Å treffe igjen mobbere etter mange år

[Gjest Gjest]

Jeg er et mobbeoffer. Dessverre er jeg en av dem det ikke har gått så bra med, lider av sosial angst og mye hodepine/smerter (psykosomatiske lidelser).

Det var spesielt en gutt som var ille, la oss kalle ham "Per". Ikke mange 12-åringer har opplevd drapstrusler og også arrangerte drapsforsøk (=tok kvelertak og lot som om han skulle drepe meg), men det har altså jeg. Dette var på 80-tallet og bevisstheten rundt mobbing var ikke så stor, iallfall ikke på min skole.

Jeg har flyttet et stykke unna hjemkommunen min, blant annet for ikke å være "hun som ble mobbet". Har ingen kontakt med de jeg gikk på skole med.

Nå skal jeg snart i bryllup til fetteren min. De har laget hjemmeside for bryllupet, med gjesteliste og bordplassering. Og ikke bare skal "Per" i bryllupet, han skal også være min bordkavaler! (Det viser seg at "Pers" kone er venninne med min fetters kommende kone).

Min familie vet ikke noe om mobbinga, og brudeparet har sikkert plassert meg ved siden av ham fordi de vet vi gikk i samme klasse i mange år. "Per" selv har sikkert ikke ofret meg en eneste tanke siden vi gikk ut av ungdomsskolen og ikke så hverandre mer.

Nå skjelver jeg og har vondt i magen, er kvalm og gruer meg som bare det. Har egentlig lyst til å ikke gå, men vi takket ja for flere uker siden... Et bryllup er ikke en anledning til å ta en stor konfrontasjon med ham, eller lage en scene. Jeg kan selvfølgelig bytte plass med mannen min, men selv om han er den mest fredsommelige mannen jeg kjenner, tror jeg han vil ha problemer med å beherske seg i samtale med "Per", for han er den eneste som virkelig har sett konsekvensene av den behandlinga jeg fikk. (Jeg har blant annet rent fysiske arr jeg alltid har måttet bortforklare).

Er det lurest å plutselig "bli syk"? Det vil skuffe min familie stort. Fryktelig at dette fremdeles skal ødelegge for meg, men jeg vet at jeg kommer til å være et vrak den dagen bryllupet er. Noen råd for hvordan jeg skal takle det? (Det er ikke aktuelt å fortelle om mobbingen til min fetter og kona).

[Gjest]

Kan du ikke spørre om du på dagen f.eks har litt vondt i magen/hodet og gjerne vil sitte lengre ute på kanten/nærmere utgangen..

[Dåsa]

Å nei usj stakkars deg!! Er det virkelig ingen som vet om dette som skal i bryllupet som du kan snakke med? Jeg synes absolutt at du skal dra i bryllupet. Hvis ikke ødelegger jo "Per" for deg igjen, og da blir det i alle fall umulig å komme over dette. Det går an å gjøre det som blir foreslått her, spørre om å få sitte ved utgangen. Men samtidig hvis du får ordnet det på forhånd, så slipper du kanskje å se ham hele kvelden?

[Adila]

Du skal ikke se bort ifra at han husker deg og skjemmes ved tanken om at han skal sitte ved samme bordet. Plutselig kan det vise seg at de har flyttet bord også.

Jeg syns ihvertfall det er rart hvis man ikke husker mennesker man har tatt kvelertak på...

Men jeg kjenner på meg selv at det er mennesker jeg helst aldri vil se igjen. Jeg forstår fortvilelsen din, det hørtes helt grusomt ut det du har opplevd.

Men jeg syns du skal finne på en hvit løgn for å kunne få plass ved et annet bort. Du skal ikke ofre hele kvelden pga denne mannen. Han har gjort grusomme ting i livet sitt som han (forhåpentligvis) vet selv.

Jeg møtte en fra paralellklassen min som ikke likte meg spesiellt når vi gikk på skolen. Han var veldig frekk frekk mot meg. Han kom for å unnskylde oppførselen sin, han skjønte nå at det var helt tåpelig av han å opptre slik han gjorde. Så noen tar jo til vettet også.

Jeg har ingen kokrete tips til deg, jeg håper at du klarer å løse dette på et vis.

[Gjest Gjest_mann]

Per husker helt klart hvem du er. Det er opplagt. Hvor mye han angrer avhenger av hva slags person han er blitt. Uansett er det veldig forståelig at du ikke ønsker å sitte ved siden av ham i bryllupet.

Jeg synes det er trist å lese at du ikke tør å være åpen om mobbingen, men mitt klare råd er uansett at du ber om å bli flyttet og jeg ville ikke servert noen løgn. Jeg kan ikke skjønne at folk faktisk oppfordrer deg til å krøke deg sammen istede for å stå rakrygget. Om du ikke ønsker å si årsaken så si at det er privat.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Ja, jeg tror nok at han husker meg/kjenner meg igjen, men at han skal ha lidd noen spesielle kvaler over det han gjorde, det tviler jeg på *det var jo bare guttestreker*.

Nei, jeg har ikke lyst til at han skal ødelegge denne kvelden for meg, jeg er egentlig veldig glad i å gå i bryllup. Men med kun ca 40 gjester er det ikke så lett å unngå hverandre en hel dag/kveld. Samtidig ønsker jeg jo ikke noe fokus på dette, fordi dette skal være en glad dag. Har jo ikke lyst til at synet av ham vil få meg til å gråte ukontrollert...

Jeg har aldri brukt det før, men lurer på om jeg skulle forklare legen situasjonen og be om noen beroligende tabletter. Drikker uansett veldig lite alkohol, og det er ikke noe problem å avstå fullstendig. Bare sånn at jeg utad klarer å være noenlunde rolig.

[Dåsa]

Jo, men de aller fleste tror jeg filosoferer en del over sin tidligere skolegang når de blir voksne. Med det også hvem de var snille mot og hvem de ikke var så snille mot. Selv guttestreker husker man nok. Hvem vet, kanskje du også får en unnskyldning?

Som gjesten sier over her, jeg ville ikke løyet. Heller kanskje sagt at det var privat. Men jeg ville kanskje gjort i alle fall en person oppmerksom på at jeg ikke ønsket å være i nærheten av denne personen uten å nødvendigvis utdype årsaken.

[fairygirl]

Du skriver:

"Nå skjelver jeg og har vondt i magen, er kvalm og gruer meg som bare det."

Det er leit å skulle ha det sånn, og ikke en ønskesituasjon i selve bryllupet når du vil være glad og kose deg.

Jeg har med hell benyttet meg av en teknikk som, i forkortet form, heter EFT ( Emotional Freedom Technique ) til å dempe og gi slipp på gamle, vonde følelser og opplevelser. Og til å takle her-og-nå situasjoner.

Jeg ser jo av innlegget ditt at dette er et veldig komplisert tema for deg, og det kan tenkes EFT ikke vil være nok for deg fram til bryllupet, men det kan være et forsøk verdt??? - se om det i allefall kan roe deg ned såpass at du kan ha det fint og kose deg på den fine festdagen?

Gjerne i kombinasjon med de andre rådene du har fått :o)

Det er ikke en hokus-pokus teknikk, men man kan til tider få gode resultater på kort tid ( det har jeg opplevd ). Jeg nevner dette sånn i tilfelle dette skulle gi gjenklang i deg ... du kan jo tenke på om du vil sende dem en kopi av innlegget ditt her, og spørre om de har noen råd til deg?

Og har du tid og overskudd til å eksperimentere, kan du enten lære deg teknikken selv og jobbe med den fram til bryllupet, eller du kan evt ringe en terapeut og spørre om de kan gi en prøvetime ?

Her er iallefall noen lenker, om du skulle være nysgjerrig på dette:

Hjemmesiden:

http://www.emofree.no/

Bestilling av manual:

http://www.emofree.no/side2.html

Jeg har ikke sjøl vært i kontakt med dem, da jeg har benyttet meg av informasjonen og manualen fra den opprinnelige, engelske siden:

http://www.emofree.com/

Jeg ønsker deg Lykke Til!

Jeg håper inderlig du klarer å gå rakrygget i bryllupet, med et klart blikk og vel vitende om at du kommer til å ha en fantastisk dag med venner og familie!

Du er modig, synes jeg!

[fairygirl]

Bestilling av manual:

http://www.emofree.no/side2.html

Glemte å si:

Manualen er gratis selvfølgelig!!

( Både den norske og den som finnes på den engelske siden )

Endret 8. desember 2008 av fairygirl

[Dåsa]

Du skriver:

"Nå skjelver jeg og har vondt i magen, er kvalm og gruer meg som bare det."

Det er leit å skulle ha det sånn, og ikke en ønskesituasjon i selve bryllupet når du vil være glad og kose deg.

Jeg har med hell benyttet meg av en teknikk som, i forkortet form, heter EFT ( Emotional Freedom Technique ) til å dempe og gi slipp på gamle, vonde følelser og opplevelser. Og til å takle her-og-nå situasjoner.

Jeg ser jo av innlegget ditt at dette er et veldig komplisert tema for deg, og det kan tenkes EFT ikke vil være nok for deg fram til bryllupet, men det kan være et forsøk verdt??? - se om det i allefall kan roe deg ned såpass at du kan ha det fint og kose deg på den fine festdagen?

Gjerne i kombinasjon med de andre rådene du har fått :o)

Det er ikke en hokus-pokus teknikk, men man kan til tider få gode resultater på kort tid ( det har jeg opplevd ). Jeg nevner dette sånn i tilfelle dette skulle gi gjenklang i deg ... du kan jo tenke på om du vil sende dem en kopi av innlegget ditt her, og spørre om de har noen råd til deg?

Og har du tid og overskudd til å eksperimentere, kan du enten lære deg teknikken selv og jobbe med den fram til bryllupet, eller du kan evt ringe en terapeut og spørre om de kan gi en prøvetime ?

Her er iallefall noen lenker, om du skulle være nysgjerrig på dette:

Hjemmesiden:

http://www.emofree.no/

Bestilling av manual:

http://www.emofree.no/side2.html

Jeg har ikke sjøl vært i kontakt med dem, da jeg har benyttet meg av informasjonen og manualen fra den opprinnelige, engelske siden:

http://www.emofree.com/

Jeg ønsker deg Lykke Til!

Jeg håper inderlig du klarer å gå rakrygget i bryllupet, med et klart blikk og vel vitende om at du kommer til å ha en fantastisk dag med venner og familie!

Du er modig, synes jeg!

Dette var et fint innlegg!

[Gjest Gjest]

Ikke gå. Reis bort, si du er syk, whatever. Du vil ikke få noen verdens ting igjen for å gå dit. I dette henseende er du viktigere enn din familie.

[Pingting]

Jeg fikk helt vondt inni meg da jeg leste innlegget ditt, TS... Jeg var ikke direkte populær på barneskolen jeg heller (drapsforsøk slapp jeg heldigvis unna), og tanken på å skulle møte endel av disse menneskene igjen er ikke god.

Sjansene for at denne fyren i dag er flau ovr hvordan han oppførte seg er stor. Jeg aner ikke hvor mange venner jeg har hørt fortelle om klassegjenforeninger hvor de verste drittsekkene ikke en gang har tørt å møte opp, eller går etter kort tid. De fleste voksne vil ta avstand fra denne typen oppførsel du beskriver.

Selvfølgelig er det også en mulighet at han fortsatt er en drittsekk. Jeg synes du skal finne ut hva du skal si til ham om han begynner å komme med frekke kommentarer. Hvis du umiddelbart tar kontroll over situasjonen, er det ikke mye han kan gjøre.

Jeg synes ihvertfall ikke du skal la være å gå. Om du er som meg, vil det plage deg lenge etterpå. Og denne fyren er ikke verdt å gå glipp av et hyggelig bryllup for! Du kan jo prøve å få byttet bordplassering? Har du massevis av guts en dag, går det også an å kontakte "Per" (noe jeg vet jeg aldri ville turt selv...).

Jeg håper, håper, håper det går bra med deg! Ingen fortjener å ha det sånn!!!

[Pingting]

Ikke gå. Reis bort, si du er syk, whatever. Du vil ikke få noen verdens ting igjen for å gå dit. I dette henseende er du viktigere enn din familie.

Om "Per" har forandret seg og faktisk oppfører seg som folk (eller til og med kommer med en unnskyldning), kan jeg tenke meg at dette vil være rimelig stort for TS (det ville ihvertfall vært det for meg).

Om "Per" fortsatt er drittsekk men TS klarer å sette ham på plass, vil det også være ganske stort tror jeg. En seier.

Men tross alt - det er opp til TS. Om tilstanden er SÅ ille at det ikke er mulighet for å holde seg rolig, kan det å være hjemme være en løsning.

[Dåsa]

Ikke gå. Reis bort, si du er syk, whatever. Du vil ikke få noen verdens ting igjen for å gå dit. I dette henseende er du viktigere enn din familie.

Til nå synes jeg du har fått mange gode råd, men dette synes jeg ikke at var et av dem. Å gjemme seg løser ingenting.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde rett og slet blitt syk. Det er vel det du i og for seg er blitt også..av det hele..

Evt kan du be brudeparet om en annen plass ved bordet. Men vanskelig å forklare om du ikke er åpen om mobbingen.

JEG hadde ivertfall ikke utsatt deg for dette.

Hva sier mannen din?

[Gjest hindi33]

du har fysiske arr sier du, er det selvskading pga per eller arr som per gav deg? isåfall kan du vise ham arrene og se hvordan han reagerer, om han fortsatt er en rasstapp...

var jeg i dine sko, ville jeg nok ha blitt dritings og tatt en "ordentlig" alvorsprat med ham....

[Teriyaki]

du har fysiske arr sier du, er det selvskading pga per eller arr som per gav deg? isåfall kan du vise ham arrene og se hvordan han reagerer, om han fortsatt er en rasstapp...

var jeg i dine sko, ville jeg nok ha blitt dritings og tatt en "ordentlig" alvorsprat med ham....

Nå skal trådstarter i bryllup, og da lager man ikke slike store scener slik at den flotte dagen blir assosiert med et oppgjør mellom mobber og "offer".

Ellers var det veldig mange flotte råd her.

Jeg har blitt litt mobbet selv som barn, men ikke på langt nær så grovt som deg. Likevel føler jeg et vist hat mot han som var verst. Han som fikk meg til å løpe hjem fra skolen for å ikke bli tatt igjen.

Når jeg nå møter han på fest (vi er bare 18), så verken snakker eller ser jeg på han, jeg viser han rett og slett bare det at jeg er et selvstendig og sterkt menneske som han ikke har klart å rive ned. Det er for meg deilig å vise at jeg har blitt til noe mer enn den redde jenta.

Mine følelser rundt det hele, men som sagt, ble ikke mobbet så grovt som du ble.

[Dåsa]

Teriyaki! Jeg er imponert

[Pingting]

Nå skal trådstarter i bryllup, og da lager man ikke slike store scener slik at den flotte dagen blir assosiert med et oppgjør mellom mobber og "offer".

Ellers var det veldig mange flotte råd her.

Jeg har blitt litt mobbet selv som barn, men ikke på langt nær så grovt som deg. Likevel føler jeg et vist hat mot han som var verst. Han som fikk meg til å løpe hjem fra skolen for å ikke bli tatt igjen.

Når jeg nå møter han på fest (vi er bare 18), så verken snakker eller ser jeg på han, jeg viser han rett og slett bare det at jeg er et selvstendig og sterkt menneske som han ikke har klart å rive ned. Det er for meg deilig å vise at jeg har blitt til noe mer enn den redde jenta.

Mine følelser rundt det hele, men som sagt, ble ikke mobbet så grovt som du ble.

Det var veldig fint sagt, synes jeg

[Gjest amu]

Dette var forferdelig å høre.

Som mange her har skrevet er jeg enig i at du bør dra i bryllupet. Dersom du iløpet av kvelden merker at det blir for vanskelig for deg å være i samme lokale som ham, kan du heller dra hjem tidligere. I ettertid er det oftere bedre å ha forsøkt, men ikke klart det, enn ike å ha prøvd i det hele tatt.

Når det gjelder "Per" vil jeg anta at han gruer seg i større grad enn deg. Sjansen for at han ikke tenker tilbake og skjemmes over seg selv er liten. Kanskje han har fått barn og tenker på en helt annen måte.

Jeg vil tro han nervøs for hva som kan komme opp av historier fra barnealder, at han må sitte ved sin fru og bli avslørt som en ufyselig mobber og mishandler.

Husk, han vet ikke hvordan du har det i dag.

Håper du får byttet plassering, og at det ordner seg. Det er godt du har din mann der sammen med deg som kan støtte deg.

Lykke til