Pengebruk på tenåring

[Gjest Roma]

Jeg har en kollega jeg er rimelig lei av å høre på nå. Hun er enslig mor for ei jente på 15, og klager støtt og stadig over hvor dårlig råd hun har.

Mor og datter reiser gjerne på ferie to ganger i året (sommer og jul/påske), pluss at mor reiser på weekendturer 2-3 ganger til pr år uten datteren. Mor sitter i pausen på jobben og forteller om datteren som bruker såååå masse penger, det er såååå dyrt å ha en tenåring i huset. Jenta får 900 kroner i måneden i faste lommepenger. I tillegg kommer utgifter til telefon, busskort, fritidsaktiviteter, sminke, frisørtimer, hårpleieprodukter osv som er faste utgifter som mor betaler. Og jenta får ofte maset seg til mer lommepenger når hun er blakk. Dette forteller mor selv, i samme åndedrag som hun klager over at hun har så dårlig råd.

Nå før helga kjente jeg at begeret rant over. Mor fortalte at hun hadde gjort et kupp! Datteren trengtre nemlig ny vinterjakke. Hun ønsket seg en til 4000 kroner (!), og denne jakka kom på salg til kr 3000 så da kjøpte mor den til henne. 3000 kroner for en jakke til en 15-åring som forandrer smak annenhver måned... Og det fra en mor som klager over dårlig råd.

Er det bare jeg som er vant til å leve mer sparsommelig, eller er det sløsing på gang hos kollegaen min? Dette er jo ting jeg i utgangspunktet ikke har noe med, og hun må gjerne kjøpe jakker til 10.000 kroner for min del. Irritasjonsmomentet ligger i at hun samtidig klager sånn over hvor dårlig råd hun har (og at far bidrar for lite). Jeg har lyst å si til henne at hun har seg selv å takke sånn som hun pøser ut penger, bare for å slippe å høre mer klaging. Men da blir det jo utrivelig på jobben, så det kan jeg ikke.

Er det noe jeg kan si som kan få henne til å slutte å klage sånn uten at jeg gjør henne fly forbanna?

[Nabodama]

Jeg mener det først og fremst dreier seg om hva du lar deg irritere av.

Kolleger er forskjellige, og vi velger ikke selv hvem som jobber med oss. Derfor bør en heller være seg bevisst sin egen holdning og rolle til folk på jobben.

Jeg og du kan ikke bestemme hva andre vil snakke om. Denne damen vil snakke om dette, en annen kunne fint kjørt deg i senk med å prate om modellfly hele dagen. Det ville også vært irriterende.

Nei, trekk deg heller ut av situasjonen, la henne prate om det hun vil, og ikke bry deg.

Hvordan hun velger å bruke pengene sine er hennes egen sak, også om hun vil snakke om det. Jeg har også kolleger som kan irritere meg med snakket sitt, men en må bare gjøre sitt beste for å godta dem. En kan ikke legge føringer for hva andre kan snakke om, med mindre det dreier seg om helt uakseptable ting.

[Gjest ts]

Jeg kan godt høre på en som snakker om modellfly hele dagen, selv om jeg ikke er interessert i temaet selv. På samme måte kan jeg godt høre på en som beklager seg over utfordringene ved å være enslig mor. Problemet her er vel mer at personen det gjelder kommer med det jeg oppfatter som motstridende opplysninger og forventer sympati for sin situasjon. Det er ikke så enkelt å trekke seg unna en sånn situasjon når man ikke har 100 kollegaer å "velge mellom".

For å prøve å forklare det litt bedre:

- Det er greit om alt du vil prate om er baking. Men dersom du samtidig klager over at du blir syk av hvetmelet i bollene og brødene du baker hver dag pga glutenallergi, så blir det en kjip hverdag dersom jeg ikke skal kunne si at "kanskje du bør slutte med hvetemel hvis du har glutenallergi" etter å ha hørt samme leksa 100 ganger.

- Om du vil snakke om hvor dyre matvarene har blitt i det siste kan jeg gjerne diskutere det med deg. Men om du insisterer på å spise biff og fløtebakte poteter hver dag så blir det meningsløst for meg å tipse deg om billige matvarer av en annen sort.

Det er ikke sånn at jeg har intensjoner om å bestemme hva andre skal gjøre eller bruke pengene sine på. Men når folk klager over samme tema hele tiden, samtidig som de avslører at de skaper problemene sine på grunn av egne bevisste valg, så synes jeg det er slitsomt og irriterende å være deres klagemur.

[Vera Vinge]

Det er ikke sånn at jeg har intensjoner om å bestemme hva andre skal gjøre eller bruke pengene sine på. Men når folk klager over samme tema hele tiden, samtidig som de avslører at de skaper problemene sine på grunn av egne bevisste valg, så synes jeg det er slitsomt og irriterende å være deres klagemur.

Jeg kjenner til det, og det topper seg gjerne når man i tillegg får høre at man er så heldig som har god råd, når man vet at man selv sitter med student"inntekt", mens den andre er i full jobb, men forskjellen er at man selv begrenser eget forbruk. Så at det ofte handler mer om hva som går ut enn hva som kommer inn, er det vel liten tvil om.

Men man får ikke gjort noe med det, siden det ikke er naturlig å si noe, så det er bare å lukke ørene, og heller tenke at de får holde på med sin dårlige økonomiske styring.

[Gjest78]

Hva man anser som dårlig råd og ikke kommer vel an på hvem man velger å sammenligne seg med, og om man synes at man har råd til å gjøre det man har lyst til.

Jeg hadde sikkert irritert meg over noen som tenker slik som din kollega selv, men samtidig mener jeg at det blir litt feil om man ikke skal få synes at man har dårlig råd bare fordi det finnes mennesker som har mye dårligere råd. I så fall finnes det jo ingen mennesker i Norge som skal ha lov til å klage på økonomien, vi har det jo uansett bedre enn de fleste i fattigere deler av verden.

På samme måte er det lov å si au hvis man stubber tåa borti et bordbein, selv om det er mye vondere å få kuttet av hånda, eller folk som er deprimert må få lov til å være det selv om mange mennesker i verden har det mye verre.

Så jeg vil si at det er mer plagsomt at folk klager i seg selv, enn nøyaktig hva det er de klager over, det blir slitsomt å høre på i lengden uansett.

[Gjest Gjest_wanda_*]

Jeg trodde det var meg du skrev om jeg! men det er det nok ikke for jeg klager sjelden over min dårlige økonomi!

Jeg er enslig mor, riktig nok til en gutt på 15, men han er like krevende i klesveien som andre 15 åringer. Det skal være spesielle merker som jeg ikke en gang har hørt om!! Med alltid dårlig samvittighet overfor gutten, fordi jeg jobber så mye for å få endene til å møtes, så gir jeg oftere etter for press enn hva jeg har råd til! Feriepengene mine blir alltid prioritert til ferie og ikke noe annet og derfor får vi reist på ferie 1-2 ganger pr. år. Helst sydenturer med all inclusiv da det er billigst!

Det som irriterer meg er at familier med 2 inntekter klager over dårlig råd.

De kan umulig ha det verre enn en familie med 1 inntekt!

[Jade]

Jeg hadde nok ikke irritert meg så mye, men hadde nok synes det var litt "morsomt" at folk som faktisk har så god råd, klager over at de har dårlig råd ovenfor folk som faktisk har dårligere råd enn de har. Folk som bare kan drømme om de tingene hun kjøper (mens hun har "dårlig" råd).

Jeg flirer også (inni meg) over folk som klager over hvor dårlig råd de har 3/4 av måneden, som røyker som skorsteiner, drikker hver helg og shopper merkeklær som en gal på lønningsdagen.

Endret 8. desember 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Jeg hadde nok ikke irritert meg så mye, men hadde nok synes det var litt "morsomt" at folk som faktisk har så god råd, klager over at de har dårlig råd ovenfor folk som faktisk har dårligere råd enn de har. Folk som bare kan drømme om de tingene hun kjøper (mens hun har "dårlig" råd).

Jeg flirer også (inni meg) over folk som klager over hvor dårlig råd de har 3/4 av måneden, som røyker som skorsteiner, drikker hver helg og shopper merkeklær som en gal på lønningsdagen.

Helt enig med deg.

Jeg blir så utrolig provosert av mennesker som klager over dårlig råd som røyker som skorsteiner men har ikke råd til brød og melk til barna sine, de må låne penger til dette av foreldre og venner, men røyk det har de alltid råd til og en fest i helga.