Deler dere 50/50 på faste utgifter?

[Gjest PepsiM]

Lurer litt på hvordan dere deler utgiftene i hjemmet?

Samboeren og jeg deler likt på leie av leiligheten, internett og strøm.

Vi har ikke felleskonto, jeg overfører til han.

Nå har det seg slik at han er i fast jobb og får utbetalt ca 18 000 i mnd, mens jeg er student med fullt lån og stipend og en deltidsjobb ved siden av hvor jeg får inn ca 2000,- ekstra. Når alt er betalt, sitter jeg igjen med ca 2000 "moro-penger"som jeg stort sett bruker på mat og telefonregning + andre nødvendige ting.

Jeg synes dette har vært en grei ordning frem til nå, men kjenner jeg må prioritere en del med tanke på at økonomien ikke strekker kjempe langt. Veit at andre studievenninner med samboere som jobber,ikke trenger å dekke noe annet enn matutgifter.

Merker jo at de har mye mer å rutte med enn meg.

Vil derfor spørre samboer om han kan klare strømutgiftene alene, synes han bør greie det. Eller er det litt drøyt?

[Gjest Princess_Peach]

Lurer litt på hvordan dere deler utgiftene i hjemmet?

Samboeren og jeg deler likt på leie av leiligheten, internett og strøm.

Vi har ikke felleskonto, jeg overfører til han.

Nå har det seg slik at han er i fast jobb og får utbetalt ca 18 000 i mnd, mens jeg er student med fullt lån og stipend og en deltidsjobb ved siden av hvor jeg får inn ca 2000,- ekstra. Når alt er betalt, sitter jeg igjen med ca 2000 "moro-penger"som jeg stort sett bruker på mat og telefonregning + andre nødvendige ting.

Jeg synes dette har vært en grei ordning frem til nå, men kjenner jeg må prioritere en del med tanke på at økonomien ikke strekker kjempe langt. Veit at andre studievenninner med samboere som jobber,ikke trenger å dekke noe annet enn matutgifter.

Merker jo at de har mye mer å rutte med enn meg.

Vil derfor spørre samboer om han kan klare strømutgiftene alene, synes han bør greie det. Eller er det litt drøyt?

Nei det synes jeg absolutt ikke er drøyt. Nå er jeg i full jobb og tjener forholdsvis likt med samboeren min, og derfor betaler vi også alle utgifter ca likt. Vi har ikke noe nøyaktig regnskap på det, men i det store og det hele blir det likt, for hvis jeg har "brukt opp" mine penger en måned og han fortsatt har penger igjen så betaler han for meg, eller jeg får litt penger av han. Og selvsagt omvendt hvis det er jeg som har "penger igjen".

Men da jeg var samboer med min eks var jeg student og han i full jobb. Da betalte han en betydelig større andel av husleia enn meg, i tillegg til at han betalte mesteparten av de løpende utgiftene. Jeg bidro med det jeg hadde råd til. (Og vi hadde det da på samme måte som jeg nå har det med min nåværende samboer, vi betalte for hverandre når vi hadde råd.) I tillegg er det vel ofte også sånn generelt at jenter ofte kjøper ting som f.eks. klær til kjærestene sine (ihvertfall gjør ofte jeg det, når jeg for eksempel ser noe fint som jeg vet han trenger), og da bruker man jo også der penger som kommer han til gode og som gjør at han slipper utgiften selv.

[Fluffie]

Lever dere i leilighet etter 'hans' standard? Hvis du maa betale saapass mye i hus og stroem at du ikke har raad til noe annet enn det som er absolutt noedvendig, saa boer du betale mindre hjemme saa det blir litt etter evne.

[Gjest O-Ren Ishii]

Vi deler utgiftene på en slik måte at vi alltid sitter igjen med like mye på hver våre privatkontoer etter å ha betalt inn på felleskontoen (dekker alt av faste utgifter pluss mar, bensin, trening osv.). Samboeren min tjener litt mer enn meg, så han bidrar normalt sett mer. Jeg har imidlertid en god del ekstra utbetalt enkelte måneder pga overtidsjobbing, men "regelen" om at vi skal sitte igjen med like mye etter å ha satt inn på felleskontoen gjelder da også.

[Gjest bytty]

Tja, synes ikke i utgangspunktet at det skal være noen selvfølge at han skal sponse deg. Var dere enige om å bo i denne leiligheten til denne kostnaden? I så fall synes jeg ikke du har noe å klage på. Noen annet er at mange i deres situasjon nok hadde ønsket å bidra litt dersom man hadde langt mer enn den andre, og det hadde nok jeg også gjort. Men synes ikke du kan kreve det.

[Gjest PepsiM]

Takk for svar

Vi ble enige om å flytte inn i denne leiligheten sammen og vi har nok en litt blandet standard, litt han og litt min. Dette var jeg klar over.

Samboeren min har annet forhold til penger enn meg, han og moren hadde lite penger da han var liten, så han sparer mest mulig og virker litt snurt da jeg ikke har penger på slutten av mnd og han må betale det meste av mat ol.

Føles ofte som om penger er det viktigste for ham.

Jeg bodde alene i ganske mange år før vi flyttet sammen og har alltid klart meg, derfor føles det litt som en nedtur når jeg må spørre han da jeg er blakk.

Bra forslag fra O-Ren Ishii, tror kanskje en felleskonto kan være en god idè, da har jeg også oversikt over pengene. Han får jo fast beløp av meg i mnd. så blir det noe til overs, blir det på hans konto.

[Supramundane]

I starten av samboerskapet vårt var jeg i full jobb, mens samboeren min studerte. Da betalte jeg hovedvekten av regningene og utgiftene våre, til og med hans private. Han hadde kun studielånet på 6000 i mnd, og vi ble enige om at det var bedre at jeg betalte mer, slik at han slapp å jobbe ved siden av skolen og kunne fokusere 100% på studiene. Dette betalte seg veldig ved eksamener, han gjorde det veldig bra. Av de 6000,- fikk jeg 4000,-, noe som ikke var nok til å dekke husleien en gang. Men jeg syns det var helt topp.

Nå jobber han også fullt, og tjener nok det dobbelte av meg. Da har rollene snudd, slik at han tar litt mer av "ansvaret". Vi har separate bruks- og regningskontoer for alt det private, og egne sparekontoer. Så har vi en felles regningskonto og buffer/sparekonto. De to siste vises i begges nettbanker, selv om jeg administrerer de, slik at begge har full oversikt.

[Gjest Gjest_Nusse_*]

Her betaler vi etter inntekt...han tjener mye bedre enn meg og skal starte firma til neste år som innen 2 år mest sannsynelig gjør at han ikke trenger å jobbe mer...Vi har en regningskonto der de faste utgiftene går inn, resten deles likt mellom oss i lommepenger, noe går til felles sparing...Vi har ikke termen mine og dine penger. Vi er et ektepar som deler alt...

[Gjest men]

Jeg synes dette har vært en grei ordning frem til nå, men kjenner jeg må prioritere en del med tanke på at økonomien ikke strekker kjempe langt. Veit at andre studievenninner med samboere som jobber,ikke trenger å dekke noe annet enn matutgifter.

Merker jo at de har mye mer å rutte med enn meg.

At dine samboende venninner ikke trenger å betale for livets opphold, betyr ikke at du får rett til din samboers inntekt. Trang økonomi er noe de aller fleste studenter må leve med.

Hvis fellesutgiftene er så høye at du hadde tjent på en annen boordning, f.eks bofellesskap, er det et argument for at han enten spytter i mer, eller dere flytter til en rimeligere leilighet.

Ut over det er fellesøkonomi noe par velger fordi de har lyst til det. I ditt tilfelle virker det som at din samboer ikke ønsker det. Da har du selvsagt lov til å fremme forslaget, men anbefaler deg ikke at du stiller deg bak holdningen som så mange kvinner har, nemlig at når de får seg samboer er det _rettferdig_ at de kan leve mye bedre enn de har råd til, ved å nyte godt av samboers penger. Hver og en har ansvar for seg selv, men hvis begge vil, er det selvsagt like bra, og ofte bedre, å dele godene. Cluet er at det ikke er noe man kan forlange av den andre part.

[Gjest Gjest_Pearly_*]

Jeg er også student, med en samboer som skal ut i heltidsarbeid nå etter jul. Jeg har hatt diverse deltidsjobber, og tjener i snitt 3000kr i måneden i tillegg til studielån. Jeg bruker som oftest ikke mer enn de 3000+6000kr i månden, og har en helt grei sparekonto. Samboer kommer til å tjene over 25000 i måneden. Eneste lånet han har og skal nedbetale på er da studielånet.

Vi bor helt greit nå, rimelig husleie og mer fokus på mat og hobbyer. Tror vi kommer til å leve akkurat slikt til jeg er ferdig med å studere også.

Han har tilbudt seg å betale mer, men jeg vet ikke helt hva som hadde vært rettferdig? Jeg har kommet med forslag om at vi kan se hvordan det går økonomisk framover. Hvis vi fortsetter å leve slikt som vi har gjort hittil, så vil jo ikke utgiftene mine stige noe betraktelig. Synes derfor at det blir litt rart om jeg skulle få penger av han fordi han skal ut i ordentlig jobb tidligere enn meg.

Men hvis det er noen store kjøp (som jeg kaller unødvendige), som flatskjerm+blurayspiller, har vi kommet fram til at han skal betale for det, siden det er han som ønsker å kjøpe det. De blir jo selvfølgelig betraktet som hans, men tror egentlig ikke det spiller noen rolle, siden det engang uansett blir "vårt"

Uten å kuppe tråden til TS nå, men synes dere at det er en grei ordning, eller burde jeg ha takket ja til hans tilbud om at han skal betale mer? Jeg vil ikke slutte i deltidsjobben min, den er artig og krever ikke så altfor mye tid av meg uansett.

[Vera Vinge]

Etter at han begynte å jobbe, mens jeg fortsatt studerer, betaler han mer enn meg. Vi hadde rett og slett ikke kunnet bo her vi bor om vi skulle bidratt likt. Jeg syns ikke det skal være en selvfølge at man får rett på den andres penger med en gang man flytter sammen, men for oss ble det naturlig etter å ha bodd sammen en stund, at vi fikk felles økonomi. Jeg er ikke en som liker å snylte på andre, men for meg ville det vært rart om vi bodde sånn at jeg måtte snu på hver krone, mens mannen min var ute og levde livet. Når vi ser for oss framtiden sammen, føles det naturlig for oss å ikke snakke om dine og mine penger, men våre penger.

Men jeg tenker at man må ha en felles forståelse og en plan dersom man flytter inn i en leilighet man ikke ville hatt råd til om man var to studenter f.eks. Hvis den som jobber ønsker å bo bedre, tenker jeg det er naturlig at denne bidrar noe mer også. Eller så må man vente til begge er i jobb, før man kan heve boligstandarden.

[Dåsa]

Samboer jobber, jeg studerer. Vi deler faste utgifter likt. Jeg har aldri tenkt på dette som rart. Jeg hadde følt at jeg skyldte ham penger hvis jeg ikke gjorde det. Men siden han ønsker en høyere standard på mat enn det jeg har penger til så betaler han mesteparten av maten. Det synes jeg er ok. Han er også veldig gavmild siden han vet at jeg ikke har så mye å rutte med :rødme:

[Dåsa]

Jeg er også student, med en samboer som skal ut i heltidsarbeid nå etter jul. Jeg har hatt diverse deltidsjobber, og tjener i snitt 3000kr i måneden i tillegg til studielån. Jeg bruker som oftest ikke mer enn de 3000+6000kr i månden, og har en helt grei sparekonto. Samboer kommer til å tjene over 25000 i måneden. Eneste lånet han har og skal nedbetale på er da studielånet.

Vi bor helt greit nå, rimelig husleie og mer fokus på mat og hobbyer. Tror vi kommer til å leve akkurat slikt til jeg er ferdig med å studere også.

Han har tilbudt seg å betale mer, men jeg vet ikke helt hva som hadde vært rettferdig? Jeg har kommet med forslag om at vi kan se hvordan det går økonomisk framover. Hvis vi fortsetter å leve slikt som vi har gjort hittil, så vil jo ikke utgiftene mine stige noe betraktelig. Synes derfor at det blir litt rart om jeg skulle få penger av han fordi han skal ut i ordentlig jobb tidligere enn meg.

Men hvis det er noen store kjøp (som jeg kaller unødvendige), som flatskjerm+blurayspiller, har vi kommet fram til at han skal betale for det, siden det er han som ønsker å kjøpe det. De blir jo selvfølgelig betraktet som hans, men tror egentlig ikke det spiller noen rolle, siden det engang uansett blir "vårt"

Uten å kuppe tråden til TS nå, men synes dere at det er en grei ordning, eller burde jeg ha takket ja til hans tilbud om at han skal betale mer? Jeg vil ikke slutte i deltidsjobben min, den er artig og krever ikke så altfor mye tid av meg uansett.

Jeg synes det høres ut som en veldig grei ordning

[Gjest jyllahei]

Jeg tjener mer enn ham, og vi deler ikke likt. Vi betaler det vi har råd til, vi har ingen ordning om hvem som betaler hva. Jeg betaler det meste av husleie, matinnkjøp osv. Prosentmessig betaler han kanskje mer enn jeg gjør til fellesting, men jeg har likevel mest til private ting (er også den som bruker mest siden jeg er dame) Så lenge regninger blir betalt og vi har mat på bordet er det ikke så nøye hvem som betaler hva. Synes det er en selvfølge at jeg betaler mest i kroner og øre siden jeg tjener mer.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Meg og kjæresten min er begge studenter og deler likt. Når vi er ferdig utdanna kommer han til å tjene litt mer enn meg og vi har da snakket om at vi setter inn lik prosentandel på felleskontoen ut fra det vi tjener. Altså feks setter han inn 70% av lønninga si og jeg setter inn 70% av lønninga mi(bare et eksempel, blir sikkert mer da:P)

Men hva syns dere om dette? For det virker jo som en veldig rettferdig ordning, gjør det ikke?

[Gjest Gjest]

Jo, høres rettferdig ut. Alternativt at dere slår sammen begge lønningene, og betaler til felleskonto slik at dere etterpå sitter igjen med samme sum hver dere til "private" ting.

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hva det er med at par skal ha delt økonomi. Dette er helt helt feil i mine øyne. Jeg er mann og har også omlag 18-19000 i måneden og jeg betaler gledelig både husleie, strøm og mat som det kommer. Kjæresten min tjener noe mindre, kanskje i gjennomsnitt 10.000 i mnd. Og dette synes jeg hun skal få bruke på seg selv. Hun gjør jo sjeldent det siden hun også kjøper mat osv. Men jeg reagerer aldri på at hun kjøper ting til seg selv. Foreldrene mine begynte å pese med sånn kontrakt og deling av økonomi osvosv. Men det føler jeg blir helt feil i et parforhold. Når man skal potensielt leve livet sammen så bør jo økonomi også deles. Hvem som har penger og hvem som betales hva er fullstendig likegyldig.

[Litavesla]

Her er det min kjære som står for de faste avgiftene... Lånet er "hans" da vi bare var i startfasen i forholdet da han kjøpte leiligheten. Han tjener ganske bra, mens jeg går på attføring. Er selvsagt med på å betale maten og andre ting som må kjøpes inn til husstanden.

Vi har funnet ut det at hvs jeg skal være med på de andre faste utgiftene utenom lånet, kommer det til å gå opp i opp ift hvordan vi gjør det nå.

Den dagen jeg kommer i jobb blir det vel litt annerledes, så da blir jeg vel med på de faste utgiftene. Kanskje ikke 50/50, men blir med i allefall

[Gjest Gjest]

Veit at andre studievenninner med samboere som jobber,ikke trenger å dekke noe annet enn matutgifter.

Merker jo at de har mye mer å rutte med enn meg.

Det er nok ikke spesielt vanlig. Ingen av mine studievenninner med samboer som jobber har den ordningen. Jeg studerer og har for tiden ikke jobb ved siden av, men jeg betaler fortsatt en god del husleie og strøm.

Tja, synes ikke i utgangspunktet at det skal være noen selvfølge at han skal sponse deg. Var dere enige om å bo i denne leiligheten til denne kostnaden? I så fall synes jeg ikke du har noe å klage på. Noen annet er at mange i deres situasjon nok hadde ønsket å bidra litt dersom man hadde langt mer enn den andre, og det hadde nok jeg også gjort. Men synes ikke du kan kreve det.

Enig med deg. Det er tross alt hans penger, og de jobber han for. Ser derfor ikke helt hvorfor han skal forsørge deg i så veldig stor grad. Men jeg synes godt han kan betale litt mer enn deg.

[Rødtoppen86]

Her betaler vi ikke likt, for da hadde jeg vært fattig og han hadde hatt masse til overs. Han tjener 22.000kr etter skatt, jeg tjener litt over 13.000kr etter skatt, så han betaler litt mer, men det er stortsett fordi han har billån og stort studielån.

Jeg betaler husleie, mitt studielån, trening og mobilregning. Han betaler mat, sitt studielån, billån, mobilregning, trening og internett.

Når vi skal kjøpe noen ting til huset eller lignende, så deler vi likt, eller den ene kjøper noe den ene mnd og den andre betaler neste gang.

Jeg er veldig heldig som har en så snill samboer. Sier ofte at jeg kan betale mer, men da sier han at det trenger jeg ikke. Kan heller spare pengene og kjøpe noe til meg selv.

Siden han er så snill, så bruker jeg å kjøpe ting til han som feks spill til ps3