samboer, og vi har delt økonomi, men vi er da virkelig ikke så nøye på hvem som betaler hva, så lenge vi har penger så vi klarer oss begge to, sammen. Vi rådfører oss også med hverandre om det er store, dyre ting vi har lyst til å kjøpe...har han bedre råd enn meg så er det naturlig at han betaler om jeg ikke har råd til å spleise, eller motsatt.

Vi har ikke barn, men det høres da helt urimelig ut at han "som har bedre råd" skjemmer bort barna sine og "glemmer" dine? Det må da være likt for hans og dine barn, når dere bor under samme tak??

[Gjest Gjest]

Jeg hadde aldri orket å ha det sånn.

Dersom min samboer hadde kjøpt flatskjermer til barna sine, hadde jeg kjøpt til mine barn også, og sagt på en spydig måte at her skal ingen forskjellsbehandles, og så nevner du at du på grunn av tv-kjøp ikke har råd til å fôre ham med noe annet enn Euroshopper-produkter i et par måneder.

[gullet76]

Uff. Skjønner godt at dette forårsaker frustrasjon... Selv hadde jeg ikke klart å leve sånn... Han kan ikke forvente at du skal ha samme pengeforbruket som han... Og det burde være naturlig at han betaler mer enn deg ved store utgifter.

Det verste syns jeg faktisk er at han gjør forskjell på ungene. Regel nr en i nyfamilien: ikke gjør forskjell på barna.

Vi har heldigvis diskutert alt rundt dette før vi nå blir samboere. Vi har felles matkonto, utgiftskonto, sparekonto, bufferkonto. Vi har våre penger, ikke mine og dine. Selv om vi begge sitter igjen med noen tusen på hver vår konto når regninger er betalt. Vi har også diskutert hva som skjer når han arver sin mor, og nedbetaler et par mill på vårt boliglån. Vi fortsetter å dele avdragene på gjenstående lån likt uansett.