Jeg blir holdt utenfor familiesammenkomst

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Jeg ønsker noen utenforståendes synspunkt på en situasjon som har oppstått, men da må jeg dessverre gå litt tilbake i tid for å få fram hele bildet, fra min side.

”Tante” og jeg har alltid hatt en nær kontakt. Jeg var ofte på besøk helt til jeg flyttet til en annen landsdel i 1990, etter det har vi stort sett hatt telefonisk kontakt ved bursdager, jul, og andre spesielle anledninger. Dessverre har vi ikke kunnet møtes så ofte, det er mange grunner til det, siste 15 årene har jeg besøkt henne 4 ganger, og hun har vært på besøk hos meg en gang.

Jeg har aldri vært særlig glad i å snakke i telefonen, men jeg tvang meg selv til det i lang tid, før jeg på senhøsten i fjor begynte å skrive brev og sende bilder til henne i stedet for å ringe. Jeg forklarte henne hvorfor, og det ble slik at jeg skrev brev og kort, mens hun ringte.

Men etter noen få måneder sluttet hun å ringe, mens jeg fortsatte å skrive brev og kort til henne. Jeg skriver ikke så ofte, men det siste året har jeg skrevet 5-6 brev og kort, inkludert et følgebrev jeg sendte av gårde i dag sammen med en pakke, men hun har ikke ringt meg en eneste gang.

Det er greit nok, jeg har ikke reagert så mye på det, for jeg vet at det er mye som foregår i hennes liv også.

Men så kommer det som jeg opplever som sårt.

”Tante” har årsjubileum ganske snart, og har invitert til ”slektstreff” neste helg for å feire dagen. Hele familien min er invitert, foreldre, søsken med familier, tanter/onkler, søskenbarn med familier… alle unntatt meg, min mann, og våre barn.

Det er ikke bare en glipp, at invitasjonen har kommet bort i posten eller noe slikt, jeg er ikke invitert, og jeg er den eneste som ikke er invitert av vår familie.

Det burde ikke være et problem, men da jeg sendte av gårde bursdagsgave og julepakke i dag, med en hyggelig hilsen ved siden av, kjentes det så veldig feil på så mange måter.

For det første:

Etter jeg hadde sendt av gårde pakken tenkte jeg på at hun nå får gaver fra en person hun kanskje ikke vil ha kontakt med, og at det kan føles feil for hennes del. Jeg vet jo ikke hvorfor hun har kuttet all kontakt med meg, og hva jeg har gjort galt.

Det gir meg skyldfølelse.

For det andre:

Dette skaper problemer for mine foreldre, og for to av søsknene mine også. De er inviterte, men har ikke lyst til å dra fordi at jeg og min familie er utelatt.

Jeg prøver å overbevise dem om at de må dra hvis de har lyst, at dette har ingenting med dem å gjøre, men de står på sitt.

Det gir meg enda mer skyldfølelse.

For det tredje:

Jeg er såret og lei meg! Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, hva jeg kunne gjort annerledes.

Noen som har noen synspunkter?

Jeg vet dere vet like lite om hva som har skjedd som jeg gjør, men kanskje dere har noen tanker rundt det jeg har skrevet?

[Gjest Grafica]

Om hun ikke vil ha kontakt med deg, er det hennes ansvar å si ifra på en ordentlig måte, og forklare hvorfor. Ikke bare ignorere deg. Jeg forstår godt du er såret, men hva du skal gjøre det, vet jeg ikke. Om du har et godt og nært forhold til din mor og søstre, kunne kanskje en av de ringt til "tanten" din og sagt at så lenge ikke du var invitert, hadde ikke de lyst til å komme heller, og så spørre om grunnen. Eller, om du tør, så ringer du selv. Det er en jævlig vanskelig samtale, men uansett hva hun sier, så da vet du hvertfall.

[Strawberrygirl]

hva med å ringe henne?

Vil bare gi deg denne i tilleg!

[Gjest Løve66]

Dette hørtes ikke greit ut. Virker jo helt klart som at "tante" har tatt et bevisst valg, men kanskje er hennes valg om å utestenge deg fra sitt liv basert på en misforståelse? Kan det være sånn at hun tror at du har sagt eller gjort slik eller slik - noe som igjen har ført til at hun ikke ønsker kontakt?

Jeg tenker at dette her må det da kunne gå an for et av de andre familiemedlemmene å finne ut av. Kan du ikke få en av de både du og hun har grei kontakt med til å spørre henne rett ut hva som er årsaken? For det er klart det er viktig for deg å vite hva som er årsaken her.

[Gjest Fluksi]

Det mest riktige er nok å ringe denne "tanten" din og snakke med henne.

Tror alt vil løse seg da.

For alt du vet kan hun ha sluttet å ringe fordi hun føler at du ikke vil ha kontakt med henne?

Vel, jeg skal ikke stille flere ut i det blå spørsmål.

Ring henne!

[Daisy Fraser]

Men sier ikke foreldrene dine noe da? Har ingen spurt eller fått en forklaring på hva som er grunnen til dette her?!

[Silmarill]

Hei du,

Dette forstår jeg virkelig at føles kjempeleit og urettferdig for deg! (og dine)

Dersom dette er en bevisst handling fra hennes side er det veldig barnslig og smålig av henne!

Herlighet, du har jo holdt kontakt så godt du kan, selvom det har sklidd ut i perioder!

Det er utrolig vondt å høre at ALLE er bedt men ikke deg og din familie (makan til oppførsel)

Jeg hadde gjort som din øvrige famile gjør, slått ring om deg! Helt klart!!!

Samtidig dersom jeg eks. hadde vært din søster o.l. hadde jeg bedt deg ta en telefon til denne tanten for å snakke ut!

Si evt: " hei, jeg hører du har årsjubileum... den og den datoen, så utrolig hyggelig at du inviterer til slektstevne - jeg har forøvrig ikke mottat inbydelsen ennå, men den kommer vel snart tenker jeg(?)"

Så hører du etter hva hun sier og evt. da får oppklart noen evt. misforståelser!

----

Jeg ser du skriver følgende under det du selv kaller for: "for det tredje"

For det tredje:

Jeg er såret og lei meg! Jeg vet ikke hva jeg har gjort galt, hva jeg kunne gjort annerledes.

Du har faktisk ikke gjort noe galt!

Din tante er vel "fornærmet" fordi du ikke har holdt kontakt hele, hele, hele tiden....og da får hun bare være det!

Er det noen andre i familien din (med like mye å gjøre) som har gjort det?

Endret 8. desember 2008 av Silmarill

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Takk for raske svar. Det setter jeg stor pris på.

Jeg skal prøve å svare på alle spørsmålene, og håper jeg ikke glemmer noen.

Først, familien har slått ring om meg! Mamma og en søster har ringt "tante", og forklart at de føler det ukomfortabelt å takke ja til invitasjonen så lenge jeg ikke er invitert.

"Tantes" reaksjon var: "det gjør dere som dere vil med. Jeg vil at dere skal komme, det var derfor jeg inviterte dere. Men hvis dere ikke vil komme, er det lite jeg kan gjøre med det". Og dermed ville hun ikke snakke mer om det.

En forklaring på hvorfor fikk de ikke.

Det enkleste hadde vært å ringe, jeg er enig i det, men samtidig er jeg litt feig, og samtidig føler jeg at det blir litt "snurt" oppførsel fra min side...

Jeg skal tenke seriøst på å ringe henne, men jeg har lyst til å vente til hun har mottatt det jeg sendte i dag. Kanskje hun ringer meg da? *håper*

Det er klart det kan hende at hun har tolket det at jeg har begynt å skrive framfor å ringe som at jeg ikke vil ha kontakt, men hvis det hadde vært tilfelle, hadde jeg vel heller ikke skrevet til henne annenhver måned?

Jeg forklarte henne jo hvorfor jeg heller ville skrive enn ringe, og hun vet jeg sliter med et hørselsproblem, og at det er en av grunnene til at det er lettere for meg å skrive, men misforståelser kan så klart oppstå...

Så vidt jeg vet snakker de andre søsknene mine med henne omtrent 5-6 ganger i året. De ringes til bursdager, til påske, og til jul/nyttår.

Det er like ofte som jeg har sendt brev, men brev er jo ikke det samme som en telefon, jeg forstår det.

[Gjest Grafica]

Nei, du har rett, brev er ikke det samme som telefon. Brev er langt hyggeligere

Jeg tror nok at du må ringe. Tror ikke du får noe klart svar ellers. Det er bare å si som det er, at du forstår noe har skjedd, men at du ikke vet hva. At du ikke ringer for å krangle eller være sur, du vil bare få vite hva som har skjedd.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Nei, du har rett, brev er ikke det samme som telefon. Brev er langt hyggeligere

Jeg tror nok at du må ringe. Tror ikke du får noe klart svar ellers. Det er bare å si som det er, at du forstår noe har skjedd, men at du ikke vet hva. At du ikke ringer for å krangle eller være sur, du vil bare få vite hva som har skjedd.

Takk for de ordene, jeg synes også det er veldig koselig med brev.

Jeg vet du har rett, jeg får ikke svar uten å snakke med henne.

Men jeg merker at jeg er veldig feig og konfliktsky akkurat nå.

På den ene siden sitter den voksne ansvarsbevisste kvinnen jeg egentlig er, og vet at det å ringe er det rette å gjøre.

På den andre siden sitter den trassige usikre 3-åringen jeg en gang var, og sier "vil-ikke! Tør ikke!"

Jeg vet at jeg MÅ ringe henne, men jeg synes det er veldig vanskelig!

[fløtepia]

Håper du får klarhet i dette da! Kan ikke være mye koselig å sitte der du er og ikke ha peiling på hvorfor du blir utestengt slik som dette.. huff, vil gi deg en og si lykke til ta motet til deg og ta opp røret slik at du får komt til bunns i dette

[Silmarill]

Ønsker deg all lykke og husk at du har faktisk ikke gjort noe galt.

Det er din tante som er fornærmet!

Om du ikke ringer og de i din famikie ringer henne for å spørre, men ikke kommer noen vei - så fortsett som før og lat som ingenting!

[Silmarill]

Takk for de ordene, jeg synes også det er veldig koselig med brev.

Jeg vet du har rett, jeg får ikke svar uten å snakke med henne.

Men jeg merker at jeg er veldig feig og konfliktsky akkurat nå.

På den ene siden sitter den voksne ansvarsbevisste kvinnen jeg egentlig er, og vet at det å ringe er det rette å gjøre.

På den andre siden sitter den trassige usikre 3-åringen jeg en gang var, og sier "vil-ikke! Tør ikke!"

Jeg vet at jeg MÅ ringe henne, men jeg synes det er veldig vanskelig!

Hei

Hvordan går det, har du fått noen oppklaring?

Forstår at du tenker "vil-ikke! Tør ikke!" ..."men MÅ"...

Dersom du ringer så kan du jo si slik jeg skrev i går til deg i et annet inlegg:

Si evt: " hei, jeg hører du har årsjubileum... den og den datoen, så utrolig hyggelig at du inviterer til slektstevne - jeg har forøvrig ikke mottat inbydelsen ennå, men den kommer vel snart tenker jeg(?)"

Så hører du etter hva hun sier og evt. da får oppklart noen evt. misforståelser!

Dersom du ikke "tørr" så kan du få eks.en søster av deg eller moren din o.l. til å ringe!Da kan vedkomne si eks: Takk for innbydelsen, men xxx(deg altså) har visst ikke fått noen innbydelse ennå....osv..

Lykke til og fortell gjerne hvordan det går

[Gjest søh]

så utrolig merkelig hun høres ut.......

selv om hun har misforstått noe så virker jo det hele veldig underlig.

hun regner nok absolutt ikke med at du skal ringe, og derfor blir hun nok satt mer ut enn deg om du ringer henne. gjør det:=)

om ikke annet, så får hun forklart hva det er som er galt.

du trenger jo ikke innlede lenge, bare rett og slett si at du ønsker vite hva som er årsaken til hennes kontaktkutt da du ikke forstår det.

utover det ville jeg ikke kjempet så hardt for å opprettholde kontakten, vil hun ikke så vil hun jo ikke - uansett hvor merkelig det er.

[A.P.Katt]

Har en lignende historie om slikt idioti!

Har ei veninne som var den eneste i familien som ikke ble invitert i sin nieses konfirmasjon!

Hun hadde overhode ikke gjort noe galt, og var også den tanten som stillte opp mest for tantebarna sine.Tantebarnet sa at hun ville be tanten sin, men moren var fornærmet på henne så hun ble ikke invitert!

Min veninne har 2 søsken som har familie, leilighet og sitter godt i det!

Min veninne er en såkalt "atpåklatt" ikke ferdig etablert, ingen barn, leier leilighet osv.

Foreldrene deres er veldig gamle!

Min veninne er den eneste som stiller opp med ALT for foreldrene!

Hun får av og til penger når hun sliter og det er dette søsknene som sitter meeeget bra i det reagerer på!

De sier det rett ut til henn at hun "snylter på arven" Har du hørt slikt tull!!!!!

[Daisy Fraser]

Tanten din høres rimelig spesiell ut. Om man blir fornærmet for at man får brev istedet for telefon så er man rimelig nykkete!! Du har ingenting å skamme deg over.

Hadde jeg vært deg hadde jeg skrevet et siste brev. Der hadde jeg nok sagt at ettersom hun så tydelig ikke ønsket meg i livet sitt, så så jeg ikke noen grunn til å fortsette å skrive til henne. Så hadde jeg sagt at jeg var fryktelig lei meg over å bli ekskludert på en slik måte, at jeg ikke visste at det var noen slags konflikt mellom oss, og at jeg syntes hun kunne ha tatt det opp med meg direkte istedet for å bare velge meg bort. Så hadde jeg takket for alle de fine stundene og skrevet at jeg ønsket henne alt godt, men at ettersom hun tydelig ikke ønsket meg i livet sitt kunne jeg jo ikke gjøre annet enn å respektere det.

[Gjest Gjest]

Folk reagerer forskjellig på de rareste ting.. Kan det tenkes at hun kanskje ble utrolig såret da du ikke ville ringe lengre, feiltolket hele greia og sitter på andre kanten av landet og føler like følelser som du?

[Gjest Gjest]

Synes det er merkelig at ikke tanten din har svart på disse brevene og kortene dine i løpet av året. Du har gitt henne masse, og får ingenting tilbake. Er det noen som skulle bli fornærmet er det jo deg. Dette virker veldig kaldt av din tante. Jeg tror jeg bare ville ignorert henne.

[Gjest Grafica]

Synes det er merkelig at ikke tanten din har svart på disse brevene og kortene dine i løpet av året. Du har gitt henne masse, og får ingenting tilbake. Er det noen som skulle bli fornærmet er det jo deg. Dette virker veldig kaldt av din tante. Jeg tror jeg bare ville ignorert henne.

Tanten ringte vel tilbake, såvidt jeg forstod.

[Gjest Gjest]

Tanten ringte vel tilbake, såvidt jeg forstod.

Hun sluttet vel å ringe for ca et år siden, såvidt jeg forstod.