Sliter med å få jobb, det tærer på forholdet

[Gjest Gjest_Mia_*]

Jeg har vært sammen med samboeren min i tre år nå, vi har bodd sammen i omtrent to år. Vi er glad i hverandre, og han er en fantastisk fyr, men dessverre er det noen skjær i sjøen.

Jeg sliter med å få meg fast og full jobb. Jeg har en bachelor fra USA, men innen mitt fagfelt er det ikke så lett å få jobb med utenlandsk utdannelse. Jeg har hatt flere vikariater og jobber fra tid til annen frilans for noen forskjellige oppdragsgivere. Jeg har søkt på det som har vært av ledige stillinger, både hos de jeg har "et ben innenfor" hos og ellers der det har vært ledig. Så langt har jeg ikke fått napp. Samboeren min maser noe forferdelig om at jeg må se til å få meg en jobb jeg også, og han mener at dersom jeg ikke får jobb innen det jeg er utdannet til får jeg få meg en butikkjobb eller melde meg hos Manpower eller noe i den duren. Det viktigste er at jeg får meg en fast inntekt.

Jeg kjenner at dette irriterer meg noe voldsomt. Han har god inntekt og leiligheten er gjeldfri, så det er ikke akkurat det at vi har så stort behov for pengene, vi klarer oss fint med de inntektene vi har nå. Jeg har en utdannelse og jeg har ikke tenkt å synke så dypt at jeg tar meg en butikkjobb eller et vikariat i barnehage bare for å tilfredsstille ham. Dette er foreldrene mine helt enig i, og pappa mener jeg bare vil ødelegge CVen min ved å ha masse strøjobber.

En annen ting som sliter på meg er at han til stadighet maser om at dersom jeg ikke får meg fast jobb får jeg i det minste begynne å gjøre alt husarbeidet siden jeg er hjemme hver dag. Det er da vel ikke min jobb å vaske klærne hans? Jeg synes også det er helt feil at jeg skal ta alt husarbeidet og lage middag hver dag. Han skitner til like mye som meg og han spiser også maten, så han får værsågod å hjelpe til å lage den!

[Tabris]

Jeg er mer enig med samboeren din her. Det vil se bedre ut på CVen din om du har hatt en jobb eller to de siste årene enn at du ikke har hatt noen, selv om jobbene ikke er relevante til utdannelsen din. I tillegg mener jeg også at hvis en person er hjemmeværende når den andre er i full jobb, så bør den som er hjemme ta mesteparten av husarbeidet.

[Dåsa]

Jeg er også enig med samboeren din. Dessuten ødelegger det ikke cv'en din ved å skrive at du har jobbet i manpower. Da får du allsidighet, og du kan sette opp manpower på cv'en med litt utdypning i hva du gjorde den tiden du jobbet for dem. Evt. hvis det er så ille så kan du la være å sette det opp på cv'en. Det er altså ikke slik at du MÅ sette en jobb opp på cv'en din. Det er bedre med en dårlig jobb enn ingen jobb!

Og dersom du er hjemme og ikke gjør noen ting så kan du faktisk ta i et tak når det gjelder hans del av husarbeidet også. Dersom du faktisk er ute og leter etter jobb, eller liknende og bruker masse tid på dette så blir det noe annet. Men altså jeg vasker samboeren min sine klær når jeg vasker klær. Jeg ser ikke helt problemet med å dytte litt ekstra klær i maskinen i tillegg til sine egne? Du har ikke tenkt på at det er han som betaler for vasken din?

Endret 8. desember 2008 av Dåsa

[Gir]

Jeg har vært med på å ansette en del folk oppgjennom, og må også si meg enig med samboeren din. Det står respekt av å ha en jobb og tjene penger, selv om det bare er en midlertidig jobb til noe bedre dukker opp. Jeg stiller i hvert fall mye større spørsmål til noen som har gått arbeidsledig i lengre perioder enn de jeg ser har hatt en del strøjobber for å få livet til å gå rundt.

[Megana]

Unnskyld meg, jeg synes du virker litt egoistisk etter å ha lest innlegget ditt.

Greit nok at du ikke ønsker å ta strøjobber eller sitte i kassa på Rimi når du har en god utdanning (det skjønner jeg jo), men i dagens marked kan du kanskje ikke forvente å få drømmejobben med en gang.

Det finnes vel noen interessante jobber selv om de ikke er 100% relevante?

Kanskje du synes det er greit å leve på hans lønn, men det er jo ikke helt sikkert han synes det samme. Hadde du søkt litt på jobb generelt men ikke fått deg noe, greit nok, men det høres ut som du kun søker på 100% relevante jobber, noe du tydeligvis ikke kan få.

Hva gjør du egentlig om dagen nå?

Siden du ikke jobber er jeg faktisk helt enig med samboeren din i at du bør ta mesteparten av husarbeidet siden du har fri hele dagen. Jeg mener ikke at du skal løpe rundt og være hushjelpa hans, men skal du virkelig kunne sitte på baken hele dagen og først ta "din del" sammen med han når han kommer hjem etter en lang dag på jobben?? (En jobb som forsørger deg)

Du synes det er rettferdig at du skal kreve store deler av hans lønn, men du kan ikke en gang være litt behjelpelig med klesvasken??

(Dere har kanskje 2 kleskurver også, hans og din, og du vasker kun dine klær selv om det innebærer at du vasker halve maskiner)

Forresten; hvem sin gjeldsfrie leilighet er det? din eller hans? (regner ikke med dere har nedbetalt den sammen siden dere kun har vært sammen i 3 år)

Høres ut som et umodent samboerforhold spør du meg, hvor gamle er dere forresten?

Edit: Leif

Endret 8. desember 2008 av Megana

[Wildy]

Jeg hadde heller tatt en butikkjobb eller vaksejobb framfor å gå arbeidsledig. Og jeg synes faktisk det er en selvfølge at du tar det meste av husarbeid så lenge du går hjemme.

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg er enig med deg.

Jeg tror det er lurere å frilanse innen ditt eget fagfelt og bruke tid på jobbsøking enn å ta en urelevant jobb.

Kanskje du kan prøve å satse enda mer på frilansingen?

[Gjest Pupsilure]

Helt enig med de andre!

[Gjest Gjest]

Jeg skulle ha vært gift bra mange år før jeg fant på å leve på kjæresten min... Hvis du ikke har noen inntekt i det hele tatt, men lever av hans inntekt, så bør det være en selvfølge at du gjør opp for det ved å ta det aller meste av husarbeidet. Men jobber du da nok hjemme bør han også gjøre det til en selvfølge å gi deg penger nok til at du kan kose deg litt uten å føle at du maser om penger.

Du trenger da ikke ta "masse strøjobber" bare for at du ikke finner en fast jobb innen det du har utdanning i. Det holder med én...og det ser jo absolutt ikke ille ut på CVen. Finnes utallige jobber som ikke krever utdannelse, men som likevel er interessante og gir nok penger i kassa.

Forsøk å finne noe du interesserer deg for? Er du interessert i biler kan du ta deg jobb bak kassa på en bilforretning, er du interessert i blomster kan du jobbe på blomsterbutikk, liker du dyr kan du jobbe som assistent på et dyrepensjonat eller et veterinærkontor...and so on. Jeg holder på med 6-årig utdannelse, men det er den dårligst betalte jobben min hittil som har vært mest givende =)

[Gjest Princess_Peach]

Jeg har vært sammen med samboeren min i tre år nå, vi har bodd sammen i omtrent to år. Vi er glad i hverandre, og han er en fantastisk fyr, men dessverre er det noen skjær i sjøen.

Jeg sliter med å få meg fast og full jobb. Jeg har en bachelor fra USA, men innen mitt fagfelt er det ikke så lett å få jobb med utenlandsk utdannelse. Jeg har hatt flere vikariater og jobber fra tid til annen frilans for noen forskjellige oppdragsgivere. Jeg har søkt på det som har vært av ledige stillinger, både hos de jeg har "et ben innenfor" hos og ellers der det har vært ledig. Så langt har jeg ikke fått napp. Samboeren min maser noe forferdelig om at jeg må se til å få meg en jobb jeg også, og han mener at dersom jeg ikke får jobb innen det jeg er utdannet til får jeg få meg en butikkjobb eller melde meg hos Manpower eller noe i den duren. Det viktigste er at jeg får meg en fast inntekt.

Jeg kjenner at dette irriterer meg noe voldsomt. Han har god inntekt og leiligheten er gjeldfri, så det er ikke akkurat det at vi har så stort behov for pengene, vi klarer oss fint med de inntektene vi har nå. Jeg har en utdannelse og jeg har ikke tenkt å synke så dypt at jeg tar meg en butikkjobb eller et vikariat i barnehage bare for å tilfredsstille ham. Dette er foreldrene mine helt enig i, og pappa mener jeg bare vil ødelegge CVen min ved å ha masse strøjobber.

En annen ting som sliter på meg er at han til stadighet maser om at dersom jeg ikke får meg fast jobb får jeg i det minste begynne å gjøre alt husarbeidet siden jeg er hjemme hver dag. Det er da vel ikke min jobb å vaske klærne hans? Jeg synes også det er helt feil at jeg skal ta alt husarbeidet og lage middag hver dag. Han skitner til like mye som meg og han spiser også maten, så han får værsågod å hjelpe til å lage den!

Som de andre her inne er jeg også enig med samboeren din. Jeg har dessuten vært i en lignende situasjon som deg for et par år siden. Da jeg var ferdig med mastergraden min slet jeg veldig med å finne meg jobb, så i mellomtiden jobbet jeg fulltid i klesbutikk. Dette var selvsagt ingen drømmesituasjon, og det var noen ganger vanskelig å motivere meg selv for å gå på jobb. Men det var tross alt bedre enn ingenting, og jeg tjente mine egne penger.

Jeg jobbet i denne klesbutikken i nesten 7 måneder før jeg fikk en relevant jobb, og jeg fikk også veldig mye ansvar. Dette ble utelukkende sett på som positivt av alle arbeidsgivere jeg møtte på intervjuer, og min nåværende arbeidsgiver har også fortalt meg at det ansvaret jeg hadde hatt i "drittjobben" var noe av det som var avgjørende for at jeg faktisk fikk den (svært relevante) jobben jeg har nå. Jeg tror du må revurdere litt med hensyn til hva som kan kalles å "ødelegge CV'en"...

Og til det med å gjøre husarbeid; er det ikke bare selvsagt at hvis en er hjemme hele dagen (og ikke er syk), så er det den som gjør det som må gjøres hjemme den dagen??

[Gjest xlfg]

undersøkelser viser jo at det tar lengre tid for folk med utenlandsk utdannelse å få jobb, til gjengjeld får de litt høyere lønn etter kort tid.

jeg er enig med samboeren din til en viss grad - du bør ta vikarjobber.

jeg tror de fleste arbeidsgivere er veldig uenig i at dette ødelegger for cv`en - tvert imot.

det er jo ingen rett å få relevant arbeid, og det er slettes ikke noe enklere nå med finanskrisen.

hva har du tenkt å gjøre dersom arbeidet lar vente på seg veldig lenge?

du bor jo mest sannsynligvis billig hos samboeren din siden alt lånet er nedbetalt - og dermed synes jeg godt du kan bidra mer hjemme.

det er ikke rimelig at han skal ta mesteparten av arbeidet, akkurat som det ikke er rimelig at du heller skal det.

jeg får iallefall ikke noe godt inntrykk av arbeidstakere som ikke vil jobbe med annet enn helt relevante jobber i perioder, og ville ansatt en annen fremfor en slik type.

det har noe med arbeidsvilje og moral å gjøre for veldig mange.

[Jade]

Helt enig med samboeren din. Det må være frustrerende å jobbe full dag, mens dama driver dank hele dagen, og forlanger at han skal gjøre husarbeid og lage mat når han kommer hjem. Hadde jeg vært han, og dama mi hadde nektet å gjøre alt husarbeidet + lage mat, så hadde jeg forlangt husleie og halvparten av alle felles utgifter.

Det er da vel ikke min jobb å vaske klærne hans?

Men det er hans jobb å forsørge deg?

Han skitner til like mye som meg og han spiser også maten, så han får værsågod å hjelpe til å lage den!

På den andre siden, så spiser du også maten, så da får du værsågod hjelpe til med å betale for den.

[Gjest Gjest]

Dette forholdet blir ikke gammelt. Han gidder ikke drasse på ei dame som syns det er greit å gå rundt til pynt.

[Gjest Gjest]

Har ts skrevet at samboeren hennes betaler for henne?

[nettvenninnen]

Ikke noe rart du sliter med å få jobb med slike holdninger. Skal jeg fortelle deg noe? Jeg mistet akkurat nå jobben min på grunn av saksbehandlingsfeil hos Stortinget (jobbet som driftsansvarlig og programleder i radio. Vi + mange andre radiostasjoner mistet konsesjonen). Det tok meg to dager å få meg ny jobb.

Også jeg har en utdannelse som det er vanskelig å få seg jobb i (er utdannet innen film- og fjernsynsvitenskap). Jeg har jobbet med film, fjernsyn, i radio og i avis. Men det gjør meg ikke til noen prinsesse av den grunn! Akkurat nå vasker jeg daglig bæsj fra toaletter. Er vikar for et rengjøringsbyrå. Noe jeg også var i et år etter utdannelsen min.

Ingenting av dette har ødelagt CV`n min. Tvert imot så skryter arbeidsgivere av at jeg ikke har et eneste hull i CV`n. De ser at jeg er uredd- og at jeg har høy arbeidsmoral.

Det er som noen her antyder: Man er mer skeptisk til personer som ikke har jobb. For det er ikke vanskelig å finne noe å gjøre hvis man legger fra seg kresne holdninger. Drømmejobbene mine har jeg dukket opp mens jeg har hatt andre jobber. Det hjelper ikke å sitte på rumpa hjemme for å vente på drømmejobben. Finn på noe annet å jobbe med (mens du venter).

Mange strøjobber er ikke ødeleggende. Det er for eksempel bare å skrive på CV`n: "Engasjert av bemanningsbyrået Adecco. Ble tildelt vikarjobber. For det meste innenfor servicebransjen" (dette er bare et eksempel).

Forstår godt at ting tærer på forholdet, jeg. Du virker fordomsfull ovenfor arbeid du ikke er utdannet til. Utdannelse gir deg ingen rett til å snylte på andre. Skulle bare mangle at du gjør det meste av husarbeidet. Samboeren din er tross alt sliten etter jobb. Prøv å få deg jobb, så forstår du han bedre.

Slik jeg ser det er det ikke du som sliter med å FÅ jobb. Det er du som sliter med å SØKE jobb.

Endret 8. desember 2008 av nettvenninnen

[gullet76]

Signerer de andre. Kom deg ned fra prinsessestolen din, jekk deg ned et par hakk og søk på jobber utenfor ditt fagfelt. Har da også en bachelor utdanning. Ikke alltid man får jobbet innen det man er utdannet med. Mye bedre med kortvarige vikariat via vikarbyrå enn hull i cv'n. Mulige arbeidsgivere kommer ikke til å se på det som positivt at du har valgt å gå arbeidsledig fordi du ikke gidder å jobbe med noe annet.

Og selvsagt bør du gjøre mye mer husarbeid hvis du går hjemme hele dagen. Dere er samboere. Er da vel ikke noe som heter min og din klesvask, min og din oppvask og mine og dine ting å tørke støv av.

[Supramundane]

Samboeren din har nok rett.

Hvis min samboer hadde vært arbeidsledig hadde jeg forventet at han hadde delt tiden sin mellom å søke jobber og husarbeid. Det er en selvfølge.

Og å "synke så lavt" at du tar en butikkjobb, det syns jeg var en vannvittig usympatisk ting å si. Det virker ikke som at du er "in sync" med virkeligheten av situasjonen du er i. Finn deg en jobb du kan ha mens du søker jobber innenfor ditt fagfelt, jeg nekter å tro at seriøse bedrifter vil oppleve det som en negativ karakteristikk ved deg.

[Lissi]

Du sier dere har inntekt, gjelder det deg også?

Bor du i hans nedbetalte leilighet?

Jeg er hjemme og syk, samboer jobber, men jeg vasker klærne hans også når jeg kaster inn mine klær. Kunne ikke falt meg inn å la hans klær ligge igjen på vaskeromsgulvet. Han får middag hver dag han kommer hjem fra jobb, og det skulle bare mangle.

Så du skal klø deg i ræva hele dagen, leve på samboeren din og kun gjøre ting for deg selv? Høres utrolig egoistisk ut.

Hva skal du bruke dagen din på da?

[RedFox81]

Jeg er også enig med samboeren din her. Og ja, det vil se bedre ut på CVen din om du har hatt en jobb, selv om den ikke er relevant til utdannelsen din, enn å ha et hull på CVen. Synes jeg da..

Og hvis du i tillegg skal forklare det på jobbintervju med at "du har ikke tenkt å synke så dypt at du tar deg en butikkjobb eller et vikariat i barnehage".. Vel.. good luck med det jobbintervjuet.

Endret 8. desember 2008 av RedFox81

[Gjest TS: Mia]

Jeg vil bare oppklare enkelte ting:

Jeg jobber jevnlig. Jeg har ikke en fast jobb med fast inntekt, jeg jobber frilans og tar vikariater. Inntekten min varierer veldig (i år har jeg hatt fra 2000,-/mnd til 23000,-/mnd), men det har ikke vært en måned siden vi ble sammen at jeg ikke har inntekt. Jeg betaler mine utgifter selv (mobil, studielån etc) og de månedene jeg har høy inntekt tar jeg en del av fellesregningene som strøm, fellesutgifter, mat, internett etc.

Det med klesvasken ble kanskje et litt dårlig eksempel, selvsagt putter jeg hans klær i maskinen om jeg vasker, vi har felles skittentøysdunk. Det jeg mener er at jeg ikke er interessert i å være "husmor på heltid", selv om jeg ikke har fast jobb. Begge bør ta sin del. Jeg er elendig til å lage mat, har aldri interessert meg for det, sambo er derimot veldig glad i å lage mat og faktisk ganske flink til det. Derfor er det mye greiere at han tar seg av matlagningen.

Som sagt i startinnlegget elsker vi hverandre høyt, og vi har det stort sett bra sammen, men min manglende faste jobb er i ferd med å bli et problem i forholdet, og det liker jeg dårlig. Jeg kan jo ikke noe for at mulighetene for jobb er begrensede, og fordi jeg har hatt vikariater og frilansoppdrag ganske jevnlig er jeg ikke så veldig interessert i å gi fra meg sjansen til å få disse for å sitte i kassa på Rimi.