Camping, litt harry?

[Gjest Gjest_anne_*]

En trådstarter her inne tok opp dette med hvilke yrker som er harry. Da kom jeg til å tenke på hvilke ferier og reisemål jeg synes er harry. Selv har jeg aldri forstått meg på camping-folk. De som vender tilbake til den samme overfylte campingplassen år etter år, der de klumper seg sammen på rekke og rad, med ca. to meters avstand mellom vognene. Der sitter de på rumpa, i sine mildt sagt ukledelige grilldresser og griller pølsene sine,gjerne med en øl i hånda. Barna leker med de andre barna, mens foreldrene sitter halvfulle og prater om sine nyinnkjøpte camping-duppeditter.

De begrunner gjerne sin fantasiløse ferieform med at dette er så sosialt. Javel, det er det nok, for de som liker å ha campingnaboene oppå seg nærmest døgnet rundt. Og gjerne for meg. Men jeg undrer meg likevel. Hva mener dere andre, er camping harry?

[Gjest Julegjest]

Synes ikke camping er noe mer eller mindre harry enn sydenferie.

Der ligger man i kø på stranda, tusler rundt i møkkete byer og spiser elendig mat.

Stort sett bare juggel-butikker og hver tredje person du møter på er enten norsk eller svensk.

Er ikke camper selv og har heller ingen ønske om å bli det.

Det mest harry er vel igrunn de som er så opptatt av å hevde seg selv,

at de glemmer at vi er forskjellige.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg synes ikke camping er harry i det hele tatt. Jeg og familien har vært mye på campingferier og synes det er utrolig artig. Jeg elsker å kjøre bil, dra til fine små campingplasser med masser av hyggelige folk, gjerne til sverige nedover vestkysten. Det er helt fantastisk nydelig natur, flotte folketommestrender og god stemning.

At campinglivet består av grilldresser og fyll er bare tull og en stereotyp fremstilling av at campinglivet faktisk er veldig sporty! Barna får mange gode venner å leke med, det er utrolig sosialt, man får se plasser en hel del mennesker aldri noensinne får sett, det er rimligere enn å leie hytte og man får så utrolig mye mer ut av ferien enn å ligge å sleske blant overvektige nordmenn og pengekåte innfødte på en full strand.

Mine campingferier er de kjekkeste feriene jeg kunne hatt, og det er bare så harry som du vil ha det til selv. velger du å stille i grilldress så er det ditt problem, andre mennesker på campingplassen vil bare le godt av deg. Det er også en side ved camping, latteren sitter løst og uansett om du kløner deg når du skal sette opp teltet så er det alltid noen rundt som vil hjelpe til. Så tar man kanskje gjerne et glass vin eller øl etterpå sammen.

Er du en einstøing og antisosial kan jeg godt skjønne at du synes et så aktivt ferieliv som å dra med campingvogn rundt i skandinavia er harry, men da vil jeg nå rynke på brynet ovenfor deg også...

[Gjest Gjest]

Camping er super harry.

[Gjest Gjest]

Camping er super harry.

....men veldig gøy

[Olive]

Jeg vil heller dø enn å reise på campingferie. Det samme gjelder charter.

[Gjest Ingeniøren]

Jeg har ikke vært på campingferie i voksen alder, men det er hvertfall ett veldig hyggelig barneminne. Idag innser jeg at økonomi var en vesentlig faktor i valg av feriemåte, men jeg hadde nå vel så flotte ferier som de som svei av mer penger på overnatting. Hva er så fantastisk med hotellrom?

Å påstå at camping er fantasiløst er skivebom, campingferie er hva du gjør det til. I utgangspunktet er tross alt campingplassen bare ett sted du kan slå opp teltet ditt eller parkere vogna.

På våre campingferier fikk jeg oppleve brevandring, fluefiske, fornøyelsesparker, kjipe museer, nydelig natur og jeg fikk sett halve Norge, i tillegg til den sosiale biten. Å fylle den obligatoriske "hva gjorde du i sommerferien"-stilen var aldri noe problem. Å dra til syden, på hytta eller ett hotell er da ikke så fantastisk fantasifullt. Hva som blir artig avgjøres av mer enn hvor og hvordan du sover.

Det morsomme er at campinglivet er driiitkult når sossen sitter med hasjen sin i gjørmebadet på Roskilde, men når en småbarnsfamilie overnatter i telt eller campingvogn er det blodharry

Får jeg barn så skal jeg definitivt ta de med på noen campingturer, selv om det ikke står for penga for min del.

[Gjest Gjest_anne_*]

Nei, jeg synes ikke camping er harry i det hele tatt. Jeg og familien har vært mye på campingferier og synes det er utrolig artig. Jeg elsker å kjøre bil, dra til fine små campingplasser med masser av hyggelige folk, gjerne til sverige nedover vestkysten. Det er helt fantastisk nydelig natur, flotte folketommestrender og god stemning.

At campinglivet består av grilldresser og fyll er bare tull og en stereotyp fremstilling av at campinglivet faktisk er veldig sporty! Barna får mange gode venner å leke med, det er utrolig sosialt, man får se plasser en hel del mennesker aldri noensinne får sett, det er rimligere enn å leie hytte og man får så utrolig mye mer ut av ferien enn å ligge å sleske blant overvektige nordmenn og pengekåte innfødte på en full strand.

Mine campingferier er de kjekkeste feriene jeg kunne hatt, og det er bare så harry som du vil ha det til selv. velger du å stille i grilldress så er det ditt problem, andre mennesker på campingplassen vil bare le godt av deg. Det er også en side ved camping, latteren sitter løst og uansett om du kløner deg når du skal sette opp teltet så er det alltid noen rundt som vil hjelpe til. Så tar man kanskje gjerne et glass vin eller øl etterpå sammen.

Er du en einstøing og antisosial kan jeg godt skjønne at du synes et så aktivt ferieliv som å dra med campingvogn rundt i skandinavia er harry, men da vil jeg nå rynke på brynet ovenfor deg også...

Nå satte jeg dette litt på spissen, for å få igang en debatt. Det er jo ikke slik at jeg tror at ALLE campingfolk går i grilldress og er fulle HELE tiden. Men det er vel ikke til å komme i fra at det ikke er en helt uvanlig stil på et slikt sted heller. Jeg har tross alt vært på noen campingplasser opp gjennom årene jeg også. Men man behøver vel ikke nødvendigvis være enstøing og antisosial (som førøvrig betyr omtrent det samme som å være psykopat)....., fordi man ikke liker å ha folk oppi maten sin, eller å ha andres skrikerunger rundt seg gjennom hele ferien...? Og hva er galt med å ville nyte ferien i fred og ro alene, eller med familien? Hvorfor er det slik status å være så veldig sosial hele tiden?

Strereotypier finnes vel i alle slags gupperinger i samfunnet, men det er nå likevel noe spesiellt på campingplasser, mener jeg.

Ellers så kan jeg si meg enig i at en horde med blekfete eller toppløse nordmenn på en tettpakket strand i syden heller ikke er noe å trakte etter, ei heller er det noe lekkert syn. Men nå var det campingen jeg ville diskutere i denne omgang.

[Phaedra]

Jeg har vokst opp med camping *hele* sommeren *hver* sommer i flere år. Vi pleide å tilbringe mange uker i danmark, men så plutselig bestemte foreldrene mine seg for at de ville reise nedover i europa og da ble det tyskland, østerriket, frankriket, benelux, italia osv. Det er en veldig stor frihet i å campe, og man har muligheten til å flytte på seg når man vil. Om vinteren campet vi på fjellet, og det er kjempekoslig å sitte inni en campingvogn mens det snør tett ute - en annen følelse enn å sitte på ei hytte, men koselig fordet

Jeg savnet camping ganske mye når jeg ble voksen, og feriene våres ble å leie hytte/hus/hotel på ett eller flere faste steder og være der i en eller to uker (f.eks.). Forloveden er ikke like vant ti camping som meg, og barna hans er definitivt ikke vant til det. Men i fjor gikk vi til innkjøp at telt og soveposer og dro med oss en tenåring og ei tiåring på tur på sørlandet, hvor det regnet og regnet og regnet. Før vi dro på denne turen hadde vi hatt 10 dager med sol på stranda i Hellas. Vet dere hva ungene ga oss tilbakemeldinger på etterpå? At det var så utrolig koselig med teltturen! Å lage mat på primus, å sitte og spille spill utover kvelden, å flytte på seg og møte nye venner (det var jo hauger av dem over alt) og at de egentlig stortrivdes med å leve så tett sammen i så mange dager.

Nå er det ikke slik at ikke Hellasturen var spennende den og, men det er helt åpenbart at camping også har noe for seg